Idehus Røros AS med omsetningsvekst på 22%

Regnskapstallene fra 2022 viser en positiv utvikling for Idehus AS, med solide økonomiske resultater sammenlignet med tidligere år.

Idehus Røros AS, har offentliggjort sine regnskapstall for regnskapsåret 2022. Resultatene viser en positiv utvikling og solide økonomiske resultater sammenlignet med tidligere år.

Stein Egil Selboe ved Idehus Røros forteller at 2022 var et godt driftsår.

– En må passe på å holde tak i utgiftene, så de ikke løper fra deg. Klarer en det, er man godt på vei, sier Selboe.

Selboe legger til at de ikke har merket så mye til økte renter, utgifter eller andre samfunnsmessige faktorer, men at han ikke er overrasket om det vil komme.

– Det er en treghet i systemet, forklarer Stein Egil, – Det er omtrent som flomvannet. Det flyter opp mye noen steder, men når du kommer i enden  på Glomma tar det mange dager før det kommer. 

– Hvordan har det gått så langt i år?

– Det ser ut som vi kommer til å ha cirka samme resultater som i fjor. 

I vekst
I løpet av regnskapsåret 2022 rapporterte Idehus Røros AS en økning i driftsinntektene. Totalt oppnådde de 7 885 000 kroner i driftsinntekter, sammenlignet med 6 462 000 kroner i 2021. Dette indikerer en vekst på rundt 22% i selskapets omsetning.

I løpet av året hadde selskapet en økning i varekostnadene, som var 4 028 000 kroner i 2022 sammenlignet med 3 081 000 kroner i 2021. Lønnskostnadene var også litt lavere, med 2 043 000 kroneri 2022 sammenlignet med 2 131 000 i 2021.

Driftsresultatet for regnskapsåret 2022 viste en betydelig forbedring. Selskapet oppnådde et driftsresultat på 1 119 000 kroner, sammenlignet med 656 000 kroner i 2021. 

Idehus Røros rapporterte et resultat før skatt på 1 142 000 kroner i 2022, sammenlignet med 671 000 i 2021. Etter skatt oppnådde selskapet et årsresultat på 891 000 kroner, sammenlignet med 523 000 i 2021. 

Nattog på Rørosbanen

Varaordfører Christian Elgaaen foreslår å sette opp nattog mellom Trondheim og Oslo på Rørosbanen mens Dovrebanen er stengt.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er en alvorlig situasjon for mange i landet vårt etter ekstremværet. Dovrebanen er stengt, og dette påvirker naturlig nok transport av både gods og personer på en svært negativ måte. Heldigvis fins Rørosbanen. Her er potensialet stort for enda mer trygg og miljøvennlig transport. Banen bør elektrifiseres og rustes opp skikkelig, men akkurat her vil jeg slå et slag for nattoget.

Jeg oppfordrer SJ og jernbanemyndighetene til å sette opp nattog mellom Trondheim og Oslo på Rørosbanen mens Dovrebanen er stengt. Dette er en populær reisemåte som det burde tilrettelegges enda mer for. På sikt bør et permanent tilbud om nattog finnes på begge disse banestrekningene. Det er mange år siden nattoget forsvant fra Rørosbanen, og jeg synes det er på tide å få det tilbake. 

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros, og ordførerkandidat for Røros SV

Deler av godstrafikken flyttes til Rørosbanen

I kjølvannet av kollapsen på jernbanebrua over Lågen ved Ringebu, arbeider Bane Nor intenst for å sikre en smidig godstrafikkløsning. Nå vurderes muligheten for å flytte en del av godstrafikken til Rørosbanen, selv om det er en utfordring knyttet til kapasiteten der.

På grunn av mandagens sammenbrudd er Dovrebanen midlertidig stengt, noe som får vidtrekkende konsekvenser både for passasjertrafikken mellom Oslo og Trondheim, samt godstrafikken gjennom Gudbrandsdalen.

– Det er ingen enkle alternativer for å opprettholde togtrafikken i Gudbrandsdalen. Vi har buss for tog for passasjertrafikk, og deretter tar vi initiativ til å balansere godstrafikken på best mulig måte, sier pressevakt Olav Nordli til NTB.

Ifølge Nordli er Rørosbanen en mulighet for å transportere deler av godset, men her står vi overfor plassutfordringer. I tillegg til dette, opererer Rørosbanen på dieseldrift i motsetning til elektrisk drift på Dovrebanen, og har noe begrensede krysningsmuligheter.

Nylig ble Rørosbanen gjenåpnet for trafikk etter å ha vært midlertidig stengt på grunn av ekstremvær.

Midlertidige lokaler for Interkommunal legevakt på Røros sykehus

Fra 23. august 2023 har Interkommunal legevakt midlertidige lokaler på Røros sykehus.

Legevakten får egen ringeklokke ved hovedinngangen til sykehuset og får kontor i 1. etasje.  Adressen  er Henrik Grønns vei 24.

Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp, ring 116 117. Trenger du å komme til legevaktkontoret, avtales det på på telefon. Når du kommer, skal du vente på sykehusets felles venterom og parkere på sykehusets parkeringsplass.

Interkommunal legevakt gjelder alle som oppholder seg i Røros, Os og Holtålen kommuner, utenfor legekontorenes åpningstider.

Årsaken til at legevakten flytter inn i midlertidige lokaler er at det skal bygges nytt legesenter, og de gamle lokalene til legevakt og legesenter skal bygges om. Det er beregnet at dette vil ta cirka ett år.

Svar på Høyres lovnad om halv milliard til fylkesveiene

Førstekandidat i Røros Rødt, Stig-Arvid Leinum, kommenterer høyres forslag om å bruke en halv milliard på fylkesveiene i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Leser med stor glede at Høyre ønsker å benytte en halv milliard på fylkesveiene i Trøndelag, og staten skal bidra med en større andel av potten. Rødt har fremmet styrking av vedlikeholdet på fylkesveiene i våre alternative stats- og fylkesbudsjett. Men når Høyres alternative statsbudsjett skulle legges fram var det største kuttet i overføringene til fylkene og av det følger at det blir mindre å bruke på vei. 

Forslaget til ny Fylkesveg 30 mellom som ble fremlagt våre lokale folkevalgte hadde 75% finansiering via bompenger, noe Rødt mener er alt for høyt, og heldigvis ble dette forslaget forkastet av lokale politikere. Derimot er det jo vitterlig artig å lese at Høyre nå plutselig mener 75% bompengefinansiering er for høyt, når de selv stemte for dette i Fylkestinget.

Bompengeordningen skulle være et forsøksprosjekt, når det kom, for det rammer usolidarisk. De med minst råd kommer til å kjenne pisken mest på dette. 

Skal heller ikke glemme at ved forrige kommune og fylkesvalg var nettopp bompenger den enkeltsaken som ble frontet mest. Så til grader at et eget en-sak protestparti (Bompengepartiet) fikk massiv oppslutning.

Etterslepet på vedlikehold av vei; spesielt fylkesveier er enormt, og Rødt ønsker velkommen også Høyre med på å fronte at staten må bidra med til dette arbeidet.

Vi får bare håpe de også stemmer for det når den tid kommer, og ikke 75 % bompengefinansiering som de stemte for sist.

Godt valg!

mvh

Stig-Arvid Leinum, 1. Kandidat Rødt Røros og 12. Kandidat Fylkestingslista Rødt Trøndelag.

Vet du hva den samiske nasjonalretten er?

Er du mann, er det store sjanser for at du ikke vet det. Den yngre delen av befolkningen har heller ikke særlig peiling. Søringer bommer også. Kvinner derimot, svarer i større grad riktig.

– Vi har to nasjonaldager i Norge. Samenes nasjonaldag er 6. februar, og markeres over hele landet. Det som regnes som den samiske nasjonalretten, bidos, inngår for mange som del av feiringen. Mat er en fin inngang til andre kulturer, og vi må ta vare på det mangfoldet vi har. 

Det sier Ragnhild Kolvereid, prosjektansvarlig for reinkjøtt i MatPrat, om det som kommer frem i undersøkelsen utført av YouGov for MatPrat. Nordmenn har svart på spørsmål om reindrift, reinkjøtt og nasjonalretten, bidos. 

På spørsmål om man vet hva som er den samiske nasjonalretten, svarer 40% av kvinner ja, mens kun 29% av mennene svarer det samme. 

Det er også langt flere kvinner enn menn som faktisk plukker ut den riktige retten, bidos, på oppfølgingsspørsmål med ulike alternativer.  

– Det er ikke helt overraskende at det er flere kvinner enn menn som kjenner navnet på den tradisjonelle samiske festmaten, sier Kolvereid. 

De yngste tror de vet best, men bommer mest. Selv om de yngste i størst grad svarte at de kjenner til hva som er den samiske nasjonalretten, er det de som i minst grad har greie på dette. I aldersgruppen 18-29 har 50 % svart bidos, noe som er langt lavere enn i resten av befolkningen.  

– Vi vet at bidos blir laget og servert både i barnehager og på skoler over hele landet i forbindelse med den samiske nasjonalfeiringen. At unge voksne ikke tar med seg denne kunnskapen etter endt skolegang forteller oss at vi kanskje bør være tettere på de unge når vi formidler om norsk matkultur, sier Kolvereid. 

Søringer kan minst
49% i Midt-/Nord-Norge svarer at de vet hvilken matrett som er den samiske nasjonalretten. Og 82% av disse igjen svarer riktig på bidos blant hjulpne svaralternativer. Begge tall er langt høyere enn landsgjennomsnittet og understreker at «disse kan mest». 

Søringer, med unntak av Oslo-folk, er de som kan minst. På Sør- og Østlandet er det langt færre som vet hvilken rett som er den samiske nasjonalretten.I Oslo er det flere som svarer at de vet hva det er, og som faktisk svarer riktig.  

– Dess lenger nord man kommer, jo tettere lever man på reindrifta, så det er naturlig at de i nord vet mest. Men det er på tide av søringene skjerper seg, ler Kolvereid.  

Her er en oppskrift på Bidos:

KLAR BIDOS

Ingredienser

5 porsjoner:

1 kg reinsdyrstek

1 l vann

0,5 stk. løk

4 stk. poteter

1 bunt vårløk

2 stk. gulrot

0,5 ts salt

0,25 ts pepper

Slik gjør du

1: Skjær kjøttet i store terninger. Kok opp vann og ha i kjøttet. Kok opp på nytt og skum godt av. Tilsett løk og la bidosen trekke på svak varme en halvtimes tid. Tilsett poteter delt i 4 og gulrøtter i ringer/terninger.

2: La gryta trekke i ca. 20 minutter til kjøtt og grønnsaker er møre. Smak til med salt og pepper. Dryss over finsnittet vårløk eller gressløk før servering.

Bidos serveres i dype tallerkener og spises med skje. Vanlig tilbehør er brød, flatbrød eller vørterkake.

Tradisjonell bidos blir jevnet med en meljevning, slik at det blir tykkere konsistens på sausen. 

Prøv gjerne den også!

Kilde: MatPrat