Forskerfabrikkens sommerskole

En gjeng vitebegjærlige barn mellom ni og tolv år får denne uken ta del i Forskerfabrikkens sommerskole på Røros. Målet er å øke forståelsen og interessen for realfagene ved å la ungene utforske en rekke tema og eksperimentere med alt fra propeller og batterier til eksploderende vann.

– Sommerlab tar utgangspunkt i at barn har interesse for realfag, og de har lyst til å holde på med eksperimenter og lære mye selv. Mye av opplegget med forskerfabrikken er å fremme et miljø hvor det går an å utforske litt og forhåpentligvis lære noe nytt, sier kursleder Viktor Borgos.

Eksploderende vann
Eksperimentene er ofte knyttet til tema som er relevant for samfunnet. I år er det blant annet fokus på energi.

– Her har vi alle slags eksperimenter. I går så var det eksploderende vann. Da tok vi noen brusetabletter og så litt på effekten av temperatur og hvor stort smell det ble med brusetabletter og ulik temperatur på vann. i dag tidlig har alle laget vannfilter, og vi har lært litt om bakterier og hvordan vi kan rense dårlige bakterietyper fra vann og hvorfor det er viktig, forklarer Viktor.

Stian Bjørnli er også kursleder, og var også med som instruktør i fjor.

– Nå har de kreativt verksted og de kan lage både dyr, biler og alt mulig. Vi har propeller og batterier, og målet er mest mulig lyd og bevegelse, sier Stian. 

Artikkelen fortsetter under.

Her lages en bie. Hvordan den vil bli når den er ferdig, gjenstår å se. Foto: Svend Agne Strømmevold
Her kobles et batteri via en brusboks til en propell. Den unge forskeren har en målbevisst og selvsikker fremgangsmåte når han konstruerer sin teknologiske nyvinning. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Pågående krimsak
Stian forteller at for mange av ungene er Sommerlab et friskt pust hvor de får lære gjennom en utpreget praktisk tilnærming. 

– Det er litt artig å gjøre noe annet enn på en vanlig skoledag; være litt kreativ og forske litt selv, sier Stian, og legger til at ungene er veldig engasjerte.

Spesielt engasjerte er de rundt en pågående krimsak som de er satt til å løse.

– Noen, forklarer Stian, har stjålet iskremmaskinen. Stian viser til bilder av de mistenkte på veggen, og forteller at ungene blant annet skal se på fingeravtrykk og blodtyper for å finne frem til iskremmaskin-tyven.

Her er de mistenkte fra den pågående krimsaken. Foto: Svend Agne Strømmevold

Nå kan du si din mening om Fruvollen

Røros kommune har nå lagt ut detaljregulering for Fruvollen til høring og offentlig ettersyn og vi vil gjerne høre hva du mener om planen. 

Dette opplyser Røros kommune på sine nettsider.

Uttalefrist er 2.9.2023.

Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av boliger og fritidsboliger i felt F/B2 i kommuneplanens arealdel. Alternativ 1 inneholder i tillegg et område regulert til bebyggelse og anlegg med formål restaurant og overnatting.

Planen legges ut i to alternative forslag:
1. Alternativ 1 hvor det foreslås regulert et område til bebyggelse og anlegg KBA1
2. Alternativ 2 hvor det foreslås regulert et område til fritidsbebyggelse FBF11.

Foruten disse to områdene med tilhørende bestemmelser er alternativene like. 

Det bes om innspill til begge alternativene for vurdering.

For presentasjon og vurdering av de to alternativene se saksutredning og planbeskrivelse. For å se de to planforslagene må man åpne dokumentene i arealplaner.no, (under planbehandling), det er kun ett av alternativene som er mulig å synliggjøre i kartløsningen.

Merknader til reguleringsarbeidet kan rettes til Røros kommune, Plankontoret, Bergmannsgata 23, 7374 Røros eller postmottak@roros.kommune.no innen 02.09.2023.

Plandokumentene finner du på servicetorget og i kommunens planregister på arealplaner.no. Dersom du trenger hjelp til å finne dem kan du henvende deg til Servicetorget i Røros kommune. Direktelink til planen finner du ved å klikke her. Les hvordan du bruker plandokumentene nederst i denne artikkelen.

Hvordan lese en reguleringsplan:

En reguleringsplan består av et plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet viser med farger, linjer og påskrift hvilken arealbruk som er tillatt i det enkelte området. Bestemmelsene angir i tekstform hvilke regler som gjelder både innenfor det enkelte arealbruksområde, men også innenfor planområdet som helhet. Ulike områder er angitt i plankartet med feltnavn. Disse feltnavnene finner du igjen i bestemmelsene.Plankartet kan du åpne på to måter i arealplaner.no. Du kan enten venstreklikke på kartbildet i øverste høyre hjørne, og deretter klikke se kartdetaljer. Du kan deretter manøvrere og zoome inn og ut i kartet. Ved å venstreklikke inne i kartet får du opp detaljer om det området du har klikket på. Den andre måten er å åpne plankartet i listen med plandokumenter. I listen med plandokumenter ligger også planbestemmelser, planbeskrivelse, ROS-analyse, trafikkanalyser med mer.

Røros Folkedanslag: 2.plass på Landskappleiken

Under Landskappleiken i Lom stilte Røros Folkedanslag med så mange medlemmer at de måtte dele seg i to grupper. I konkurranse med 31 lag, kom folkedanslaget på en sterk 2.plass og 15.plass i lagdans senior.

Folkedanslaget har så mange dansere at de delte seg i to til kappleiken. 

Med 89 poeng kom folkedanslaget på 2.plass etter Bulder og Brak Senior som danset halling og fikk 90 poeng. Røros Folkedanslag danset Rørospols.

Røros folkedanslag 2 kom på 15. plass, fikk 75 poeng og danset Rørospols.

Mest lek
Leder i Røros Folkedanslag, Hans Petter Kvikne, forteller at de ikke har noe bestemt opplegg de skal fremføre på kappleiken, men at de kommer godt forberedt på grunn av at de faste mandagsøvelsene i Sangerhuset.

– Før vi reiser på kappleik har vi en gjennomføring hvor vi bestemmer hvordan vi skal gå inn på scenen og hvordan vi skal avslutte, men ellers har vi aldri hatt noen koreografi eller noe stramt opplegg på det, forklarer Kvikne, og legger til:

– Kappleik er både kapping og lek, og for oss er det mest lek.

Aktivt miljø
Et godt og aktivt lokalt folkedansmiljø og gleden og samholdet folkedanslaget utviser, forteller Kvikne, ser nok noe som legges merke til under fremføringen, og kan ha vært årsaken til at de presterte så bra på landskappleiken.

– Vi har vært særdeles heldig i distriktet her, for vi har disse spelemannslagene både rundt oss og med oss. Både Glåmos, Brekken og Ålen, og de spiller for oss på hver eneste mandagsøving, så det gjør at vi er aktiv og har et godt miljø både vi danserne og spelmenn sammen.