Gir tilskudd til møteplasser som skal drøfte innholdet i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Samiske organisasjoner, institusjoner og foreninger kan søke om tilskudd til å arrangere møteplasser for å samtale om fornorskningen og rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) oppfordrer aktører til å planlegge og søke tilskudd.

– Vi ønsker å støtte arrangementer eller møteplasser som drøfter eller bearbeider innholdet i rapporten, eller som tar opp spørsmål om forsoning. Det kan være dialogsamtaler, folkemøter, kulturarrangementer eller lignende, sier Myrnes Balto.

Sametinget vedtok i revidert budsjett å sette av 1 million kroner til å støtte møteplasser som skal drøfte innholdet i rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Myrnes Balto oppfordrer foreninger, kulturinstitusjoner, bygdelag, språksentre eller offentlige aktører til å søke om midler for høsten 2023.

– Nå er det åpnet for å søke, og jeg håper at mange er interesserte. Vi ønsker selvfølgelig mange arrangementer, slik at flest mulig får anledning til å delta på slike møteplasser i lokalsamfunnene sine. Det tror jeg blir viktig som et grunnlag for den kommende forsoningsprosessen, sier Myrnes Balto.

Midlene er fordelt på to søkerbaserte ordninger: Kulturtiltak og institusjonsutvikling.

– Institusjoner og organisasjoner som mottar direktetilskudd over Sametingets kulturbudsjett må søke på midler over institusjonsutvikling. Alle kan søke over ordningen for kulturtiltak, sier Myrnes Balto.

Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget. Kommisjonen avga sin rapport til Stortinget 1. juni 2023. Rapporten er oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen for videre behandling. I arbeidet vil komiteen involvere de berørte gruppene og alle relevante komiteer.

Sametingets plenum skal behandle rapporten i sin helhet. I den forbindelse ber sametingsrådet om innspill fra det samiske samfunnet om rapportens innhold og de forsonende tiltakene. Høringen er åpen for alle og høringsfrist er 30. september 2023.

Forlat rasteplassene slik du selv ønsker å finne dem

– Mange stopper på Statens vegvesens rasteplasser i sommer. Forlat rasteplassene rene og pene, slik du selv ønsker å finne dem.

Det sier byggeleder Renate Dalmo i Statens vegvesen. Hun har opplevd et tiltakende problem med at rasteplassene grises til på flere måter.

– Folk slenger søppel rundt omkring utenfor søppeldunkene, setter privat avfall på rasteplassene, rydder ikke opp etter de har spist, og griser til toalettene. Det er papir i vasken og på gulvet, urin utenfor doskåla, og i enkelte tilfeller verre, mindre velluktende substanser oppetter veggene. Og når toalettet blir brukt som søppeldunk og, ikke minst, til bobiltømming, ja, da tetter det seg fullstendig og kan flyte over.

I tillegg er det en del som gjør sitt fornødne utenfor toalettanleggene.

– Det ser vi for eksempel når turistbusser stopper. Da skal mange på toalettet samtidig, og det er ikke alltid tid til å vente til alle er ferdig. Da tar en del naturen i bruk.

– Samarbeid om trivelige toaletter

Slik trenger det ikke være, understreker hun. Og oppfordrer alle til å samarbeide med Vegvesenet og de som gjør rent på rasteplassene.

– Hvis alle tenker at de skal forlate toalettet og rasteplassene i den tilstanden de selv ønsker å finne det, blir det triveligere for renholderne som jobber for at alle skal få en god opplevelse på rasteplassene. Og ikke minst så blir det hyggeligere for de som skal bruke toalettet og rasteplassene etter deg.

Vannklosetter og tørrklosetter

Langs riks- og europavegene er det omtrent 550 rasteplasstoaletter. Rundt 180 av dem er tørrklosetter, resten er vannklosetter.

– Tørrklosetter, det vil si klosetter uten vannlås, har vi på rasteplasser der det ikke er tilgang på trykkvann og strøm. Selv om det alltid vil være en viss lukt fra tørrklosettene, betyr ikke det at de ikke er renholdt, sier Dalmo.

På sikt vil Statens vegvesen erstatte tørrklosettene med moderne toalettmoduler som har innbygde vanntanker og strøm fra solcelledrevne batteripakker.

Ansvar for rasteplassene

Statens vegvesen har ansvar for rasteplassene som ligger langs riks- og europavegene. Fylkeskommunene har ansvar for de som ligger langs fylkesvegene.

Opplever du et rasteplasstoalett eller andre ting langs vegnettet ikke er slik du ønsker å finne det, oppfordrer vi deg å melde fra til Statens vegvesen på telefon 175, slik at vi får ordnet opp så raskt som mulig.

Ekstra renhold om sommeren

Statens vegvesen har ekstra renhold og tilsyn på rasteplassene i sommersesongen. Inntil tre ganger i døgnet blir de mest besøkte rasteplassene ryddet og toalettene rengjort og etterfylt med papir og såpe. De mindre trafikkerte plassene kontrollerer vi minst én gang per døgn.

Dette til tross er det mange udelikate toaletter og mye søppel på rasteplassene rundt omkring.

Ny trafikk-app

Statens vegvesen lanserte tidligere i år en ny trafikk-app, Vegvesen trafikk. Med den har du reiseplanlegger for kjøreturen lett tilgjengelig!

På den kan du motta trafikkmeldinger, livebilder fra webkamera langs vegene, værdata og varsling om stengte veger.

Du velger selv hvilket geografisk område du vil ha varslinger for, og du kan filtrere hvilken informasjon du ønsker å se, for eksempel hvor det rasteplass. Er det en reiserute du benytter ofte? Da kan du lagre den som favoritt. Appen finner du i App Store eller Google Play.