Sara Fjeldvær på Solheim

Torsdag 11. mai er det klart for konsert med singer-songwriter Sara Fjeldvær.

Sara Fjeldvær vanker rundt i jazzmiljøet i Trondheim og har de siste årene vist seg som en dyktig live-artist. 

Fjeldvær har en unik evne til å fange lytteren, og hun har vært til fascinasjon og begeistring for et stadig voksende publikum. Hun presenterer en stjernespekket gjeng på scenen.

Hun har varmet opp for Jonas Alaska, spilte på Vill Vill Vest i fjor og Trondheim Calling i år.

Siden 2021 har 23-åringen rukket å utgi debutplate, endt bachelor på jazzlinja ved NTNU, og utga i høst EP-en “Best Love” på plateselskapet Fjordgata Records.

I sin alternative popmusikk manøvrerer Fjeldvær seg gjennom såre følelser og nære tekster med selvsikkerhet og stor stemmeprakt.

Offentlig høring strategi for helse og omsorg – inviterer alle til å komme med høringsinnspill

Utvalg for helse og omsorg har utarbeidet utkast til strategi for helse og omsorg. Nå inviteres alle til å komme med høringsinnspill. Strategien skal behandles i kommunestyret 25.05.23

Fra strategi for helse og omsorg: Strategi for helse og omsorg skal sikre gode tjenester til hele befolkningen, uavhengig av alder og behov. Den skal følge visjonen «Pulsen i fjellet», og ses i sammenheng med kommunens øvrige planverk. Kommunes overordnede mål er definert i arbeidsgiverstrategien 2017-2025 som:

«En kunnskapsbasert, nytenkende og tilstedeværende organisasjon», heter det i Strategi for helse og omsorg.

– Fra og med 2020 ønsker Røros kommune å strømlinjeforme alle planer. Vi går fra ulike typer planer, som for eksempel fagplaner, kommunedelplaner, handlingsplaner med ulik struktur til kun å lage strategiske planer, står det i strategien.

I mai 2022 var det åpent folkemøte på Øverhagaen bo, helse-og velferdssenter vedrørende strategien. Det ble en innbyggerdialog, og flere av tilbakemeldingene er tatt med inn i strategien. 

I tillegg har hele strategien vært ute på intern høring i kommunen før den ble sendt ut på offentlig høring. 

Strategien ledes og styres av utvalg for helse og omsorg.
Leder: Hanne Hauge, Nestleder: Oskar Tørres Lindstad. Stein Egil Selboe, Stein Petter Haugen, Erling Sven Busch, Per Arne Gjelsvik.

Lokal arbeidsgruppe:

Jan Roger Wold, leder av gruppen og saksbehandler. Frode Bukkvoll, saksbehandler. Gounda Brouwer og Nina Leer Harborg.

Høringsfrist er 28.04.23. 

Innspill sendes til posttmottak@roros.kommune.no 

FIAS: Søk på midler til å gjennomføre den grønne ideen din 

Har du en ide til miljøtiltak i fjellregionen? Da kan du søke midler nå.

Midlene kan gå til enkeltpersoner, lag og foreninger, bedrifter eller andre organisasjoner som bidrar til forurensningsproblematikk, kompetanseheving / bevisstgjøring om miljø, utvikling av miljøvennlige løsninger eller gode miljøtiltak. Søknadsfristen er 30. april. Dette opplyser FIAS.

Det er ingen formelle krav til søknaden, men den må inneholde en beskrivelse av hva man ønsker å gjøre, en tidsplan og et budsjett, samt hvor mye man søker om. Søknader sendes til firmapost@fias.no.

Fond for gode miljøtiltak i Fjellregionen deler hvert år ut midler fra 10% av overskuddet fra næringsrenovasjon i FIAS Proff.

Rørosingen som ble bokhandler på Tynset

Magna Svensson fra Røros gikk rett fra folkehøgskolen til jobben som bokhandler på Tynset. Ideen til å starte avdeling på Tynset fikk kanskje Lars Strømmevold over kaffekosen i Møllerbua sammen med fiskekameratene fra Tynset.

Lars Strømmevold tok over bokhandelen på Røros i 1918, og ikke lenge etter bestemte han seg for at den voksende stajsonsbyen i Nord-Østerdalen var et smart sted å utvide virksomheten. Samme år startet han filial på Tynset.

Fisketur
Strømmevold skal ha fortalt at en pådrivende årsak til etableringen på Tynset var oppfordringer fra fiskekameratene. Hvert år tok Lars turen til Femundsmarka om sommeren, og drømmestedet var Roasten.

Til Roasten søkte også fiskere fra stasjonsbyen. Herrene Berget, Lyngbakken og Larsen skal ha tilbragt mange en kvald rundt kaffebålet sammen med bokhandleren fra Røros. Kanskje er Møllerbua eller en måssårabb attmed Roasten arnested for bokhandelen på Tynset.

Hodejakt
Strømmevold så nok også verdien av å ansette riktige folk i forretningsdriften, og han hadde tro på frøken Magna Svensson fra Røros. Hun ble med andre ord ”headhuntet” til jobben som bokhandler, i god tid før avsluttet skolegang.

Baker O. Grønn tipset han om ledige lokaler i Bjørnstad Østby-gården like ved jernbanestasjonen. Her hadde fru Thea Bjørnstad Østby nettopp tatt i bruk nye lokaler. Bygget er senere revet for å få plass til dagens Torvbygg.

Dermed var lokalene på plass og driften kunne starte. Strømmevolds drømmebokhandler var imidlertid ikke ferdig med folkehøgskolen. Strømmevold og Svensson avtalte imidlertid at hun skulle starte så snart skolen var fullført våren 1919. I mellomtiden ble en frøken Andersen fra Oslo satt i stillingen.

31 år på Tynset
I 1919 steg rørosjenta av toget på Tynset stasjon, og trengte ikke å gå mange skrittene før hun var ved sin nye arbeidsplass. Allerede de første årene skulle driften gå i balanse, og overskudd ble nok også.

1930-årene ble tunge tider for bedriften, men Magna ledet Tynsetavdelingen gjennom krisen

Magna Svensson skulle arbeide ved Tynset bokhandel i 31 år. Hun sluttet ikke i bransjen, men reiste tilbake til Røros og arbeidet ved kontoret til Amneus. Magna ble hedret med Selskapet for Norges vels sølvmedalje for over 50 års innsats for bedriften.

Otto fortsetter
Otto Strømmevold kom til Tynset for å videreføre driften ved bokhandelen i 1951, da Magna reiste tilbake til Røros. Han tok over hele forretningen fire år senere og etablerte den som selvstendig firma. Med eksamen fra Bokhandlerskolen og lang praksis både i farens forretning på Røros og i ulike bokhandler i Oslo, var han vel forberedt på å lose firmaet gjennom de omformingsprosesser som var i gang i bokbransjen og i samfunnet forøvrig. Omsetningen økte jevnt og sikkert og i det hele var utviklingen i Tynset-området positiv og snart skulle nye planer komme inn i bildet.

Lokalene ble etterhvert for små, og 1959 godtok Strømmevold et tilbud fra P.A. Strømseng om å ta over eiendommen Tun. Ombygging av lokalene tok til, og året etter kunne Strømmevold flytte bokhandelen inn i arkitekttegnede butikklokaler. Med en stor klebersteinspeis var det nok en egen stemning i den gamle bokhandelen, og Strømmevold opprettet også en egen avdeling for barnebøker og leker innenfor hovedbokhandelen.

Like innenfor den romslige inngangen plasserte han papir og kontorvarer, og en egen dagligvareavdeling med platebar og ”musikk-krok”.

”Framskrittet” kommer
Byutviklingen på Tynset trengte seg videre fram, og skjebnen til den gamle bokhandelen sto snart midt i framskrittets motorvei. Nord-Østerdal Sparebank kom med et sonderingforslag om et nybygg på Tun-tomta, for å gi plass forretningsbygg og nye banklokaler.

Banken, bokhandelen og kommunen stiftet aksjeselskap og satte arkitekt på jobben med å tegne nybygg. Bokhandelen drev videre i de gamle lokalene mens byggeperioden pågikk, og i 1974 ble det nye bygget innviet. Tynset fikk et nytt næringsbygg med flere aktører enn bokhandelen, og banken rev Tun-bygget og fikk nye lokaler sjøl også.

I 1986 ble bokhandelen gjort om til familieaksjeselskap med Kari Strømmevold som daglig leder og ansvarlig bokhandler. I 1999 tok dagens bokhandler Siri Strømmevold over driften i Tynset bokhandel.