Gir ut debutplate på sørsamisk og engelsk

I vår gikk Cecilia Dyrøy til topps i Sami Grand Prix. Hun er også kjent som artisten bycecilia. Tiden etter seieren i Sami Grand Prix har vært hektisk for Cecilia. Nå jobber hun både med debutalbum og turnéplaner. Mye av tiden har blitt brukt til å skrive ny musikk. Og hun planlegger for turneen hun skal ut på neste år. Da skal hun ut på en mini turne. Cecilia synes det blir spennende å spille ute det som hun har produsert de siste månedene. Debutplaten kommer i løpet av 2025.

På debutplaten kombinerer Cecilia samisk og engelsk i sangene. Det er to grunner til at hun bruker sørsamisk og engelsk. Det ene er språkutfordringen hun sitter på med at hun foreløpig ikke skriver sørsamisk på egen hånd, men det er målet hennes. Samtidig tror hun at å kombinere de to språkene inviterer også de som ikke snakker sørsamisk inn i låtene, og får formidlet hva hennes musikk handler om.

– Det er sørsamisk som er hjertespråket mitt som jeg har lyst til å fokusere på, sier Cecilia Dyrøy. Hun synes det er en uvirkelig følelse å jobbe med debutplaten, men samtidig kjenner hun at hun sitter på mange tanker og ideer som hun har lyst til å få med på plate.

– Det blir spennende. Det er en prosess, sier Cecilia.

Seieren i Sami Grand Prix har egentlig betydd alt for debutplaten.

– Uten Sami Grand Prix hadde jeg nok ikke tord å begitt meg ut på en sørsamisk karriere. Det har absolutt gitt meg et spark bak, og den motivasjonen. Og så klart selvtillitten på at man klarer å bruke det sørsamiske språket i musikk ut ifra det ståstedet jeg hadde språkmessig. Jeg bruker musikken til å ta tilbake språket mitt, sier Cecilia.

Cecilia har begynt å slippe låter til debutalbumet. 24. oktober kom lehtseles (Oh, Love)

Her kan du høre lehtseles (Oh, Love) i ekstern lenke

Skal ut av ROBEK

Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås beskrev en krevende situasjon for kommuneøkonomien, og oppfordret til forsiktighet. Formannskapet er i gang med behandlingen av handlings- og økonomiplan for årene 2025-2028 og budsjett for 2025. Handlingsrommet er svært begrenset. 2 års merforbruk, sammen med flere år med store investeringer, kommer i tillegg til at Norge generelt er inne i en periode med dårlig kommuneøkonomi.

Ekstrabevilgningene som er foreslått i neste års statsbudsjett er ikke tilstrekkelig til å få et balansert budsjett i havn, uten kutt i tjenester. De 4,5 ekstra millionene Røros kommune ligger an til å få, gjør at kommunedirektøren har lagt fram et budsjettforslag som ikke innebærer brudd på lærenormen i skolene.

Budsjettforslaget som ligger på bordet innebærer kutt i samtlige av kommunens virksomhetsområder. En del av inntektene er bundet opp i interkommunalt samarbeid, og det er ikke ensidige kutt fra de samarbeidende kommunene mulig. Det er lagt fram et forslag til handlings- og økonomiplan for årene 2025-2028 og budsjett for 2025, der barn og unge er forholdsvis skjermet.

Åpningstidene ved Ungdommens hus opprettholdes på dagens nivå. Det ligger inne en reduksjon i tilskudd til arrangementer og frivillige organisasjoner. I andre enden av aldersspekteret, opprettholdes dagsenteret på Øverhagaen på dagens nivå.

Det mest iøynefallende i både budsjettet og handlings- og økonomiplanene er historisk lavt investeringsnivå. Verd å merke seg er også at flere kommunale avgifter går ned. Dette gjelder tjenster på selkostområdet. Agviftene går ned på grunn av at kostnadene de skal dekke, er redusert.

Det er i kommunestyret striden om budsjett og handlingsplanen kommer til å stå. Etter behandlingen i Formannskapet, kan det tyde på få store konflikter og nokså samstemte partier med lite handlingsrom. Flere av politikerne som tok ordet i formannskapet i dag roste budsjettprosessen.

Redusert brøyting i Røros

Formannskapet har i dag sluttet seg til kommunedirektørens forslag til ny norm for vinterbrøyting. Endringen gir redusert overtidsbruk og avspaseringstimer, mer forutsigbare arbeidsdager for medarbeidere. Det gir sparte kostnader på drivstoff og slitasje på utstyr og kjøretøy. Det fører også til at det blir redusert fremkommelighet, og at noen veier der det ikke er fastboende blir vinterstengt. Bakgrunnen for at dette kommer opp nå, er dårlig kommuneøkonomi.

For Røros kommune utgjør brøytekostnader opp mot 90% av veibudsjettet.

Kommunedirektøren fikk i oppdrag av formannskapsmøte i august å utrede effekter
innsparingspotensial på flere områder med anbudsutsetting. Blant de det var ønsket å se
på var veivedlikehold, herunder brøyting og løpende vedlikehold.

I arbeidet med utredningen ble det tatt kontakt med sammenlignbare kommuner i størrelse
og veinett. Oppdal og Midtre Gauldal er kommuner som kjøper veivedlikeholdstjenester som
det var naturlig å sammenligne oss med. Under gjennomgangen av praksisen kom det fram at kommunene hadde helt ulik tilnærming til standarder og normer for brøyting.I presentasjon av utredningen på dialogkonferansen 30. september ble det opplyst at Røros
har et særlig høyt servicenivå og en veldig lav terskel for å ut å brøyte i forhold til de andre
kommunene. Til tross for dette brukes det mindre kroner per km vei i Røros enn i andre kommuner.

Ny runde for reguleringsplan

Nå legges reguleringplanen for Ysterhagaen barnehage ut på ny høring. Reguleringsplanen ble vedtatt 20. juni i år, men dette vedtaket er opphevet av Statsforvalteren. Begrunnelsen for opphevingen er at de helsemessige konsekvensene for beboere ved TFF ikke har vært grundig nok utredet i planprosessen.

Det er gjort noen justeringer før planen nå behandles på nytt. Neste steg er at planen legges ut på begrenset høring.

Kommunedirektøren har etter Statsforvalterens vedtak, oversendt saken til
kommuneoverlegen og bedt om en medisinfaglig vurdering av de planlagte tiltakenes
konsekvens for berørte ved TFF. Endringene berører noen av naboene, som går det nye forslaget på høring. Høringen sendes også til til Statsforvalteren og fylkeskommunen i Trøndelag.

Det er så langt uklart når plarbeidet på området vil være sluttført. Etter høringsrunden vil planen bli behandlet politisk, og sluttbehandling i kommunen skjer i kommunestyret. Planen er også avhengig av at Statsforvalteren anser at endringene er tilstrekkellig.

I formannskapet i dag ble det vedtatt å legge plansaken ut på begrenset høring.

Strid om ombygging av sommerfjøs

Planutvalget i Røros kommune sa i dag ja til ombygging av et seterfjøs til aneks med fem mot en stemme. Søknaden ble først avslått av administrasjonen. Søknaden omfatter bruksendring og ombygging. Det er planlagt ny grunnmur, ny takkonstruksjon med torvtak, nye og større vinduer,
etablering av ildsted og pipe samt nytt reisverk utover eksisterende tømmerkasse.

Henrik Grønn (Ap) foreslo at Røros kommune skulle snu konklusjonen og si ja til ombygging. Han argumenterte for vern gjennom bruk, og at tiltaket vil innebære en forbedring av bygget og at det settes en stopper for forfall. Grønn fikk støtte for dette fra Høyres Kjell Magnus Krog. Christian Elgaaen signaliserte at han ville støtte innstillingen om å avslå søknaden. Han mente ombyggingen var for omfattende. Administrasjonen signaliserte at en søknad om et frittstående aneks ville vært mye enklere å innvilge.

Seterfjøset skal være oppført i 1925. Seterfjøset består av et husdyrrom i laftet tømmer og et
tilbygg i bindingsverk. Setervollen ligger innenfor verdensarvområdet Røros bergstad og
cirkumferensen. Setervollen og den gjenværende seterbebyggelsen er viktige komponenter
innenfor verdensarvområdet, og særlig den delen som knytter seg til jordbrukets
kulturlandskap rundt bergstaden. Bebyggelsen på eiendommen har totalt et bebygd areal på 243 kvadratmeter.Sist godkjente tegninger på seterbygningen viser et bebygd areal på 75,5 kvm og bruksareal på 67,7 kvm. Fjøset som søkes bruksendret, har et bebygd areal på 44 kvm.