En stor ære å være første utstiller

En av utstillerne i utstillingen «Et dukkehjem» i Fondahuset under Nora-dagene er kunstneren Ulf Nilsen (75). Et av bildene som han stiller ut er kunstverket «Fuge», som er en musikalsk betegnelse. Ulf Nilsen forteller at grunnstammen i bildet er målstemt. Det er en følelse av en ventende uro, en ventende klang av at det har skjedd noe der, det har vært noe der.

Maleriet ble valgt ut til å være med på utstillingen. Først var Nilsen usikker på om det skulle være med. Det var ikke laget opp til Nora, men det som har opptatt Ulf Nilsen mest med Et dukkehjem og Ibsen er hvor barna er. I stykket er ikke barna med på scenen. De er i andre etasjen hos en guvernante som tar vare på dem mens mamma og pappa krangler. Og skal skilles og mamma skal gå.

Ulf Nilsen intervjuet av Tore Østby

– Kunst har jo evnen til å gå utover kunstnerens egne forutsetninger eller hvorfor man gjør det man gjør. Men jeg har følt at den ladenheten og den merkelige stillheten i det verket har litt med et fravær av noe som har skjedd, så jeg følte at det var riktig å si ja til å ha med det bildet, sier kunstner Ulf Nilsen.

Frihet til å reise

I maleriet ser man at det blant annet står igjen en lekebil og en lekebåt. Båten representerer frihet til å reise.

– Det er utrolig hva man kan få ut av et verk dersom man våger å ha en dialog med det, sier 

Ulf maler store malerier. Kunstverket Fuge er 250 x 200 cm. Han ønsker å fysisk bli en del av elementene han jobber med. Dersom han skal male en realistisk stol så ønsker han å ha den i samme størrelse og at det er noe fysisk nervær.

– En gang får man ikke den fysiske evnen til å mestre store verk fordi kroppen har sitt språk. Jeg prøver så godt jeg kan å male bare store verk nå frem til jeg en dag sier at nå Ulf må du slappe av. Nå må du gå ned i mindre formater. Jeg gjør det nå også, men det jeg bruker mest tid på er disse store verkene, sier Nilsen.

Stor ære

Ulf er fornøyd med å være en av de første kunstnerne som stiller ut under Nora-dagene. I tillegg til Ulf stiller kunstnerne Elisabeth Werp og Reidun Osvik Wunderbaldinger ut sine kunstverk i Fondahuset under Nora-dagene.

– All respekt for hva Trygve og Rolf gjør. Det er en stor ære det å starte og det er viktig for Ibsen og Nora er et aktuelt tema. Dersom dette kan være en drivkraft videre til at de får dette på kartet og får mer og mer støtte for å invitere folk og lage til byen pulserende og en tankefull hendelse her på Røros så er jeg glad for det, sier Ulf Nilsen.

Ulf Nilsen (f. 1950, Trondheim) er utdannet ved Statens Kunstakademi (1973-78) og etablerte seg tidlig i fronten av denne generasjonen av norske malere.

NSR lanserer ny plan for å få de unge hjem igjen

Norske Samers Riksforbund (NSR) lanserer i dag ny politikk for å få samer til å flytte tilbake til sine hjembygder. Det skjer i form av en oppdatert hjemflyttingsplan, med planer for hvordan NSR vil skape attraktive hjemplasser. 

– Vi trenger levende samiske bygder! Den beste måten er å skape bygder som de unge vil hjem til. Dette har vi en velutviklet politikk for, som vi ønsker å følge opp i neste valgperiode om vi får tillit ved sametingsvalget, sier NSRs presidentkandidat ved sametingsvalget, Silje Karine Muotka. 

Planen har 10 punkter og omfatter temaer som bolig, skoler, barnehager, helse, treningssentre, næringsliv, infrastruktur, transport, møteplasser og politikk for primærnæringer. 

– For at de unge skal komme hjem igjen trenger de en jobb, men også et sted å bo og et godt lokalsamfunn. Derfor tenker vi helhetlig i vår tilbakeflyttingspolitikk. Vi trenger gründere som skaper jobber, muligheter for å bygge hus, gode veier, billige fly, treningssentre og tilgang til vakker og uberørt natur, sier Muotka. 

Tilflyttingsplanen fra 2021 har NSR fulgt opp på Sametinget. 

– Arbeidet vårt har blant annet bidratt til gratis barnehager i alle samiske barnehager og en bedre nasjonal boligpolitikk, avslutter Muotka. 

Her er NSRs hjemflyttingsplan: 

NSRs hjemflyttingsplan 2025: Flytt hjem, lev samisk – i levende lokalsamfunn

1. Boligdrømmen i Sápmi
Nye ordninger for nybygg og leie-til-eie-modeller gjør det mulig å flytte hjem og etablere seg i sin samiske bygd – uansett livsfase. Det skal også gis støtte til «hus for samelivet» – generasjonsboliger og hjem tilpasset vår kultur og våre næringer.

2. Skoler og barnehager med samisk kvalitet
Trygge og gode barnehager og skoler med samisk språk og innhold – også i små bygder. NSR vil sikre offentlige investeringer i skolebygg og satse på å rekruttere og beholde samisktalende ansatte.

3. Næringshager og samisk gründerskap
Vi skal etablere næringshager og tilby risikokapital, innovasjonsmidler og oppstartsveiledning. Det samiske innovasjonsfondet må på plass. Primærnæringene skal styrkes videre gjennom reindrifts- og jordbruksavtalene.

4. Helse og fellesskap – i samarbeid med kommunene
NSR vil samarbeide med kommunene om trygge helsesentre, fastlege- og jordmortjenester, eldreomsorg og psykologtilbud – med samisk språk- og kulturkompetanse. Frivillighet, kulturskoler, treningssentre og møteplasser må sikres og styrkes. Vi trenger også veterinærvakt i hele Sápmi.

5. Samiske unge skal kunne velge bygda
Gratis kulturarrangement og gode fritidstilbud skal gjøre det attraktivt å vokse opp og flytte hjem. Tilbakeflyttingsstipend og etableringsstøtte skal gjøre det mulig å satse på framtida i bygda.

6. Infrastruktur og transport i hele Sápmi
Vi krever tryggere veier, bedre og billigere flytilbud, og flere hurtigbåtavganger. Mobildekning og fibernett skal være en selvfølge i alle bygder.

7. Levende bygder med mat, fisk og natur
Vi vil sikre retten til å kjøpe fisk på kaia og støtte lokal foredling av kjøtt og fisk. Leveringsplikten må gjeninnføres og etterleves. Sápmi-vennlig friluftsliv uten vindturbiner skal vernes, og turistskatt skal komme lokalsamfunnene til gode.

8. Trygge og hetsfrie lokalsamfunn
Sápmi skal være trygt – for alle. Vi krever styrket politi- og krisesenterdekning, og innsats mot vold, overgrep, rasisme og netthets.

9. Samiske møteplasser og institusjoner – overalt
Hver bygd skal ha en trygg kulturell hånd å holde i. Vi skal etablere nye samiske møteplasser, duodjilokaler og institusjoner i alle deler av Sápmi, og sikre tilbud for dem som ønsker å ta tilbake sin identitet, språk og kultur.

10. En ny start – for folk og fellesskap
Vi vil gjøre det mulig for flere å flytte hjem. Det handler ikke bare om bygninger og veier – men om fellesskap, framtidshåp og samisk livskraft. Det skal være lett å flytte hjem – og godt å bli.

Sikring av dagraset på Øvre Storwartz

Nå skal dagraset på øvre Storwartz sikres. Klima- og miljødepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å være byggherre for rassikringen av dagraset. 

Rasområdet på Øvre Storwartz ligger innenfor statens fredede eiendommer på Røros. Området er fredet etter kulturminneloven og har verdensarvstatus. Sikringstiltaket er avgjørende for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr, og for å ivareta viktige fredete kulturmiljøer, verdensarven og friluftsverdier. 

Prosjektet skal sikre de øvre og svært grunne gruvegangene under og rundt den fredete bygningen Stigerstuggu. Dette innebærer en permanent sikring av dagraset som gikk ved Stigerstuggu i 2018, som var en videreutvikling av et dagras fra 1950-tallet.

Prosjektet skal sørge for at dagraset med nærliggende gruveganger, åpninger og rasgroper blir permanent sikret. Samtidig skal Stigerstuggu være sikret mot videre utglidning. Det skal også etableres en tilkomstvei og en avlås adgang inn i dagraset, som kan brukes til overvåking og inspeksjon av gruven.

Statsbygg har hatt god nytte av samarbeidet Rørosmuseet i dette prosjektet, forteller informasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg:

– Ansatte på museet har fungert som vår «lokale kjentmenn» og bistått oss med lokalkunnskap og historikk rundt prosjektet. De har gitt oss informasjon om hvordan de ulike områdene har utviklet seg de siste årene, og har gitt nyttige innspill til riggområder, lokale masseuttak med mer. Det er vi takknemlig for.

Statsbygg overtok forvaltningsansvaret for kobberverkseiendommen på Røros fra Klima- og miljødepartementet i 2018. Museene i Sør-Trøndelag, Rørosmuseet, har siden 2018 hatt i oppdrag fra Statsbygg å utføre tilsyn, istandsetting og vedlikehold på eiendommen etter Røros Kobberverk. Eiendommen består av 49 bygninger, gruver og 53 installasjoner tilknyttet gruvedriften. Tomtearealet er på 5500 mål, og bygningsmassen på 7700 brutto kvadratmeter. Disse er Statsbyggs første eiendom på UNESCOS verdensarvliste.

Fakta:

Oppdragsgiver: Klima- og miljødepartementet

Byggherre: Statsbygg 

Utførende: Kraft Anlegg AS

Kostnadsramme: Rundt 20 millioner kroner. 

Ferdigstillelse: Oktober 2025.