Elden er musikk med teater

I år fyller Stiftelsen Elden 30 år, og jubileet skal markeres med mange aktiviteter spredd utover året. Innen Elden-musikken skjer det mye i jubileumsåret.

– Elden er jo først og fremst musikk med teater ikke teater med musikk, sier daglig leder for Elden Siri Gellein.

I 1996 ble det laget ei plate med fem låter fra oppsetningene i 1994 og 1996. Det var et eksklusivt lite CD opplag. Det er nå lagt ut på Spotify. Der kan man blant annet høre en ung Arnfinn Strømmevold synge Det brinner en eld.

Det er mange som har etterlyst musikken til Maren Bjørseth, som har hatt regien i 2022, 2023 og i sommer. Nå jobbes det med å mikse liveopptakene ifra fjorårets Elden slik at de blir tilgjengelig på Spotify før sommeren.

– Vi synes at det er litt fint fordi at i denne oppsetningen så er Peder Angel Lundquist Langen med som kaptein Mentzonius. Vi vet også at Peder Angel tok sitt eget liv tidligere i vinter. Hans Mentzonius-sang ble også avspilt i kirka under bisettelsen. Derfor synes vi det er ekstra gledelig at det er nettopp Peder Angel sin versjon av kaptein Mentzonius som blir tilgjengelig på Spotify. Jeg tror det kommer rundt 1. juni, sier Siri.

Fra før ligger hele musikkalbumet fra perioden med Catrine Telle og Skjalg Raaen, 2018 – 2021 allerede på Spotify.

-Vi synes det er stas at musikken fra Elden også blir tilgjengelig på strømmetjenester, sier Gellein.

Storband og kor

25. mai blir det Elden i storbandversjon. Da fylles Røros kirke med Røros Storband for å spille Eldenmusikk. Det vil dukke opp solister ifra tidligere oppsetninger. En av dem er Anne Fossen. Hun var med å spilte i de første Elden oppsetningene.

Det blir også Elden i korversjon. Bergstadkoret har tatt utfordringen og i inviterer i høst til kirkekonsert i november.

Da 25-årsjubileet til Elden ble feiret hadde de konserter med gamle låter og solister gjennom tidene i Thomasgaarden. Det var så fullt at folk stod ut på gata, og fikk med seg konserten. Dette skal gjentas men stedet er ikke bestemt enda. Men under Elden blir det to konserter der det skal spilles Elden-musikk gjennom 30 år.

Fondahuset skal invitere sørsamisk sanger Jon Henrik Fjällgren. Han kommer til Røros siste forestillingsdag, lørdag 3. august. Han har med seg Helge Iberg og Bendik Hofseth.

I løpet av 30 år har Elden-musikken endret seg mye. Det tror Siri Gellein kanskje er styrken i Elden-musikken. Det er sterke melodier og låtene er sterke. Slik at når man kommer inn som kunstnerisk team, regissør og musikalsk ansvarlig så har man et veldig godt utgangspunkt for hvordan man skal arrangere ut dette. Skal det være pop, folkemusikk, rock eller filmaktig slik som det er i forestillingen nå. Det handler om evnen til fornyelse, og at låtene er så sterke at man kan ha mange musikalske uttrykk i dem. Men låtene ligger der som et utgangspunkt. Og publikum kommer tilbake. Halvparten av de som sitter på tribunene har sett Elden før. De kommer tilbake for å se hva som er nytt og annerledes i år. Elden er et nyskapende spel.

Aldri mer 9. april

Kronikk av Landsrådet for Heimevernet

Nordmenn kjenner betydningen av «aldri mer 9. april». Norge skal ikke okkuperes igjen. Forsvarsviljen i hver og en av oss utgjør Norges samlede motstandskraft, og det må vi aldri glemme. Et landsdekkende Heimevern med lokalkunnskap, sivil kompetanse og militær trening utgjør et betydelig hinder for påvirkningsoperasjoner og forsøk på å skape en slik mistillit.

Verden har blitt mer uforutsigbar de senere årene. Russland har gått til en fullskala krig mot nabolandet Ukraina. Titusener er drept på slagmarken i landet mange karakteriseres som verdens kornkammer. Det ukrainske folk har valgt å stå opp mot den russiske aggressoren. Det ukrainske folkets kamp er også vår kamp. Det handler om friheten til å selv kunne velge sine ledere og sin egen fremtid.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Denne mye sitert verslinjen fra diktet «Du må ikke sove», skrevet av Arnulf Øverland, var en kraftig advarsel mot likegyldighet da det ble utgitt i 1936, bare tre år før andre verdenskrig brøt ut.

Etter at både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen sommeren 2023, la frem to omfattende offentlige utredninger som viser alvoret vi står overfor, er det på tide å igjen advare mot likegyldighet. Både forsvaret og landets samlede beredskap må styrkes, men det alene vil ikke være nok. 

Beredskap er ikke der og de, det er her og vi. Vi ser dette veldig klart i Ukraina. Det er et helt folk som i over to år har stått opp mot den brutale stormakten som har angrepet dem. Hadde ikke folket stått sammen, ville neppe Ukraina klart å stå imot.  

Norge er et lite land, og skal forsvar og beredskap fungere, er vi avhengig av at hele befolkningen mobiliserer når det kreves. Verneplikten og Heimevernet bidrar til denne mobiliseringen og Norges NATO-medlemskap er en garanti for at vi ikke står alene. Når Sverige etter 200 år, sammen med Finland, velger å slutte seg til NATO, forteller dette om alvoret i den geopolitiske situasjonen.  

Et angrep på Norge vil kunne ta mange former. Terror, angrep på våre datasystemer, forsøk på å hindre fri ferdsel i lufta eller på havet og annektering av deler av territoriet vårt, er eksempler på forskjellige former for angrep. Men, dersom noen virkelig vil ramme Norge uten å erklære krig er det å skape splid og mistillit noe av det som virkelig ville rokke ved den norske modellen. 

Når alt blir våpen, blir alt mer krevende. Når vestlige demokratiers avhengighet av f.eks. energi, mineraler, og matvarer blir brukt mot dem, er det grunn til å være våken. Men det må ikke bidra til en polarisert debatt og mistillit. For en aggressor vil det alltid være et mål å splitte befolkninger og land som kan tenkes å yte motstand som kan forhindre at aggressoren når sine målsettinger.  

Vårt åpne og tillitsbaserte samfunn kan utnyttes av de som vil oss vondt. Falske nyheter, økning i kriminalitet og voldsbruk, politikerforakt og alt som leder til usikkerhet i befolkningen vil degradere den tilliten som kjennetegner vårt samfunn. 

Et landsdekkende Heimevern med lokalkunnskap, sivil kompetanse og militær trening utgjør et betydelig hinder for påvirkningsoperasjoner og forsøk på å skape en slik mistillit. Heimevernet er forberedt på å sikre infrastruktur, avkrefte eller bekrefte informasjon, patruljere nærområder og rett og slett bidra til sikkerhet og trygghet og dermed også til at tilliten blir bevart hvis det kreves. Hvis statlige aktører utfordrer Norge gjennom å bruke virkemidler der grensene mellom fred, krise og krig blir uklare, har Heimevernet sin største styrke. Heimevernet er en fleksibel beredskapsorganisasjon som er klar til å støtte der behovet oppstår. Effektiv lokal beredskap – overalt, alltid.

Forsvaret har endret seg betydelig over flere tiår. Nå krever situasjonen at Forsvaret bygges opp. Det er derfor positivt og viktig at det er en tverrpolitisk enighet om å satse på Forsvaret.

Heimevernet har også et Landsråd med en rådsstruktur som til sammen utgjør et nettverk av nasjonal frivillig motstandskraft, hvis Norge igjen skulle bli truet. Ved en mobilisering av hele det nettverket Heimevernet og organisasjonene i landsrådet utgjør, vil Norge bli “ei hengemyr” av forsvarsvilje enhver okkupant burde holdt seg langt unna.

Heimevernet og organisasjonene som utgjør rådsstrukturen i Heimevernet sikrer at enhver som ønsker å utfordre norsk suverenitet ikke bare møter Forsvaret, men faktisk hele Norge. Verneplikten er helt sentral i denne forsvarsviljen. Verneplikten knytter Norges militærmakt, vårt sivilsamfunn og våre makthavere sammen i en treenighet som gjør oss som nasjon sterk hvis farer truer. Verneplikten sikrer at mange norske unge kvinner og menn er trent i maktanvendelse og har forståelse for beredskap, samtidig som de er en del av oss alle. 

Situasjonen nå, krever at enda flere av våre unge kvinner og menn avtjener en form for førstegangstjeneste.

Fred og frihet skal vi ikke ta for gitt. Norge som nasjon er avhengig av at hele befolkningen mobiliserer hvis det kreves. Med verneplikten i bunn, et landsdekkende Heimevern med landsrådet i ryggen og et sterkt forsvar vil vi, sammen med våre allierte, ha et svært godt utgangspunkt for å forsvare alt vi har og alt vi er. 

Det er ikke forsvaret alene som skal forsvare Norge, det er det norske folk som skal forsvare landet vårt. Aldri mer 9. april.

Av: 

Are Tomasgard, leder, Landsrådet for Heimevernet (LO)

Jon Kristiansen, nestleder, Landsrådet for Heimevernet (NHO)

Jordbærpikenes superreserve på plass

Jordbærpikene har hatt en tøff start på Røros. Den tradisjonsrike Domuskafeen ble lagt ned, og jordbærpikene har fått føle på hvordan det er å hoppe etter Wirkola.

Nå har Jordbærpikene satt sin superreserve Siv Heidi Rabben på saken. Hun har lang erfaring fra kjeden, og satser nå på å vinne kafegjestene tilbake. Hun tror erfaringen fra flere andre steder vil komme godt med.