Dag: 6. april 2023

Ispinner og papp er de foretrukne råmaterialene når Mari Jøkulsdottir konstruerer sine populære og unike miniatyrhus. For tiden jobber hun med en fast Flåklypa-utstilling til Ronalds Leketøysmuseum i Bergen.

Mari har bygget miniatyrhus i cirka seks år. For to år siden flyttet hun til Røros, og siden da har hun blitt fascinert av den lokale trehusbebyggelsen. En bebyggelse som skulle vise seg å passe godt til å lage miniatyrhus av.

– Jeg starter for seks år siden, og det startet med at jeg ble inspirert av sånne små miniatyrhus som du kan ha i hagen, også har jeg utviklet en teknikk etterhvert. Etter det har det bare ballet på seg, sier Mari. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Etter hun flyttet fra Trondheim til Røros forsto hun at hennes kunstneriske stil og konstruksjonsteknikk passet særdeles godt til Røroshusene.

– Det var det jeg fant ut, og det jeg har pleid å gjøre er å dra opp i gata og fotografere hus. Noen ganger lager jeg rene kopier, og andre ganger bruker jeg dem til inspirasjon og lager noe mer originalt, sier Jøkulsdottir. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Flåklypatoppen
De fleste arbeidene tar hun på bestilling, og da kan det være at noen for eksempel vil at hun skal konstruere en miniversjon av et hus som har hatt mye betydning for dem.

Hjemme på kjøkkenbordet har hun en boks med ispinner, linjaler, kniver, limpistol og ymse verktøy som hun bruker til å bygge husene med. For tiden er hun i gang med utarbeidelsen av en stavkirke som skal sendes til Ronalds Leketøysmuseum i Bergen hvor den skal inngå i en utstilling 

– Det er et oppdrag fra Ronalds Leketøysmuseum. Det er hus og bygninger inspirert fra Flåklypa Grand Prix, blant annet Flåklypatoppen og bygda, sier Mari, og forklarer at oppdraget byr på nye utfordringer som å bygge fjell, landskap og naturstein. Vanligvis fokuserer hun mer på selve bygningene, mens det nå er snakk om et sammensatt miniatyrlandskap.

Jøkulsdottir forklarer at hun kommer til å være ferdig med oppdraget i juni.

Rundt forrige århundreskifte reisteTolleiv Husmand Norge på langs, fra Lindesnes til Nordkapp. I Kristiansand stoppet han opp for å fortelle om en mann biskop J. von der Lippe har kalt ”Skolelærernes konge”. Mannen var Andreas Martinus Feragen, en det lenge sto ry av som den beste blant folkeskole- og seminarielærere, og som kom fra grenda Feragen i Røros.

Andreas Martinus Feragen ble født i 1818, og døde først i 1912. Han ble med andre ord 94 år. Hjemtraktene hans beskriver Tolleiv Husmand slik:

”Av bondeæt i en av Røros Præstegjelds mest avsides trakter, halvveis ned mot Fæmundsjøen,…”

I 1841 ble han elev ved Holts seminariums tredje årskull, og allerede to år senere ble han uteksaminert. Feragen var da 26 år, og fikk straks ansettelse ved en skole i Kristansand. Allerede hans første år som lærer fikk han den ærefulle tittelen ”Skolelærernes konge” av biskopen.

I 1846 ble kirkesangerombudet i Holt ledig, Feragen var en selvskreven kandidat, og han flyttet dit. Kirkesanger var den gamle tittelen på klokkeren, og Feragen ble i embetet i 64 år. Da embetet på nytt ble ledig, var han altså 84 år gammel. For ordens skyld, Holt ligger i dag i storkommunen Tvedestrand, og tettstedet utviklet seg i sin tid rundt et jernverk. Stedet hadde også seminarium for lærerstudenter. Det gikk da heller ikke lenge før Feragen ble ble tilbudt stilling som øvingslærer for studentene ved seminariet.

Feragens metode

”Ikke mangt, men meget!” var Feragens valgspråk, og det han levde etter.

”…ingen forstod som han aa gjøre det vanskelige lett ved aa ta alting praktisk, naturlig og liketil,” skriver Husmand.

Noen metoderytter var Feragen slett ikke, men holdt på personlighetens rett, og hevdet at enhver lærer skulle undervise slik det falt ham naturlig. Det eneste han formante studentene om var at undrevisningen skulle være ”lydelig, tydelig og prydelig”, helt i den kjente skolemannen Lyder Sagens ånd.

Også Arne Garborg satte Feragen høyt, og uttrykte det ved en anledning slik:

”metoden var mannen, og mannen var genial”.

”Den som engang saa Feragen, glemte han aldrig. Og for hver den, som hadde den lykke aa kunne kalde sig hans dicipel, stod han for livet som det uopnaaelige ideal,” skriver Tolleiv Husmand.

Kanskje var det også ballasten han hadde med seg fra heimbygda som gjorde ham så spesiell. Husmand forteller nemlig:

”Med al sin lyse skjemt var han av de sjeldne personligheter, hvem intet kan bringe ut av ligevækt.”

St. Olavs orden

Det var tross alt i barneskolen Feragen trivdes best, og der underviste han helt til sin død. Etter at han fylte 90 år, ble det riktignok bare et par timer daglig, men det finnes ikke mange, om noen, som har gjort ham det etter. Likevel var han aktiv på mange felt, som selvskreven leder av lærermøter i hele regionen og rådgiver i pedagogiske spørsmål i nasjonal sammenheng.

Husmand mener at Feragen, sammen med Ole Vig og ålbyggen Anders Reitan, var de som ryddet vegen både for den felles folkeskolen for hele landet og for Folkhøyskolen.

”Til dato er, saavidt vites, Feragen den eneste folkeskolelærer som har mottat St. Olavsordenen utelukkende for ”fortjenester av skolevæsenet”. Og det er forsaavidt i sin orden som ingen – absolut ingen – i dette land har dypere præget den norske folkeskolens undervisning”, fastslår Husmand.

Han trekker til og med tanken enda lenger, ved å gi ham æren for å ha startet den folkelige bevegelsen som førte til unionsbruddet i 1905.

Hvordan det så måtte være med det, er det i det minste ingen tvil om at Feragens ånd levde videre i skolen lenge, i det minste der skolen hadde lærere som kom fra seminaret i Holt. Tre generasjoner lærere hadde nemlig han som øvingslærer.

Kilde: Tolleiv Husmand: Reiser i Norge. Første tur: Fra Lindesnes til Nordkap, 1915

Langfredag 7. april inviterer Røros Røde Kors til familiedag ved Avholdshytta.

– Røros Røde Kors tar opp igjen tradisjonen med familiedag langfredag, skriver Røros Røde Kors på arrangement-siden på Facebook. 

Det blir rebusløype for barna, varm grill, salg av burgere, pølse, vafler, brus og kaffe.

Vi har tatt påskepraten med Edel Kristine Aspaas fra Røros Kunstformidling.

Hvilke tradisjoner har du i påska?

– I påska pleier jeg å være på jobben på Røros Kunstformidling. Det har vært tradisjonen siden 2016.

Hvor tilbringer du årets påske og hvilke planer har du?

– Nå skal jeg endelig ha fri, og da skal jeg reise en tur til Elgå og besøke et søskenbarn. Der er det veldig fint, og der blir jeg en dag, også kanskje det blir en tur til noen gode venner på Gjøvik.

Hvem ville du blitt sittende fast med på påskefjellet bortsett fra din egen familie?

– Da tror jeg at jeg ville valgt Arnfinn Strømmevold.

Hvorfor akkurat denne personen?

– Fordi da tror jeg ikke det hadde blitt kjedelig.

Hva er ditt beste påskeminne fra når du var yngre?

– Jeg husker spesielt at vi pleide å gå mye på ski hver påske, og da gikk turen oppover til gruva som regel, men den hobbyen har jeg lagt på hylla nå.

Edel avslutter med å fortelle at hun er glad i alle årstider, og at noe av det hun setter pris på med påska er at da kan man begynne å se fram til våren.