Dag: 1. august 2023

Hets og trusler mot norske politikere har økt betydelig de siste årene, viser en studie fra 2022. Vi har snakket med lokale politikere om deres erfaringer med hets i sosiale medier, og spurt dem om de har latt seg påvirke av hets og negative kommentarer. 

– Det er etter mitt syn helt håpløst å diskutere ordentlig i sosiale medier. Det er trollenes arena, sier ordfører i Røros kommune Isak V. Busch. Les intervju med V. Busch lengre ned i saken.

Undersøkelsen fra 2022 viser at norske politikere blir utsatt for flere plagsomme henvendelser og trusler nå enn bare for et par år siden.

46 prosent av politikerne i undersøkelsen opplevde trakassering i form av fysisk angrep, trusler om å bli skadet, skadeverk på eiendom eller direkte eller indirekte trusler på sosiale medier i 2021, opplyser Forskning.no.

Dette er en økning fra 36 prosent i 2013 og 40 prosent i 2017.

Bekymret for hva barn kan lese i sosiale medier
Hilde Marie Gaebpie Danielsen fra Røros SV har både blitt utsatt for hets, trakassering, og har mottatt trusler. 

– Dette er en av de utfordringene vi står ovenfor. Hvor går grensen, hvor mye skal man egentlig godta, og hvorfor gidder man å delta i politikken når man får dette, undrer Danielsen, – Men jeg har aldri tvilt, jeg lar ikke dette påvirke meg. Jeg bestemte meg tidlig om aldri å la det gå inn på meg personlig. Men, det som faktisk er et problem er når mine barn ser slikt i kommentarfelt på nettet og får høre kommentarer.

Fordobling av politikere som vurderer å slutte
Forskerne har gjort samme spørreundersøkelse både i 2013 og 2017.

I 2013 hadde 10 prosent av politikerne mottatt direkte trusler gjennom sosiale media, mens i 2021 var det 28 prosent.

I samme periode er det en fordobling av politikere som vurderer å slutte som følge av truslene.

Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Politiets sikkerhetstjeneste. I alt 205 politikere svarte. Både ungdomspolitikere, sentralstyremedlemmer, stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ble spurt.

Syv av ti har opplevd sterke mishagsytringer og hatmeldinger. Opptil fire av ti har fått direkte eller indirekte trusler om at avsender vil skade politikeren eller nær familie.

Frykter for rekrutteringen til politiske verv
Jon Anders Kokkvoll fra Ap forteller at han ikke har blitt utsatt for hets.

– Har hets og hatefulle trusler som du har hørt eller sett andre politikere i politikken påvirket deg på noen måte? I så fall, hvordan?

–  Jeg blir ekstra personlig engasjert for å søke fakta og argumenter. Ytringer og motargumenter må tåles. Hets og hatefulle trusler må imøtegås tydelig og klart. Faren er at det påvirker negativt rekruttering til politiske verv, sier Kokkvoll.

Unge og Frp-politikere mest utsatt
Ifølge undersøkelsen er Frp-politikere mest utsatt. 62 prosent har opplevd alvortlige hendelser. MDG-politikere opplever nesten like mange uønskede henvendelser, men færre alvorlige.

Mest utsatt er unge politikere mellom 26 og 35 år. Kvinnelige politikere er ikke mye mer utsatt enn mannlige.

Om lag 15 prosent oppgir at de vurderte å slutte som politikere.

Mest utbredt var plagsomme eller uønskede henvendelser på sosiale medier som Facebook og Twitter. Syv av ti stortingspolitikere hadde opplevd dette, og halvparten av ungdomspolitikerne.

Mener man skal holde seg til sak
Johnny Johansen fra Rødt Røros forteller at han ikke har unnlatt å engasjere seg i saker på grunn av frykt for kommentarer eller hets i sosiale medier. Han forteller at han har opplevd slengkommentarer når han har stått på stand, og enkelte negative kommentarer i sosiale medier, og sier at det burde man tåle så lenge det ikke går over streken.

– Jeg mener man skal holde seg til sak når man debatterer politiske saker. Personangrep, trusler, hersketeknikker og hets har ingenting i politikken å gjøre selv om det kan gå en kule varmt for enkelte, sier Johnny.

Overdøver fornuftens stemme
Rune Hansén Steinnes fra Røros SV forteller at han ikke har unnlatt å engasjere seg i en sak på grunn av frykt for kommentarer og hets. Ei heller har han blitt utsatt for hets i sosiale medier på grunn av politiske meninger.

– Når det er sagt synes sosiale medier å ha en evne til å transformere et fåtall presumptivt fornuftige mennesker til eder- og galle-spyende lett-ekstremister hvis holdninger og ytringer ville resultert i en nesestyver dersom arenaen hadde vært Kaffestuggu en fredags ettermiddag og ikke kommentarfeltet på Facebook. Dette overdøver “fornuftens” stemme og gjør det ikke verdt bryet.

Ytringsfriheten i første rekke
Per Morten Hoff fra Venstre sier at han ikke frykter hets.

– Jeg er vant med tøffe tak, sier Hoff, – Det må være høyt under taket. Ytringsfriheten må alltid stå i første rekke. Ja, jeg har blitt skjelt ut på grunn av ting og tang jeg har ment eller er opptatt av, men det er ikke relatert til mitt politiske verv i Venstre. Når man er samfunns opptatt må man tåle å få litt pepper tilbake.

Lav terskel for å angripe spiller og ikke ball
Oskar Tørres Lindstad fra Ap forteller at han har opplevd å bli utsatt for hets på grunn av politiske meninger. På spørsmål om han har unnlatt å engasjere seg  på grunn av frykt for kommentarer eller hets på sosiale medier, svarer han:

– Jeg har ofte latt være å kommentere i sosiale medier fordi jeg ikke gidder å begi meg ut i et landskap med så lav terskel for å angripe spiller og ikke ball. Tørres Lindstad forklarer videre at hets og hatefulle ytringer ikke har rokket ved hans ideologiske forankring, men at det har gjort at han ikke, sitat:  er like uslitelig til å delta i ordvekslinger på Facebook. 

Har ikke tenkt å gjemme seg
Stig-Arvid Leinum fra Rødt sier at høy takhøyde er viktig i debatter.

– Å være i Rødt betyr å få både slengkommentarer som «Jævla kommunist» eller at «Dere lever i et drømmeland». Slikt får man tåle, er man med på leken, som det sies. Selv om kommentarene både er unødvendig og ikke helt korrekt, så har jeg ikke tenkt å gjemme meg under en sten.

Påvirkes av hets
Christian Elgaaen fra SV sier han har opplevd både hets, sjikane og negative personkarakteristikker.

– Ja, det har jeg både blitt utsatt for og opplevd at andre har blitt, forklarer Elgaaen,  – I noen saker har dette vært med på å påvirke hvordan jeg engasjerer meg. Jeg blir veldig trist og bekymret over at noen ikke klarer å diskutere en sak, og gjerne være uenig, uten å gå på personer. Sjøl om jeg ikke nødvendigvis bryr meg om enkeltkommentarer på for eksempel sosiale medier, er det klart at summen over tid påvirker meg.

Håpløst å diskutere ordentlig i sosiale medier
Ordfører Isak V. Busch fra AP ser svært alvorlig på utviklingen.

– Har du unnlatt å engasjere deg i en sak eller et saksfelt fordi du er redd for kommentarer eller hets på sosiale medier? 

– Ja. Jeg har sluttet å diskutere politikk på sosiale medier.

– Har du blitt utsatt for hets på grunn av politiske meninger du har delt? 

– Ja. Flere ganger. Men ikke bare når jeg har delt politiske meninger selv. Jeg har også opplevd hets og utskjelling i etterkant av nyhetssaker om ulike politiske saker der jeg har medvirket og uttalt meg.

– Har hets og hatefulle trusler som du har hørt eller sett andre politikere i politikken påvirket deg på noen måte? I så fall, hvordan? 

– Ja. Det gjør blant annet at jeg har latt være å korrigere åpenbare feiloppfatninger som tilkjennegis i diverse kommentarfelter og jeg unngår å ytre meg i sosiale medier om politikk. Det er etter mitt syn helt håpløst å diskutere ordentlig i sosiale medier. Det er trollenes arena, og uansett hva du sier blir ting vridd og vendt på, og trollene har god tid. De gir seg aldri, og det kommer aldri noe godt ut av de diskusjonene der. Det eneste man oppnår er å bli demotivert, miste energi og begynner å spørre seg selv om ens eget engasjement egentlig er verdt det.

Referanse:T. Bjørgo, G. Thomassen og J. Strype: Trakassering og trusler mot politikere: En spørreundersøkelser blant medlemmer av Stortinget, regjeringen og sentralstyrene i partiene og ungdomspartiene. Politihøgskolen, 3. februar, 2022.

Til høsten er det kommunestyrevalg. Vi har snakket med lokale politikere om hvilke politiske saker som betyr mest for dem og om hvordan de tilbringer sommeren.

Stig Arvid Leinum er født og oppvokst på Røros, er 42 år gammel og jobber til daglig som Senior Systemkonsulent ved Ren Røros Digital. Leinum er  første kandidat på Rødts valgliste.

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært?

– Bopolitikk. For å si det rett ut, det irriterer meg voldsomt at vi har så mange flotte hus og bygninger som står tomme, samtidig som det skrikes etter å få leie og til dels kjøpe. Røros Kommune har hatt boplikt ved kjøp av bolig i årevis, men her er det liten til ingen oppfølging eller konsekvenser. Dette må rett og slett ryddes opp i.
Samtidig må kommunen kunne være en tilrettelegger for nye tilflyttere og unge som vil etablere seg. Å kunne opprette boliger til en overkommelig fornuftig pris der leie til eie kan være den lille hjelpa mange trenger for å komme inn på boligmarkedet uten rike foreldre.

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken?

– Forskjells-Norge. Enkelt og greit. Man kan si så mangt om kapitalismen, men kvitt den blir vi nok ikke. Derimot burde det kunne fordeles litt bedre, og gjøres mer human. Helt tragisk at f.eks strøm har blitt en handelsvare på lik linje med Cola, og dermed selges arvesølvet, som skattebetalere har bidratt og nedbetalt i 2 mannsaldre, ut på børs til høysbydende.
– I tillegg også mitt forrige punkt om bopolitikk. Har mann litt kapital så kastes det tilnærmet lån og mulighetene er mange. Det er selvsagt bra at bankene har retningslinjer, men når personer som betaler både 10.000 – 12.000 pr måned i leie ikke får lån til å kjøpe bolig er noe feil. Spesielt når et lån ofte hadde vært rimeligere pr måned, og atpåtil hjelper å bygge egenkapital. Betalingsevnen må legges mer til grunn, og sunn fornuft. Ikke alle har et budsjett på 1000kr i måneden på Starbucks.

– Har du noen planer for sommeren? og hvordan tilbringer du sommeren?

– Tradisjon tro tilbringes største delen av sommeren på Slagghaugan. Mitt tyvende år som medvirkende i Elden. Bistår i år med alt av teknisk og logistikk. Det er ufattelig mye arbeid å tilrettelegge et så stort utendørsteater der alt må være midlertidig. 10 måneder i året er området et fredet kulturminne, og derfor er det mangt og meget som må settes opp og tas ned hvert eneste år. Få innser hvor mye jobb det faktisk er.

UTE Depot AS, leverer et solid overskudd for regnskapsåret 2022. Resultatregnskapet viser en nedgang i salgsinntekter sammenlignet med året før, men selskapet oppnådde likevel et positivt driftsresultat og årsresultat.

UTE Depot AS er norsk importør av kvalitetsutstyr fra anerkjente leverandører. Med sterk personlig interesse for det gode friluftslivet leverer de ansatte i UTE Depot produkter med lang levetid, optimal funksjonalitet og innovativ design.

I følge regnskapstallene hadde UTE Depot AS salgsinntekter på 44 millioner kroner i 2022, sammenlignet med 70 millioner kroner i 2021. Dette representerer en nedgang på rundt 37,6% sammenlignet med året før.

På kostnadssiden rapporterer UTE Depot AS en nedgang i varekostnader fra 43 millioner kroner i 2021 til 30 millioner kroner i 2022. 

Til tross for nedgangen i salgsinntekter, oppnådde UTE Depot AS et driftsresultat på 5,364 millioner kroner i 2022 sammenlignet med 20,402 millioner kroner i 2021. Årsresultatet for regnskapsåret 2022 viser også et positivt resultat på 5,996 millioner kroner etter skatt, sammenlignet med 16,049 millioner kroner i 2021.

Ute Depot AS utbetalte et ordinært utbytte på 588 000 kroner i 2022 sammenlignet med 8,5 millioner kroner i 2021.

Balanseregnskapet for 2022 viser at selskapets egenkapital er på 29,717 millioner kroner sammenlignet med 24,310 millioner kroner i 2021. Dette viser at selskapet har styrket sin økonomiske stilling.

Etterdønninger fra pandemien
Daglig leder for UTE Depot, Gabriele Telwest, forteller at selskapet har hatt jevn vekst siden det startet i 1997, helt fram til pandemien.

– Koronaårene kom med en rekke utfordringer som mange fortsatt sliter med. Plutselig skulle alle ut i naturen fordi det ikke var noe annet å gjøre, omsetningen vår gikk voldsomt opp, og etterspørselen hos leverandørene ble veldig stor. Det forplantet seg til Asia, det ble det problemer med å få varene produsert og transportert, containere ble mangelvare og frakta ble dyrt, forklarer Telwest.

Gabriele forteller at etter koronaen hopet det seg opp når forsinkede varer kom samtidig som varer som ble bestilt som normalt, og plutselig hadde man alt for mye varer og alt for lite lagerplass. Fraktprisene gikk ned, men så svekket kronen seg betraktelig og varekostnaden økte.

– Hvordan har det gått med selskapet så langt i år?

– Vi merker fortsatt etterdønningene etter pandemien. Vi har egentlig landet på en omsetning i fjor som var normalt før korona, og regner med at det fortsetter med det i år også.