Dag: 13. april 2023

Helseplattformen; hva er status?

av

Dette er et åpent brev fra kommunestyrerepresentant Per Arne Gjelsvik (V) til ordfører Isak Veierud Busch (AP), hvor han ønsker svar på status for innføringen av Helseplattformen i Røros kommune.

Ved St. Olavs hospital og i en rekke Midtnorske kommuner foregår det for tida en opphetet debatt rundt det omstridte IT prosjektet Helseplattformen (HP). I Røros kommune er det derimot stille; merkelig stille. Eierskapet i HP var til og med utelatt i den årlige behandlinga av kommunens øvrige selskapsinvesteringer i des. 22 (sak 81/22). Jeg ønsker i dette brevet å gi en kort lokal historikk, tilføre kunnskap/oppdatering og samtidig stille spørsmål rundt mye som er uklart. HP er for tida under gransking av både Statens Helsetilsyn og Riksrevisjon.

12. november 2022 ble journalsystemet innført i følgende avdelinger i Røros kommune: pleie og omsorgstjenesten, fysioterapi, psykiatri samt helsestasjonen. Hele kommunens administrasjon lot seg avbilde på Øverhagaen kl. 02 om natta mens de feiret innføringa med flagg, høye glass og kake. I etterkant har kunnskapen om Helseplattformen (HP) blitt langt høyere generelt i befolkningen og det er få som i dag deler administrasjonens elleville begeistring. Brukerne av journalsystemet opplever i varierende grad HP som tungvint og lite intuitivt. Det stilles fortsatt spørsmål rundt pasientsikkerhet og medikamentlister. Det oppleves fortsatt kommunikasjonsproblematikk. Systemet er stadig en tidstyv. Mer tid på skjerm=mindre tid til pasientene. Konstituert direktør i HP, Trond Utne, innrømmer nå at systemet ikke er tilstrekkelig brukervennlig og at opplæringen har vært utilstrekkelig.

Da kommunestyret i 2021 skulle ta stilling til innføring av HP i første fase etter Trondheim kommune, argumenterte kommunedirektøren for dette uten at hun nevnte en eneste bekymring for mangelfull kvalitet eller usikkerhet rundt funksjon. Det ble lagt vekt på at vi måtte komme i gang så fort som mulig fordi eksisterende datasystem- eller systemer i kommunens helsesektor hadde gått ut på dato og at service/oppfølging av disse snart ville opphøre. Navn på datasystem ble aldri nevnt. På storskjerm i samme møte fikk også selgeren av HP utfolde seg fritt uten konkurrent eller annen jevnbyrdig opponent. Røros kommunestyre vedtok så tidlig innføring med stort flertall.

5 måneder etter innføring er journalarbeid i det nye systemet vesentlig mer tidkrevende enn før innføringa. Det er grunn til å tro at de ansatte opplever redusert mestringsfølelse og dermed redusert trivsel på jobb. Dette er stadig en antagelse og ikke et sikkert faktum så lenge Røros kommune ikke har ønsket å evaluere HP i Røros kommune. Kommunedirektøren orienterte kommunestyret om HP i Røros kommune i desember 22 etter anmodning fra undertegnede. Det ble da kun informert om mindre problemer, brukerfeil, og noe som ikke fungerte hos fysioterapeutene. Ellers var det greit. De ansatte har i etterkant kritisert denne beskrivelsen. De gjorde det anonymt fordi de følte de hadde munnkurv.

Fastlegene har foreløpig ikke tatt i bruk HP.  Disse er navet i primærhelsetjenesten og uten deres deltagelse er HP en total og kostbar fiasko. I dag vet ingen når HP eventuelt er i stand til å lage en versjon som næringsdrivende fastleger finner det interessant å betale for. 

Pr. 120423 er HP innført ved St. Olavs hospital og i 9 kommuner, alle i Trøndelag. Ytterligere 14 kommuner har undertegnet avtale med HP. Totalt er det 64 kommuner i Helse Midt. I utgangspunktet var intensjonen at HP skulle tas i bruk av alle 64 kommuner. Den intensjonen er forlatt av både Kommunenes Sentralforbund (KS) og helseminister Kjerkhol. Alle kommuner kan nå bestemme fritt hva slags journalløsning de ønsker seg. Flere kommuner i Midt-Norge vurderer nå tilknytning og samarbeid med det journalsystemet som KS har tatt initiativ til for resten av Norge. Dette systemet kalles Felles Kommunal Journal (FKJ). Det bygger på norske journaltradisjoner, blir billigere, mer moderne og fleksibelt enn HP. Og det vil dekke hele landet unntatt HP- kommunene etter en gradvis og forsiktig innføring. Et økende antall Midt-norske kommuner vil utsette evt. innføring av HP til 2026 og samtidig utrede alternativet FKJ.

Levanger og Verdal startet opp HP 110223. Disse kommunene har valgt full åpenhet rundt problemene systemet har medført og etter 5-6 uker leverte virksomhetslederne for Hjemmetjenester og for Barn og familie i Levanger en kritisk vurdering av HP. De støttes fullt ut av kommunedirektør Ardon som uttaler at kommunen ikke er tjent med HP hvis trenden fortsetter. Han krever at HP gir økt supporttjeneste uten at kommunen ilegges kostnader for dette og de stiller flere krav til journalsystemet. Det er allerede meldt inn 150 avvik i disse 2 kommunene hvorav 19 har høy alvorlighetsgrad..

Like før påske vedtok et enstemmig kommunestyre i Orkland kommune å utsette innføring fra 2024 til siste frist i 2026 samtidig som alternativ journalløsning utredes. De fikk i forkant av møtet et skriv fra HP som de oppfattet som et slags trusselbrev. Det reagerte de sterkt på. Orkland er som Røros, vertskommune for St Olavs hospital.

Innføringa av HP er som nevnt under gransking av både Statens Helsetilsyn og av Riksrevisjonen. Det vil være viktig og riktig at disse institusjonene også ser på innføringa i kommunene. Likevel mener jeg det er en rekke forhold som vi i Røros kommune sjøl må ta tak i.

Jeg ønsker skriftlig svar på følgende spørsmål fra ordfører Busch:

1: Hvilke spesifikke journalkrav stilte Røros kommune til HP før aksjekjøp i selskapet og innføring av systemet?

2: Har kommunens begeistring for HP vært til hinder for senere å påpeke feil og mangler i journalsystemet og dermed stille krav til HP om kostnadsfri opplæring, utbedringer osv.? Det er det Levanger nå gjør. Hvor mange avvik er meldt inn fra Røros kommune? Hvor mange av disse er alvorlige? Kan ordfører estimere tidstyveriet?

3: Kommunestyret har arbeidsgiveransvar for de ansatte. Er ordfører tilfreds med det nye arbeidsverktøyet og den arbeidssituasjon brukerne har fått etter innføring av HP?

4: Vil ordfører sørge for at HP blir evaluert i Røros Kommune på en måte der brukernes opplevelse blir hensyntatt?

5: Hvordan vil ordfører sikre at ansattes synspunkter når fram til politikerne og ikke stoppes i såkalt «tjenestevei». Mener ordfører at full åpenhet under ansvar er viktig som motvekt til fryktkultur?

6: Dersom HP klarer å lage en fastlegemodul vil Røros kommune være den første som får tilbud/krav om utprøving. Dette fordi kommunen innførte HP i første fase, kommunen har vært lojal mot HP og ikke kommet med kritikk. Kommunens fastleger er alle ansatte og arbeidsgiver kan overkjøre eventuelle protester fra legene. Vil ordfører stille kvalitetskrav?  Vil ordfører ta hensyn til legenes synspunkter eller ikke?

7: Hvilket eller hvilke datasystemer i kommunens helse eller pleie- og omsorgstjeneste var det som ikke lenger kunne brukes i 22?

8: HP-finansiering: I budsjett for 22 ble det tatt 5,5 mill. kroner fra disposisjonsfond og det var satt av over 11 mill. kroner på investereringingsbudsjettet (investeringsbeløpet er ikke politisk behandlet). Hva vil drift av HP koste de neste 10 år inklusive avskrivinger for kommunen?  Hvordan påvirkes beløpet ved færre deltagende kommuner? Hvilke økonomiske konsekvenser vil eventuell skroting av HP få for Røros kommune?

9: De kommuner som tiltrer HP har kontraktfestet at de skal avgi ressurser til et «kommunalt sekretariat» som blant annet skal drive datautvikling og support. Ifølge avtalen skal Epic komme og oppgradere systemet et gitt antall ganger pr år, men de har ikke videre ansvar for utvikling/support/drift.  Dette er ikke kommunestyret informert om. Hva slags kostnad budsjetteres til dette? Har kommunen slik kompetanse?  Mener ordfører at denne type systemutvikling er en kommunal primæroppgave?

10: Kommuneloven §13-1 3. ledd: «Kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organ er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.» Mener ordfører at denne ordlyden er oppfylt ved innføring av HP i Røros kommune?

Rørosbanen stengt på grunn av isgang

av

Bane NOR kunngjorde i dag tidlig at Rørosbanen mellom Elverum og Rena har blitt midlertidig stengt på grunn av is og flomfare.

Togene som påvirkes av stengingen er Hamar-Røros-Trondheim S. Bane NOR forventer å gi en ny oppdatering om situasjonen klokken 12:00 i dag.

– Vi har av sikkerhetsmessige årsaker innstilt trafikken mellom Elverum og Rena på grunn av isgang og flomfare i Glomma, sier pressevakt i Bane NOR, Harry Korslund.

Korslund forsikrer også om at de har beredskap til å takle eventuelle oversvømmelser som kan oppstå i området under snøsmeltingen.

– Det er foreløpig usikkert hvor lenge stengingen vil vare, men vi jobber kontinuerlig for å løse problemene så raskt som mulig. Det blir satt opp alternativ transport for de berørte toglinjene fra Rena, sier Korslund.

Utbetalte en kvart million til sin mor

av

I kontrollkomiteens gjennomgang med hovedstyret i Røros IL, 26.  mars, kommer det frem hvorfor regnskapet til idrettslaget ikke er godkjent.

Kostnader og utbetalinger i et stort omfang er ikke utført i henhold til klubbens økonomihåndbok, og derfor ikke godkjent. Det er også stor usikkerhet rundt mellomfinansieringen av Øra-prosjektet. Videre er det usikkerhet rundt fordelingen av kostnader knyttet til blant annet lønnskostnader for fotballgruppa og strømanlegget. Dette kommer frem av et dokument som er publisert på Røros IL sine hjemmesider.

Lønn til sin egen mor
Det har kommet fram at det er store lønnskostnader knyttet til bobilparkering, og det er en vesentlig økning i budsjettet for neste år. I tillegg har daværende styrelederen godkjent lønn på 244 000,- kroner for sin mor, for 1220 timer arbeid. Timene er sendt inn og godkjent av styrelederen selv, men er ikke spesifisert. Det er også fakturaer på varekjøp som er gjort av samme person som har blitt godkjent.

– Drift av Øra og bobilparkeringen i 2022, har vært en av de mest kompliserte årene å drifte. Det har vært høyt aktivitetsnivå på Øra innenfor både organisert idrett, egenorganisert aktivitet, utleie til flere arrangement og bobilparkeringen. Det har vært en periode vi som idrettslag ikke har hatt erfaring med fra tidligere, så det har vært viktig å ha en voksen person som kunne følge opp bobilparkeringen og Øra generelt, sier tidligere styreleder i Røros IL Vidar Kojan Grind. 

– Astri har tatt stort ansvar, i tillegg til å vist stort engasjement og fleksibilitet. Særlig i 2022. Hun har jobbet selvstendig og vi har kun fått positive tilbakemeldinger på jobben hun har gjennomført, sier han.

– Men kritikken fra kontrollkomiteen går vel på din relasjon til henne, har du noen kommentar til det?

– Uansett hvem som hadde jobbet der, så hadde denne utgiften vært nødvendig for at området skulle fremstå attraktivt, for all slags aktivitet. I tillegg til å ivareta en viktig inntektskilde. Vi har løst ting etter beste evne gitt den situasjonen vi har vært i. Idrettslaget har også vært uten daglig leder i nesten et år, noe som selvsagt har påvirket driften av hele idrettslaget. Jeg og styre får ta selvkritikk på løsningen, og bistå med å videreutvikle driftsmodell ytterligere ut fra erfaringer vi har gjort oss, sier Grind.

Øra-prosjektet
En annen bekymring som har blitt påpekt, er usikkerheten rundt mellomfinansieringen av Øra-prosjektet. Kontrollkomiteen har påpekt at det i protokollen fra august refereres til et ekstraordinært årsmøte som ikke ble gjennomført. 30. januar ble første møte med kontrollkomiteen, styreleder og ny daglig leder gjennomført. Her ble usikkerheten til kontrollkomiteen belyst, og diskutert. Senere, i et digitalt styremøte den 16. februar, ble det forklart hvorfor det ikke ble behov for årsmøte, men vedtaket er uklart. Dette har skapt usikkerhet rundt hvordan dette vil påvirke regnskapet og budsjettet til klubben, skriver kontrollkomiteen.

– Idrettslaget har i perioden 2019 – 2022 et forventet overskudd på over 2,3 millioner. Her er det viktig å gjenta at det er deler av bobiloverskuddet som benyttes til realisering av Øra-prosjektet, i tillegg til at det bidrar godt til generell drift av idrettslaget. Beregnet omsetning på bobilparkeringene under Martnan 2023 er over 380 000,-. En inntekt vi dessverre gikk glipp av i 2022, sier Grind.

Usikkerhet rundt fordeling av kostnader
Kontrollkomiteen har også påpekt usikkerhet i fordelingene av kostnader mellom hovedlaget og gruppene, inkludert lønnskostnader fotballgruppa og strømkostnader knyttet til anlegget.

– Kostnadsfordeling mellom bobilparkering og organisert aktivitet har vært uklar, da det ikke har vært definert noen modell for fordeling. Vi har også mistet historikken da vi ikke har hatt kontinuitet i daglig leder stillingen de siste årene, sier Grind.

Deler av området brukes både til bobil og organisert aktivitet. Noen av de større kostnader er strøm, vann og kloakk.

– Noe som gjør det mer komplisert, er at det også i tillegg til dette, tilrettelegges for egenorganisert aktivitet. Med mål om at dette skal bidra til større rekruttering og inkludering. Vi har startet jobben med å lage en modell for kostnadsfordeling. Her har blant annet Revisorkonsult bidratt i arbeidet. Her er det også viktig at idrettslaget jobber sammen som et godt lag, slik at aktivitetstilbudet favner flest mulig, med stor idrettsglede. Om det viser seg at kostnadene er feil fordelt, så må dette selvfølgelig rettes opp i, sier Grind.

– Så er det viktig at vi tar vare på gleden med å stille som frivillig. Det er frivillige som gjør at vi har hatt så stor aktivitet igjennom mange år, sier Grind.

Oppretter sak
I følge Arbeidets Rett har Politiet opprettet sak etter det kontrollutvalget i Røros IL avdekket i forbindelse med godkjenning av årsregnskapet.

– Det er opprettet en sak av politiet, og det er på grunn av ting som kontrollkomiteen har avdekket, opplyser nåværende styreleder i Røros IL, Kjetil Reinskou til Arbeidets Rett.

– Det er ikke nåværende styre som har anmeldt saken, så jeg har ikke inngående kjennskap til ting. Vi konstaterer at det er ting som ligger der, og det er positivt at det er en tredjepart som får avdekket de faktiske forhold, sier Reinskou til Arbeidets Rett.

Øyvind Unsgård, avsnittsleder ved Røros politistasjon, bekrefter at de har opprettet en sak, men har ingen kommentarer utover det på nåværende tidspunkt.