Rørosbanen får ekstra togavganger under Ski-VM

SJ Norge tilpasser togtilbudet for at så mange som mulig kan reise til og fra SkiVM i Trondheim. Dette tiltaket er en del av deres innsats for å gjøre det enklere for publikum å delta på vinterens store idrettsfest. Vi vet det er mange fra Røros som ønsker å ta toget til skiVM. Derfor har SJ Norge, i tett samarbeid med Jernbanedirektoratet, justert
togtilbudet for å gi smidigere reiser mellom Røros og vertsbyen, står det i en pressemelding fra SJ Norge.

-Vi ønsker å bidra til at Ski-VM blir en minnerik opplevelse for alle, og endringene
gjør det enklere og mer fleksibelt å delta for alle som oppholder seg i Røros, sier
Randi Ness, direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i SJ Norge.

Fra Røros er det satt opp en ekstra avgang på søndag klokken fem over halv åtte til
Trondheim, for de som ønsker å ankomme vertsbyen kvart over ti. Fra Trondheim S
er det satt opp en senere avgang klokken ti på halv ti på kvelden for å gi publikum
god tid til å nyte hele programmet i Granåsen og medaljeseremoni på torget, uten å
bekymre seg for hjemreisen. Denne avgangen går på hverdager, lørdager og
søndager.

– Vi tror at disse tilpasninger kommer til å gi merverdi for våre kunder som ønsker å
delta på Ski-VM uten å overnatte i byen, konkluderer Ness.

Effektiv transport fra Trondheim S til Granåsen
SJ Norge og AtB samarbeider for å gi alle som kommer til Trondheim en sømløs
reiseopplevelse. Fra toget på Trondheim S er det kun en kort spasertur til sentrum
hvor skyttelbussene går til Granåsen, med hyppige avganger.

Førjulsgave til Ungdommens Hus

Ungdommens Hus Røros har fått en hyggelig førjulsgave fra Rørosbanken. På Næringskonferansen til banken fikk Ungdommens Hus 1000 kroner per foredrag. Dermed ble det 15 000 kroner til Ungdommens Hus. Pengene skal brukes på julebord til ungdommer fra 8. trinn og oppover. Julebordet skal være 18. desember i samarbeid med Ungdomsrådet i Røros kommune. På årets julebord blir det servert tapas og julemat fra Bakeriet på Røros. Julebordet er gratis for Ungdommens Hus sine medlemmer.

Ungdommens Hus hadde julebord i fjor også. Avdelingsleder ved Ungdommens Hus Røros, Ove Testad, forteller at det var en kjempefin kveld for ungdommen. Null stress, god mat, julemusikk, dempet lyssetting, bare god stemning.

– Det hadde vi lyst til å gjøre i år også. Det gikk jo en snakkis i fjor at det burde vi gjøre i år også, men det er noe med budsjett og penger som gjør at det ikke er det vi prioriterer først. Men så kom jo fantastiske Rørosbanken på banen og da ordnet det seg i år også. Så jeg håper at det blir en tradisjon at vi kan arrangere julebord med litt god mat og god stemning hvert år, sier Ove Testad.

Inkludering

– Vi tenker at Ungdommens Hus er kanskje den viktigste arenaen for mangfold blant ungdom på Røros. Det er viktig for oss å støtte opp under. Nå er inkludering et stort tema på Næringskonferansen så det henger naturlig sammen, sier Silje Rønning som er rådgiver for virksomhetsstøtte i Rørosbanken.

Silje synes det er bare hyggelig å gi ei slik førjulsgave.

– Det er kjempeviktig at Ungdommens Hus har et godt tilbud og det er i alles interesse at ungdommen trives og har en plass å møtes, sier Silje.

Rørosbanken har fokus på ungdom for tiden. Det tror Silje kommer til å komme tydeligere frem i 2025, at de har mye mer fokus på ungdommen. Det er ungdommen som er fremtiden, så det er viktig.

Positivt

En av ungdommene som skal på julebordet er leder for Ungdomsrådet på Røros, Jacob Dille. Han gleder seg til julebordet. Han synes det er et fint tiltak for å skape inkludering og vise at det er en plass å komme til og skape litt julestemning. Et bra tiltak.

Jacob var med på julebordet i fjor også. Han forteller at det var bra. Det føltes fint å komme i gang med et slikt prosjekt, og se ungdom i forskjellig alder være der. Det var absolutt positivt, så det ser han frem til å gjenta.

Dyrtid

Vi er inne i ei dyrtid, derfor er det kanskje ekstra viktig å arrangere et julebord for ungdommen i år.

– Det er jo ikke en selvfølge at alle får oppleve et slikt bedre måltid. Renta går opp, økonomien er svak rundt omkring, så det er ikke en selvfølge at alle barn får ribbe, pinnekjøtt og god mat og den opplevelsen. Jeg tror det er veldig viktig at vi har lavterskeltilbudet. At det er gratis for ungdom. Og at vi må få til det. Berger det julen for en så er det verdt alt. Det hadde vi ikke fått til uten de pengene vi fikk nå. Takk Rørosbanken, sier Haldor Bromstad som er barne- og ungdomsarbeider ved Ungdommens Hus Røros.

Plass til alle

På julebordet er det i utgangspunktet plass til 50 ungdommer, men blir de 55 eller flere så blir det plass til dem også.

Verket Røros låner bort stoler og bord gratis til julebordet. Vaktmesterne i kommunen henter bord og stoler. Det setter Ungdommens Hus stor pris på.

– Det er mye som skal på plass for å skape gode opplevelser. Vi sier takk til alle som har bidratt til at dette blir nok en realitet i år også, sier Ove. Han håper at julebordet blir en tradisjon.

Det beste som finnes er å være nisse

Under hele julemarkedet på Røros var det mange nisser å se, ikke bare i bakgårdene, men også i gatene. To nisser er fast innslag under markedet, og det er Rolf Feragen og Arve Solbakken. Markedsgjestene satte stor pris på de to nissenes ablegøyer. Nissene stortrivdes med oppgaven, og anbefaler alle å prøve seg som nisse.

To nisser intervjuet av Tore Østby.

Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2024 er ute

Pressemelding fra Rørosmuseet:

For alle som er interessert i røroshistorien, er Fjell-Folk / Vaerien Almetjh et skattekammer av spennende kunnskap. Nå er den 48. utgaven endelig ute!

I årets utgave kan du blant annet lese om følgende:

Det er i år 50 år siden Sølendet naturreservat ble etablert, og årboka har i den sammenheng en artikkel om Sølendet og utmarksslåtten som har foregått der over mange hundre år. Artikkelen er skrevet av geograf Kristine Fjordheim som blant annet ved hjelp av pollenanalyser har forska farm ny kunnskap om historia til Sølendet. At slåttetradisjonen her strekker seg tilbake til omkring 1030 vil kanskje overraske mange.

En annen bruk av utmarka var utnyttinga av torvmyrene. I Verkenstorva nord for Kvernengan drev Røros Kobberverk storstilt produksjon av brenntorv. Hvorfor og hvordan dette kom i stand skriver Arne Indseth om.

Et mørkt kapittel i vår historie behandles av Håkon Hermanstrand i artikkelen om bortsetting av samiske barn i rørosområdet i perioden 1860 til 1883. Dette var et forsøk som hadde som uttrykt formål å fornorske de samiske barna, og ble gjennomført av Røros fattigstyre med økonomisk støttet fra Storting og regjering.

Det er i 2024 90 år siden Røros opplevde den verste vårflommen på 1900-tallet. Store deler av distriktet ble hardt rammet og i Røros sentrum sørget Hitterelva for store skader. Ingeborg Anna A. Ødegaard ved Rørosmuseet, beskriver flommens herjinger i maidagene 1934.

Sophie Gjesdal Noach, bygningsantikvar ved Rørosmuseet, har skrevet om historia til steinhuset på Nedre Storwartz, som de fleste kjenner som «smia på nedre». Men huset var kanskje ikke bare ei smie? Husets historikk fra 1840-tallet og framover kan følges i denne artikkelen.

I anledning av at Vinterfestspill i Bergstaden markerte sitt 25-årsjubileum i 2024, har mangeårig festspillsjef og styremedlem Aud Selboe skrevet om festspillets oppstart og utvikling.

Gården i Mølmannsdalen ble slutten av 1600-tallet bygd opp til et barokkanlegg med hageterrasser av kobberverkets direktør Henning Irgens. Hageanleggets historie og mulige rekonstruksjon er behandlet i en artikkel av arkitekt Ingeborg Ørbæk.

Mary Barthelemy forteller historia om kølkjører og dikter Ole Svendsen Vangen fra Vingelen, og Truls Gjestland gir oss et lite innblikk i hvordan arbeidslivet på Storwartz kunne arte seg under 2. verdenskrig.

Fjell-Folk/Vaerien Almetjh ble første gang utgitt i 1976, og har vært en fast årlig utgivelse siden den gang. Årets utgave er nummer 48 i serien.

Fjell-Folk kan kjøpes i museumsbutikken på Rørosmuseet Smelthytta og på Norli Amneus Røros.