Dag: 12. februar 2024

Pressemelding:

Samiske veivisere besøker denne uka tre videregående skoler i Trøndelag for å holde foredrag om samisk kultur og samfunnsliv. Formålet er å øke kunnskap om samer og forebygge etnisk diskriminering.

Samiske veivisere er samisk ungdom som reiser rundt på skolebesøk i hele Norge. 12.-14. februar besøker to av de samiske veiviserne, Therese Olsen (23) og Per-Henning Mathisen (25), videregående skoler på Røros, Melhus og Fosen. 

– Det blir spennende å reise i sørsamisk område. Vi skal innom plasser med mye sørsamisk historie, sier Therese Olsen. 

Viktig for å øke kunnskapsnivået

Trøndelag er en del av det tradisjonelle sørsamiske området. De samiske veiviserne ønsker å formidle om blant annet samisk historie, kulturtradisjoner, samehets og diskriminering. Ifølge Mihá-studien om unge samers psykiske helse opplever samer hets oftere enn majoritetsbefolkningen. 

– Dette er et viktig arbeid for å øke kunnskapsnivået om samisk kultur og samfunnsliv, sier samisk veiviser Per-Henning Mathisen. 

Til Fosen – for å snakke om Fosen-saken
De samiske veiviserne besøker Fosen videregående skole 14. februar. I foredragene deres formidler de om mange tematikker, deriblant Fosen-saken. Fosen-saken har skapt mye oppmerksomhet nasjonalt det siste året, grunnet det erklærte menneskerettighetsbruddet og sivile ulydighetsaksjoner knyttet til dette. 

– Dette er en sak som, for mange uten særlig kjennskap til samisk språk, kultur og historie, kan være vanskelig å forstå. Vi håper å gi et større forståelsesgrunnlag for hvorfor denne saken er en viktig kampsak i dag, understreker Per-Henning Mathisen. 

I etterkant av Fosen-aksjonene har mengden hets og diskriminering mot samer økt. Dette er blant annet noe som kommer fram i Amnesty-rapporten Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook (2023), der et av funnene er at hver fjerde kommentar på Facebook som omhandler samer er negative.

– Det er tydelig at det finnes mange negative holdninger om samer enda, og det kommer ekstra tydelig frem når samiske saker er mye i media. Derfor er det viktig for oss å kunne være med på å motvirke disse holdningene, utdyper Therese Olsen.

Stor etterspørsel 
Samiske veivisere er en statlig finansiert ordning underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet, og drives av Sámi allaskuvla/Samisk høgskole. Tilbudet er godt tilrettelagt for skoler og i tillegg gratis. De samiske veiviserne håper skolene blir fornøyde med besøket, og at dette er et tilbud flere skoler i Trøndelag ønsker å benytte seg av i fremtiden. 
Hvis man ønsker å få besøk av samiske veivisere på sin skole kan man bestille veiviserne på nettsiden: samiskeveivisere.no. 

– Det er stor etterspørsel og begrenset med kapasitet, så det er viktig å være tidlig ute med bestillinger! understreker Per-Henning.

Pressemelding fra Riksantikvaren:

Norge har over 200 verdifulle trehusmiljøer, spredt over hele landet. For 2024 har brannsikringssøknadene til Riksantikvaren økt kraftig.

– Vi har ingen kulturminner å miste. Norge er i stor grad bygget i tre, og brannsikring av våre verdifulle trehusmiljøer er viktig både lokalt og nasjonalt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

En brann er alltid dramatisk, og det gjør sterkt inntrykk. I 2023 var det mange branner i viktige trehusmiljøer, slik som i Kragerø, Levanger, Farsund, Stavanger og Bergen, samt flere branntilløp. Oppmerksomheten rundt brann det siste året kan forklare hvorfor det er satt rekord i søknadsbeløp dette året med hele 39,2 millioner fra fylkene til Riksantikvaren, mot i underkant av 23 millioner i 2023. 

Rammen for årets tilskudd har økt til 19 millioner fra fjorårets 13 millioner. Årets sum inkluderer også tilsagn på fire millioner til flerårige prosjekter som strekker seg inn i 2025.

Historien går tapt ved brann

– Det er store kulturhistoriske verdier som går tapt når kulturminner brenner, konstaterer riksantikvar Hanna Geiran. – Derfor er forebygging og gode planer for brannsikring så viktig. Brannsikringsplanene er det kommunene som må stå for, og de som har søkt om brannsikringsplaner får derfor innvilget hele summen.

For andre branntiltak får fylkeskommunene dekket 58 prosent av det de har søkt om.

– De viktigste historiene er der hvor branntilløpene ikke fikk utvikle seg, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Vi vet at varsling, deteksjon og slukkeanlegg fungerer, og det er viktig å lære av de stedene hvor riktige tiltak stoppet brannen, slik at flere kan vurdere gode tiltak.

Mange kommuner har jobbet godt med brannsikringen, som verdensarvstedet Røros, og byer med store trehusmiljøer slik som Risør, Kongsvinger og Fredrikstad. I fjor fikk blant annet steder som det freda kulturmiljøet Sogndalsstrand i Rogaland og fiskeværet Langholmen i Aure, Møre- og Romsdal tilskudd til brannsikringsplaner. 

Norge bygger i tre

Brannsikkerheten er svært varierende i gamle, tette trehusmiljøer. I verste fall kan en ødeleggende brann spre seg. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, står husene så tett at brannen lett kan smitte over til andre bygg. I Norge er ansvaret for brannsikring delt mellom eier og kommune. Se kart over de verneverdige trehusområdene.

Tre har vært det tradisjonelle byggematerialet i Norge. Ellers i Europa erstattet man i stor grad trehusbebyggelsen med mur fra 1200- og 1300 tallet. Ikke før norgeshistoriens største brannkatastrofe, brannen i Ålesund, innførte Norge generell murtvang her hjemme.

– Fra vår side kan vi komme både med gode råd og kompetanseheving i samarbeid med andre statlige myndigheter, sier Geiran, samtidig som at vi har den egne tilskuddsordningen for tette trehusmiljø. Dette er et prioritert område for oss, men mye av jobben både bør og må gjøres lokalt av de som har lokalkunnskap og eierskap.