Klokken 04.27 natt til i dag var årets vintersolverv altså tidspunktet da den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Vintersolverv er den dagen i året som har kortest periode med dagslys og lengst periode med nattemørke. Dette skyldes at det er denne dagen sola står lavest på himmelen midt på dagen.
Vintersolverv faller på 21. eller 22. desember på den nordlige halvkule. Dagene blir stadig kortere opp mot vintersolverv, og de blir lengre igjen etterpå.
Vintersolverv markerer ifølge astronomien begynnelsen på vinteren, som varer frem til vårjevndøgn.
I mange kulturer har vintersolvervet hatt en religiøs eller mytisk betydning. At det går mot lysere tider har blitt feiret med religiøse seremonier, dans og andre festiviteter. Slike aktiviteter fant trolig sted i bronsealderen i Stoneheng i England, der en siktelinje i en ring av høye steiner pekte mot soloppgangen midtsommers og solnedgangen midt på vinteren. Da denne aksen ble etablert omkring 2600 før vår tidsregning, vil den på grunn av endringer i jordaksen ikke være den samme i dag.
I førkristen tid ble det i Norden holdt en stor blotfest ved midtvinter 12. januar, som lå midt mellom vintermål og sommermål.
Med kristendommen kom en ny tidsregning. På 1300-tallet falt vintersolverv ifølge den julianske kalender på 13. desember, som ble feiret til minne om helgenen Sancta Lucia. Det var mange forestillinger knyttet til den lengste natten, som ble kalt «lussi langnatt». Hun for omkring overalt og skremte vettet av både voksne og barn. Ille ute var voksne som ikke hadde gjort arbeidet til riktig tid og barn som ikke var snille og lydige.
Kilde: Store norske leksikon