Dag: 17. mai 2023

Verket avholdt sin generalforsamling tirsdag 9.mai i Verkets møtelokaler i  basishallen: – Det er svært gledelig at Verket fortsetter den positive økonomiske utviklingen med et overskudd i 2022 for sjette år på rad.

Dette skriver daglig leder i Verket, Roar Aksdal, i en pressemelding.

Resultatet før skatt ble kr. 2.060.770,- som er en forbedring med kr. 168.000,- sammenlignet med 2021. Det er først og fremst inntektene som har økt, noe som er naturlig siden samfunnet åpnet opp etter pandemien i løpet av 2022 og dermed ble flere faste arrangementer som for eksempel RørosBankens Yngres Cup igjen gjennomført.  

– Økende energikostnader påvirket resultatet i liten grad pga. fastprisavtale på strøm fram til høsten 2022 og mottatt strømstøtte for Q4 2022. Overskuddet er brukt til nedbetaling av gjeld, noe som er viktig med et økende rentenivå – samtidig som vi vil være i bedre i stand til å gjennomføre investeringer i nye energiløsninger og et mulig badeanlegg. 

Energikostnader vil, uten tiltak, være en stor belastning fra og med 2023. Merkostnaden  for 2023 er beregnet til ca. kr 700 000. Verket har søkt og mottatt tilsagn om støtte fra ENOVA, og har igangsatt et forprosjekt for å finne mest kostnadseffektive tiltak for å oppnå langsiktig lave og forutsigbare energikostnader – og redusere Verkets klimaavtrykk. Forprosjektet forventes avsluttet i løpet av kort tid og investeringer i nye energiløsninger planlegges gjennomført i løpet av de kommende tolv månedene.  

Etter avtale med Røros kommune har vi gjennomført en mulighetsstudie for bygging  av et badeanlegg. Videre prosess avhenger av om Røros kommune prioriterer dette,  etter som Verket vil være avhengig av en langsiktig leieavtale med kommunen for å  kunne realisere et nytt badeanlegg, skriver Aksdal.

Det var to personer på valg og ny inn i styret er styremedlem Samareh Granquist.  Kjell Bakke ble gjenvalgt som styreleder og går dermed inn i sin tredje toårsperiode.

Hvert år siden 2007 har den tradisjonelle festkimingen i Røros kirke på 17.mai blitt betjent av Sten Thure Solli, Arne Carlsen, Atle Holden og selvoppnevnt dirigent Gisle Ødegaard.

Tradisjonen er over 500 år gammel, og den symbolske bruken utviklet seg videre gjennom middelalderen og kirkeklokkene fikk også egne navn flere steder, og ble gjerne oppkalt etter apostlene. I dag er det vanlig at ringingen fra kirkeklokker foregår elektronisk, men på Røros skjer det manuelt, ved at ringeren slår kolven mot slag-ringen.

Ringing Klemting Kiming
Det er tre måter klokkene brukes på. 

Ringing: Her svinger selve klokken på sin aksel. Dette er den mest vanlige bruken og benyttes blant annet for å kalle til gudstjeneste. 

Klemting: Kolven slås i langsom takt mot klokkens slag-ring. Brukes ofte ved begravelse/sorg. 

Kiming: Kolven slås i rask takt mot slag-ringen. Når flere klokker er i bruk samtidig skal det begynnes med den minste av klokkene, deretter den nest minste også videre. 

Dette avviker fra hvordan klokkene benyttes på Røros under festkimingen den 17.mai, men det heter i reglementet at “lokale ringeskikker som går utover dette skal holdes i hevd og fortsette som hittil”. 

Klokkene i kirka
Kirka har tre klokker, den største veier 900 kg og er støpt i Amsterdam i 1730, den mellomste er støpt i 1782 og den minste i 1727 og er en gave fra bergskriver Jens Finne. De tre klokkene kalles Stora, Millongen og Litja. 

På initiativ fra Ole Jørgen Kjellmark og i samarbeid med pensjonert kirketjener, Henry Strømmevold, ble festkiming gjeninnført og programfestet av 17.mai-komiteen i 2005 etter å ha vært borte fra programmet siden 1980-tallet. Fra 2007 har kimingen blitt utført på dugnad av fire personer, en person på hver av de tre klokkene og Gisle Ødegaard som er selvoppnevnt dirigent.

Kimingen foregår etter helt bestemte prosedyrer, i to økter på fem minutter med ett minutts stillhet i mellom. Øktene består blant annet av enkelslag, dobbel-slag og trippelslag, kiming, pauseslag og tre avsluttende slag fra “Stora”. Tradisjonen for ringerne er at økten avsluttes med felles 17-mai-frokost.

Vi er vant til å høre 17. mai-salutten om morgenen på nasjonaldagen. Av hensyn til flyktninger og krigen i Ukraina er det ingen tradisjonell salutt på Røros i 2023.

Denne saken ble publisert den 17.mai i fjor.

Bjørn Røistad og Erling Kjellmark har forberedt sprengingen på slegghaugan siden klokka halv seks på morgenen, og har gjort flere forberedelser kvelden før. Mye må dobbeltsjekkes for å være sikker på at det ikke skal bli ledningsbrudd eller feil på tennerne. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Selv har Røistad vært med på dette i 30 år, men vet ikke hvor lenge det har vært salutter på 17. mai. Tradisjonen kan de begge huske at har blitt gjennomført så lenge de har levd. 

– Vi bruker dynamitt. Det gjorde de før og, men da brukte dem tjærelunte for å tenne mens nå bruker vi elektrisk tenning, forklarer Røistad. 

– Det er mye tryggere å gjøre det på denne måten, forsikrer Kjellmark – før måtte dem tenne på hver enkelt salve og så kaste ifra seg.

– Det var forskjellig lengde på dem, og de begynte på toppen og gikk nedover og fyrte på, men da kom ikke eksplosjonene på riktig tidspunkt, sier Røistad.

Artikkelen fortsetter under bildet.

For å kunne gjennomføre en slik dynamittsprengning må man ha godkjenning, og Røistad har erfaring med sprengning fra gruvedrfit, tunnelsprengning og anleggsarbeid.

– Det er tre serier med tilsammen ni eksplosjoner med fem sekunder mellom hver smell og 30 sekunder opphold mellom seriene. Så det er tre ganger tre, også har vi en reservesmell i tilfellet noe skulle skje, forklarer Kjellmark.

– Det er en kongesalutt, og hvis kongen er til stedet er det 21 skudd, men han kom ikke i år, humrer Røistad.  

– Det er jo greit at en gjør sin innsats på nasjonaldagen, sier Kjellmark.