Dag: 19. juni 2023

Drop in-bryllup: Ti par giftet seg

av

Ti par valgte å benytte anledningen til å gifte seg da Røros kirke arrangerte drop in-bryllup lørdage 10.juni.

Muligheten for å gifte seg har aldri vært enklere, og ikke bare på Røros, men også ellers i landet ble drop in-bryllup- og dåp arrangert i samme periode. 

Populært tilbud
Da tilbudet om drop in-bryllup først kom, var det usikkert hvor populært tilbudet kom til å bli, men i årene siden har det vist seg å være et mye brukt tilbud. 

Leder for Røros Menighetsråd, Rutt-Karin Engzelius sier at det ble en dag med sterke inntrykk og magiske øyeblikk. Ti brudepar giftet seg og det ble gjennomført en voksendåp. 

– Det viser at det er behov for det, sier Rutt-Karin, som da drop in-bryllup ble utprøvd lokalt for første gang i 2018 var usikker på hvor popuylært tilbudet kom til å bli. 

Givende og gripende
På drop in-brylup er det den samme liturgien siom ved ordinære vielser, bare at det er satt av en halvtime til hvert par. 

– De som kommer vil ha en kirkelig vielse, og det er litt mer styr om man skal ordne det selv, men nå er det vi som inviterer også ordner vi en fin ramme rundt det, fastslår Engzelius.

Vielsene foregår uten private sanginnslag og lignende, for det er mye som skal rekkes på en dag.  Rutt-Karin sier at det handler om å gi de som kommer en mektig og verdig opplevelse.

– Var det også en stor opplevelse for dere?

– Ja, det er altså så trivelig, og hyggelig å bli kjent med folk, og vi føler at vi gjør noe fornuftig og noe som er givende for folk, sier Rutt-Karin, – Man blir så rørt selv, og det var virkelig gripende for hver enkelt. 

Drop in-bryllup ble for første gang arrangert på Røros i 2018. I 2019 og 2020 ble det også gjennomført, og etter en pandemi-pause er tilbudet nå tilbake.

Til våre politikere: jo da, forutsigbarheten er i spill

av

Steinar Skjerdingstad, som står bak planene for utbygging av Fruhaugen, har skrevet et svar til arbeidsgruppa: Nei til utbygging av Fruhaugen: – For eiendomsutviklere som skal investere store beløp i tomtekjøp, prosjekterings- og reguleringskostnader er forutberegnelighet helt avgjørende.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger og er et svar på et innlegg fra arbeidsgruppa: Nei til utbygging av Fruhaugen.

I et leserinnlegg og tilsvar til artikkel i Retten hvor jeg påstår at forutsigbarheten er i spill og at man må kunne ha tillit  til at arealdelen av kommuneplanen følges, vises det til en artikkel i Morgenbladet som belyser temaet. Jurist Nikolai Winge refereres med følgende: «Det er faktisk helt opp til lokalpolitikerne om de ønsker å omgjøre et potensielt hyttefelt (regulert i arealplanen) til et rent naturområde. Det er det svært viktig at de vet» Og senere i leserinnlegget vises det til kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik  som sier at «kommunene fritt kan endre planene uten å risikere erstatningskrav.» Arbeidsgruppa sier videre «det er korrekt juss og det politikerne på Røros må forholde seg til, i forbindelse med behandling av reguleringsforslaget på Fruvollen.

Det arbeidsgruppa derimot ikke gjør leserne og politikerne oppmerksom på, er at denne artikkelen handler om noe helt annet. Den handler om begrepet «planvask» og har følgende ingress: «Mange kommuner vet ikke at de kan si nei til hytteplaner som ble lagt for 50 år siden. Å oppdatere gamle reguleringsplaner kan bli et av de mest effektive grepene for å berge naturen, mener miljøjurist». Planvask beskrives om å «oppdatere gamle reguleringsplaner til å passe dagens behov i arealpolitikken.»

Kommuneplanen på Røros er som kjent rullert og vedtatt i 2021. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende. Partner og advokat Lars L. Alsaker i advokatfirmaet SANDS sier på nettstedet Estate nyheter følgende: «Etter lovens § 12-11 har en utbygger rett til kommunestyrebehandling av detaljreguleringsforslag som er i samsvar med KPA.» og videre «Dette innebærer også at en utbygger vil kunne ha en berettiget forventning om at dersom et utbyggingsprosjekt er i samsvar med arealdisponeringen i gjeldende KPA, så bør en i hovedtrekkene kunne forvente å få et privat forslag til detaljreguleringsplan vedtatt. Hele poenget med kommuneplanens arealdel er at den skal være et forutsigbart styringsinstrument for både utbyggere, det offentlige og andre parter.

Dersom man ikke kan ha tillit til at gjeldende KPA legges til grunn for kommunens behandling av reguleringsplanforslag, så vil dette hemme ønsket utvikling og vil både for samfunnet og for utbyggere være uheldig. For eiendomsutviklere som skal investere store beløp i tomtekjøp, prosjekterings- og reguleringskostnader er forutberegnelighet helt avgjørende.»

Kommunen markerer Pridemåneden 2023

av

Det vil ikke bli arrangert Pride på Røros i 2023. Røros kommune ønsker derfor å markere pridemåneden i juni sammen med resten av landet.

I år heiser vi regnbueflaggene, og flagger fra mandag 19. til torsdag 22. juni – i hele kommunen. Tidligere år har vi heist regnbueflaggene på skolen, siste uke før sommerferien, skriver Røros kommune på sine nettsider.

Kommunen markerer med Pridetema og regnbuefarger på sine nettsider, instagram og facebook.

Også rundt i virksomhetene finner kommunen fram prideflaggene og markerer Pride ulike måter. Kommunen ramser opp følgende punkter i sakens anledning:

  • I dag – og alle andre dager – har vi plass til alle
  • Vi står sammen om mangfold, inkludering og toleranse
  • Det skal være trygt å være åpen om den du er – uten å bli møtt med trusler, vold og angrep
  • Ingen skal bli diskriminert eller forskjellsbehandlet for sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet
  • Vi jobber for et inkluderende Rørossamfunn – her er det plass til alle
  • Vi heier på kjærligheten og retten til å elske den du vil

Til våre politikere: Forutsigbarheten er ikke i spill

av

Dette er et leserinnlegg fra Arbeidsgruppa – nei til utbygging av Fruhaugen.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et intervju i Retten prøver Steinar Skjerdingstad å slå tilbake etter skuffelsen i Planutvalget. 

Han er opptatt av at Røros kommune må være forutsigbar og at man må kunne ha tillit til arealdelen i kommunen. 

Det er ikke vanskelig å forstå at tiltakshaver er skuffet. Men her som ellers i samfunnet er det Norges lover som gjelder. Arealplanen er kun en veiledning om hvor det kan bygges. I en reportasje i Morgenbladet den 14. juni, belyses nettopp dette temaet. Jurist Nikolai Winge som er spesialist på kommunale planer og Plan og bygningsloven uttaler følgende: 

«Det er faktisk helt opp til lokalpolitikerne om de ønsker å omgjøre et potensielt hyttefelt (regulert i arealplanen) til et rent naturområde. Det er det «svært viktig at de vet.» 

«Mange kommuner trues med erstatningssøksmål dersom de vurderer å endre eller oppheve planer for utbygging. Dette kan selvsagt skape usikkerhet hos kommunene. Her er det viktig å kjenne til hva som er korrekt juss. Tapte utbyggingsinntekter er kun hypotetiske verdier, som ikke har noe rettsvern.

Rettsvernet oppstår først når det foreligger en byggetillatelse. Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) bekreftet i Stortingets spørretime i fjor at kommunene fritt kan endre planene uten å risikere erstatningskrav.» Det er korrekt juss og det er det politikerne på Røros må forholde seg til. Denne saken handler overhodet ikke om forutsigbarhet. 

Et overveldende flertall i bygda er imot tiltaket. Det betyr ikke at vi er imot utvikling. Det har skjedd og skjer svært mye innovasjon i Galåen. Et av landets mest innovative gårdsbruk ligger i Galåen. Vi er stolte av det som skapes i bygda og Galåen Samdrift DA er helt avhengig av utmarksbeite for å kunne utvikle seg videre. Dette handler ikke om at vi har noe personlig mot tiltakshaver. Det er planen som ikke er forenlig med bygdas interesser. 

Arbeidsgruppa:

 Nei til utbygging av Fruhaugen

Nytt styre i Kulturminnefondet

av

Klima- og miljødepartementet har utnevnt et nytt styre i Kulturminnefondet. Styret i Kulturminnefondet utnevnes for fire år av gangen.

– Kulturminnefondet forvalter et fagfelt som vekker sterkt engasjement og får mye oppmerksomhet. Det ser vi godt på søknadsmengden til fondet som har økt betraktelig de siste par årene. Kulturminnefondet gjør en viktig jobb for å øke folks bevissthet om betydningen av kulturminner og kulturmiljøer, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002 og er lokalisert på Røros. Kulturminnefondet er en lavterskel tilskuddsordning og det viktigste økonomiske virkemiddelet for å ta vare på verneverdige kulturminner i privat eie.

– Jeg ønsker å takke avtroppende styreleder Tine Sundtoft for den betydelige innsatsen hun og Kulturminnefondet har lagt ned for bevaring av kulturarv over hele landet, sier Eide

Klima- og miljødepartementet har oppnevnt et nytt styre med funksjonstid fra 2. juli 2023 til 30. juni 2027. Det nye styret består av:

  • leder Hanne Kristin Jakhelln, Bodø
  • nestleder Atle Hamar, Førde
  • Einar Holtane, Oslo
  • Jetmir Raistaj, Orkanger
  • Inger Christine Årstad, Bergen
  • vara Daniel Johansen, Trondheim
  • vara Margret Lie Wessel, Nittedal
  • vara John Olsen, Kristiansand

Ønsker å vedta bygge- og delingsforbud

av

I en interpellasjon til kommende kommunestyremøtet, foreslår Reidun Roland på vegne av Røroslista å vedta bygge- og delingsforbud inntil det er vedtatt en revidert arealplan: – Det er ingen skam å snu.

– I vår streben etter å få vedtatt en arealplan i 2021 ble flere områder med mange foreldete/gamle forslag om utbygging til fritidsbebyggelse tatt med, skriver Roland, – Vi hadde her for lite fokus på naturmangfold, landskap og naturtyper samt at vi var for lite fremtidsrettet mot det som skulle komme særlig på klima og miljø-området. Det virker som vi trodde vi bare kunne forbruke utmarka vår ubegrenset.

Det er ingen skam å snu
Hun skriver at feiltagelsen må rettes opp, at man må gjøre alt man kan for å ikke gjøre skaden for stor, og at det er ønskelig å ivareta det som er igjen av utmark til det beste for de som lever nå og de som kommer etter oss.

– En gammel fjellvettregel sier at det er ingen skam å snu.

Videre skriver hun at man må prøve å finne måter å stoppe dispensasjonssøknader og så mange bygge- og delingssaker som mulig inntil det foreligger en revidert arealplan.

Røroslista foreslår at det legges frem følgende sak for kommunestyret i juni 2023.

“I medhold av § 13-1 i Plan og bygningsloven vedtas bygge- og delingsforbud inntil det er vedtatt en revidert arealplan. Denne planen bør kunne behandles av kommunestyret høsten 2024.”

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.