Dag: 13. september 2024

Stor jubileumsutstilling

av

Kunst & Kaos fyller 10 år i 2024. Jubileet blir markert i helga med åpning av jubileumsutstillingen Røros-Høst 2024 på lørdag 14. september. På utstillingen er det verker av 22 kunstnere.

Ansiktsløftning

Kunst & Kaos benyttet anledningen til å ta en ansiktsløftning og fått laget ny visuell profil med blant annet ny logo og litt justert rødfarge. Nytt skilt er nettopp kommet på plass utenfor lokalene til galleriet i Mørkstugata.

Jubileumsutstilling

Røros Høst 2024 er tittelen på jubileumsutstillingen til Kunst & Kaos. Sigrid M. Jansen i Kunst & Kaos forteller at dette er årets største kunstutstilling i Midt-Norge dersom man holder Trondheim by utenfor. Kunst & Kaos har sine egne lokaler og i tillegg har de leid ekstra utstillingslokaler rett overfor gata, dermed blir det utstilling i to gamle og helt spesielt særegne bygårder på Røros.

Montering

Rørosnytt var på besøk hos Kunst & Kaos torsdags morgen.

– Det er mye montering som foregår i hodet akkurat nå. Det er klart det er utfordrende å skal kuratere 22 kunstnere med ulike utrykk og matrialbruk. Ja, det er utfordrende, men utrolig gøy. Vi har jo valgt de her med omhu. Det har vi. Utvalget er spesielt. Det er det. Jeg tror alle som kommer vil få en veldig veldig god opplevelse. Det er det vi satser på, sier Ellen Kristine Klemmetvold i Kunst & Kaos.

Kunstfagligråd

Kunst & Kaos har et kunstfaglig råd som består av Cathrine Hovdahl Vik fra Kjøpmannsgata Ung Kunst og Maria Sundby som er kunstner i Oslo i tillegg til Sigrid og Ellen Kristine. Det er dette kunstfagligerådet som har plukket ut hvilke 22 kunstnere som er med på utstillingen.

Røros Høst 2024 innholder tekstil, maleri, trykk, skulptur, ting som henger ned fra veggen, ting som henger på veggen, ting som står på gulvet, det er til og med ting som blåser seg opp og blåser seg ned. Før utstillingsåpningen har Sigrid og Ellen Kristine en stor jobb med å få dette til å henge godt sammen i de to ulike lokalene som de har.

-Vi håper skikkelig mange har lyst til å komme både på åpningen på lørdag, men også i ukene fremover. For utstillingen blir stående til 5. oktober. Det er åpent hver eneste dag. Og hver dag har vi også omvisninger som man kan være med på, hvor man blir tatt med i disse to bygårdene og virkelig får formidlet kunsten og verkene. Så det er mulighet i tre uker fremover å komme til Røros, bli med på omvisning og få en nær og variert kunstopplevelse, sier Sigrid M. Jansen.

Stor utstilling

Røros Høst 2024 er en stor utstilling. Det er over et år siden Sigrid og Ellen Kristine begynte å jobbe med den. Den seriøse planleggingen med utstillingen startet i fjor vår. Underveis har det ballet litt på seg, og utvalget har kommet til underveis. Utstillingen inneholder både kunstnere som Kunst & Kaos har formidlet før, men også noen helt ferske for Kunst & Kaos.

– Det er alltid spennende å bli kjent med nye kunstnere. Vårt ønske er jo å jobbe tett med kunstnere, formidle direkte for kunstnere, sier Ellen Kristine.

Det er flere kunstnere i utstillingen som aldri før har stilt ut på Røros, som stiller ut på Røros for aller første gang. Og det er en god del verk i utstillingen som aldri før er vist for publikum. Det er verk der som er vist andre steder i Norge før, men mange verk er helt nye. Derfor blir det muligheter for å oppleve mange ting man ikke har opplevd før.

Kunst & Kaos i jubileumsåret. Foto: Tove Østby

Røros kommune har pengene, men bruker dem feil

av

Leserinnlegg av Arne M. Grådal

Overskriften er et sitat fra statsforvalterens representant slik det ble referert i pressen etter besøk i kommunen.Uten å ha innsikt ut over pressens jevnlige reportasjer så deler jeg denne, etter min mening, treffende beskrivelsen.  Dette underbygger jeg blant annet med snarvisitten innom ROBEK for få år siden.  Jeg tror økonomisk handlingsrom  var årsaken til rask friskmelding av økonomien.

Nå gjentar historien seg, men med større alvor og konsekvenser.  Da undrer jeg om politikere og administrasjon ikke evner  å lære av begåtte feil/prioriteringer? 

Det er liten hjelp i å dvele ved tidligere prioriteringer, men fra tiden før Øverhagaen ble bygget «gikk praten» om dette var en riktig prioritering.  Jeg spurte en tidligere lokalpolitiker hva han mente om riving av sykehjemmet. «Dem (kommunen) ska  nå rive likast bygget dem har» var svaret. Så får vi bare håpe at ettertiden vil vise at Øverhagaen var riktig satsing. Bortfall av støtten til frivilligsentralen p.g.a oversett søknadsfrist og ca 500000 tapt, ble forbigått i stillhet! Hvilken sektor måtte «blø» for å sikre videre drift? Jeg fristes å minne om et gammelt ordtak «jo flere kokker, jo mere søl». (beløpet tilsvarer eiendomsskatt fra ca 50 huseiere!) I lederen i Fjell-ljom 22.august påpekes antall lederstillinger i kommunen, mer enn 50 personer, som ikke vurderes i foreslåtte innsparinger. Dette er formentlig resultatet av politisk vedtatt «flat lederstruktur», men til hvilken pris?  Vi bor tross alt i en kommune med ca. 5600 innbyggere.  En kan undre om det er en måte å få høyere lønn til en eksklusiv gruppe. Her må politikerne i posisjon bokstavelig «brette opp armene» og få endringer. Oppsigelser  må vurderes, men vil tro flere av disse lederne har relevant utdannelse for å jobbe «på gulvet» hvor det til enhver tid er underbemannet. (leser at Tromsø kommune må si opp 150) De fleste lederoppgavene kan samles på få personer og i egenskap av høyere lønn kan vedkommende fortsatt ivareta oppgaver som naturlig tilhører fagområdet.  

I Retten 27.august leser jeg om ordførerens foreslåtte innsparingstiltak.  Det blir for meg på grensen til patetisk når jeg vet opposisjonen tidligere har foreslåt tiltak som at 

FIAS overtar renovasjonen og det kommunale verkstedet opphører. Først nå når pengekassa bokstavelig er tom så innser politikerne i posisjon at de må vurdere å vike for prinsipper til fordel for økonomi. En kan si «bedre sent enn aldri», men jeg blir indignert når slike forslag ikke er blitt lyttet til tidligere.  Hva har det nye, flotte verkstedet i beredskapssenteret kostet? Jeg tror ikke det finnes sammenlignbare kommuner som drifter eget verksted! Verkstedet burde vært nedlagt tidligere og selvfølgelig før det ble bygget nytt.  Privatisering av vaktmestertjenester og anbud på  vedlikehold av veier bør absolutt vurderes. Og jeg tilføyer privatisering av kommunale veier (Korsjøveien var tidligere privat)

I Fjell-Ljom 4.juli er det intervju med venstres P. A. Gjelsvik og ordfører der Gjelsvik nevner helseplattformen som en av flere årsaker til at kommunen igjen ble ROBEK. Ordfører tilbakeviser innføring av helseplattformen som medvirkende og framholder pensjonskostnader, vikarbruk og finanskostnader som hovedårsaker. Spesielt i helsefaglige spørsmål ville AP/SV være tjent med å lytte mer til Gjelsvik.  Med all støyen rundt helseplattformen kunne i det minste ordfører   

gi en liten «flik av innrømmelse» av at  innføring var forhastet. Her er vel viktigst å være lojal  til Trøndelag AP  sitt prosjekt!

Dager før statsforvalterens inngripen ble det besluttet låneopptak på ytterligere 73 mill til barnehage og legesenter.  Slik situasjonen er nå så bør en privat utbygger gis mulighet til bygg og drift av Ysterhagaen barnehage.  Alternativt privat utbygger hvor kommunen er leier og driver.  Jeg tror statsforvalter med tilbakevirkende kraft midlertidig må stoppe dette lånet.  Inntil videre trengs låne- og renteutgiftene for om mulig å unngå og stenge ned sykehjemsavdeling og dekke løpende utgifter til drift. 

Os og Holtålen sliter også med økonomien, men jeg registrerer tross alt bestrebelser på vesentlig mer nøktern drift enn her på Røros.  Eller sagt på en annen måte så «får de mer ut av pengene». Før Røros får økonomien under kontroll  kan vi glemme at Os og Holtålen frivillig vil slå seg sammen med Røros. 

Avslutter med en oppfordring til medborgere i Røros om å engasjere seg.  At kommunen har pengene, men bruker dem feil, er alvorlig. Det krever kursendring både politisk og administrativt, men uten engasjement frykter jeg «AP/SV-skuta» er lite villig til å endre kurs så det monner. 

Røros, 13.sept.  Arne M. Grådal

Ny konsert i Musikklåven

av

På søndagskvelden 15.september er det klart for en ny konsert i Musikklåven Røros. Det er Enok Monk som kommer på besøk for å holde konsert. Trond Wiger og Erlend Smalås har spilt sammen siden 2008 i den akustiske hip-hop-kvartetten Børeks firo. Som duo har Trond og Erlend opptrått i Nye Hjorten konsertserie, på Kunstfest Rotvoll 2022 og i Trøndelag fylkes 80-årsmarkering av Arve Tellefsen.

– På søndag blir det en ganske spesiell konsert i låven når vi får besøk av  Trond Wiger og Erlend Smalås i låven på Sundet. Høyt nivå med andre ord, sier driver av Musikklåven Røros, Rune Aalberg Alstad.

Musikklåven Røros er en gammel og sjelfull tømmerlåve på Sundhaugen Gård på Sundet, beliggende rett utenfor Røros sentrum og med en over 200 år gammel historie: 19. juni 1820 ble eiendommen skilt ut fra gården Sundet Søndre og fire år etter solgt for 320 spesidaler, i følge Rørosboka, Bind 3. Her tilbys det nå ulike kulturrelaterte tilbud for Røros´  befolkning og tilreisende.

Kulturkommune under press

av

I årevis har Røros kommune vært kåret til kulturkommune nr. 1 i Norge av Østlandsforskning. I fjor falt Røros ned til andreplass bak Oslo. Nå kan det gå mot ytterligere fall på listen. Kultursektoren i Røros kommune under press, på grunn av kommuneøkonomien. Budsjettene skal kuttes med mellom 20 og 25 millioner kroner, og fler kulturaktiviteter kan stå for fall.

Kultursektoren betaler nærmere 15 millioner kroner i husleie til Storstuggu, Verket og biblioteket/Frivillighetssentralen. Politikerne vil ha reforhandling av husleieavtaler, men det er inngått bindende husleieavtaler, og det blir en krevende prosess. Det må andre kutt til, og det snakkes blant annet om nedleggelse av den kommunale kinoen, og kutt i tilskudd til kulturlivet.

Morten Tøndel intervjuet av Tore Østby

Freder lærertetthet mot kutt

av

Heller ikke i dagens Formannskap fant ordfører Christian Elgaaen og de andre formannskapsmedlemmene ingen mirakelkur. Sparebehovet er stort, og spareforslagene få. Det som har vært omtalt som et mulighetsrom, er i ferd med å utvikle seg til et umulighetsrom. På møtet i går ble lærertetthet og spes. ped. fredet mot kutt.

Røros kommune er på ROBEK-lista, og det overskygger det meste i kommunal planlegging. I normale økonomiprosesser snakkes det mye om mulighetsrommet. Administrasjon og politikere leter etter de gode tiltakene som er mulig å gjennomføre innenfor de økonomiske rammene. Blant annet fordi det er gjort vedtak, som går utenfor det som var det reelle mulighetsrommet, står kommunen foran en hestekur nå. Det er etablert et umulighetsrom, der Statsforvalteren har ansvaret for å bestemme grensene.

I Formannskapet i dag søkte politikerne å finne potensielle innsparings- og/eller inntjeningstiltak. Kommunestyret har bedt formannskapet sluttføre arbeidet i forbindelse med dialogkonferanse 2, og at anbefalingene tas med inn i videre arbeid med handlings- og økonomiplan. Denne saken vil brukes til å samle dokumenter og vedtak som gjelder denne prosessen.

Budsjettbehandlingen i Røros kommune gjennomføres med flere dialogkonferanser, der politikerne, på bakgrunn av informasjon fra administrasjonen, både fremmer forslag og gjør vedtak.

Før dagens møte, hadde politikerne vedtatt å utrede privatisering på flere områder i teknisk sektor. Samtidig er kommunen i en prosess med å avprivatisere i helsesektoren, der bruk av vikarbyråer har gitt store kostnader.

Redusert åpningstid ved servicetorg er så langt det eneste tiltaket politikerne signaliserer at det vil slutte seg til. Politikerne er skeptiske til å redusere bemanning i skolene. Forslagene som er oppe, er å ikke gi rettighetsfestet spesialpedagogikk, og gå under den lovbestemte lærernormen. Det er i dag mange kommuner som ikke oppfyller lærernormen. Formannskapet har nå fredet disse områdene mot kutt.

Det ligger på bordet et forslag om å legge ned en hel fast avdeling i Gjøsvika. Nå er det sju personer, som er vurdert å ha behov for sykehjemsplass på venteliste i Røros kommune. Et forslag er å ikke ansette kommunepsykolog. Dette er et sparetiltak, som i realiteten allerede ligger inne i regnskapet, som har utløst plass på ROBEK. Det er ikke ansatt noen kommunepsykolog i dag.

Andre forslag, som fortsatt er i spill, er å avslutte utkjøring av mat i hjemmetjenesten, og legge ned nattevaktene knyttet til trygghetsalarmer.

Vil ha ekstern gjennomgang av kommuneadministrasjonen

av

Opposisjonsleder Kjell Magnus Krog tar til orde for en ekstern gjennomgang av administrasjonen i Røros kommune. Krog tror det er nødvendig å slanke administrasjonen for å få kommunen av ROBEK-lista. Robek-kommunen står foran en hestekur, og i formannskapsmøtet i går kom det ikke forslag på bordet, som strekker til.

I prosessen har den ene sektoren etter den andre lagt fram informasjon om sin virksomhet, og påpekt punkter der det er mulig å spare. I formannskapsmøtet i går var det kultur- og sentraladministrasjonen som kom med sine redegjørelser. Mens kultur, i likhet med de andre sektorene som har vært under lupen, la fram flere mulige sparetiltak, var konklusjonen til Sentraladministrasjonen langt på vei at der kan det ikke spares. Nå vil Høyre ha en ekstern gjennomgang av organisasjonen. Gruppeleder Kjell Magnus Krog vil ha konkrete forslag på bordet.

Kjell Magnus Krog intervjuet av Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.