Dag: 21. mars 2023

I helgen lanserte det lokale progmetal-bandet Osmium V sin nye singel “The Messiah”. 

Den nye singelen er skrevet av Kevin Westum Meli og fremføres av Westum Meli og Øystein Dalbakk Myre.

Sangen ble skrevet for åtte måneder siden, og ble nylig tatt fram igjen og gjort ferdig når de bestemte seg for å gi den ut som singel. Westum Meli forklarer at på den nye singelen har de forsøkt å lage noe som er litt enklere og mer tilgjengelig enn progmetal vanligvis er.

– Vi ville skrive én sang som folk kan høre på selv om de ikke er store progrock-fans. Fun fact: Jeg skrev hele sangen på en dag, og da handler det om å bare sitte og fikle til du får gode ideer sier Kevin, og forklarer at først handler det om å få på plass det musikalske, og så arbeides det med teksten til slutt.

– Teksten kan lyttere tolke selv, sier Kevin, men jeg kan si at den handler litt om politikk og det som skjer i verden for tiden.

Jobber mot album
Ved siden av å ha gitt ut “Messiah” er bandet i gang med forberedelser til neste ukes UKM på Ungdommens Hus, hvor de vil fremføre en forkortet versjon av den nye singelen. I tillegg skal de ha konsert på Livestock til sommeren. Under fjorårets Livestock vant Osmium V Årets Ubarka.

– Vi jobber frem mot et album, som vi har tenkt å fullføre til neste år på folkehøgskole, sier Øystein. Både Øystein og Kevin planlegger å gå på Trøndertun Folkehøgskole til høsten.

Osmium V har bare to medlemmer, noe som gjør det utfordrende å spille i nettopp Progmetall-sjangeren. Derfor er bandet nå på utkikk etter flere musikere. 

– Problemet med sjangeren vi har valgt, er at det er en så sær sjanger, så det er litt vanskelig å finne musikere, men vi som har interesse innenfor det er veldig dedikert, sier Kevin.g forklarer at de er på utkikk etter flere bandmedlemmer.

Statsforvalteren ønsker forslag til kandidater fra Trøndelag til nasjonal jordvernpris innen 24. mars. Den nasjonale jordvernprisen er et tiltak for å styrke jordvernet.

Stortinget vedtok i 2015 en nasjonal jordvernstrategi og i 2021 en oppdatert nasjonal jordvernstrategi. Et av tiltakene i jordvernstrategien var å etablere en nasjonal jordvernpris. Prisen skal bidra til å øke oppmerksomheten om jordvernet, særlig i kommunene og fylkeskommunene, og få fram gode ideer og eksempler på tiltak, planer og strategier for å ta vare på dyrka mark.

Statsforvalteren i Trøndelag har blitt oppfordret av Landbruks- og matdepartementet til å sende inn forslag til kandidater til den nasjonale prisen. 

– Vi ønsker derfor forslag til kandidater som fortjener jordvernprisen i 2023, skriver Statsforvalteren i en nyhetsmelding. Konkrete, oppnådde resultater, gode planlagte tiltak, konkrete informasjonsprosjekter og nyskapende prosjekt og verktøy for jordvern er blant punktene som vil bli vektlagt.

Kandidatene som foreslås til prisen må være en kommune eller fylkeskommune, eventuelt i samarbeid med andre i Trøndelag.

Den norske gatekunstneren Pøbel og billedkunstneres Tamara Alves og kulturutvekslingsprogrammet Malacate kan oppleves på Rørosmuseet denne uka.

En malacate (portugisisk ord) er et gruveredskap tidligere brukt for å pumpe vann ut fra gruvene. Dette objektet forbant det usynlige under jorden med det synlige over jorden. MALACATE-prosjektet er et internasjonalt kulturutvekslings- og kunstintervensjonsprosjekt som Røros kommune har vært prosjektpartner i siden 2020, sammen med Mértola kommune i Portugal og den norske kunstneren Lise Wulff.  

Artikkelen fortsetter under bildet.

I mars 2022 hadde Røros kommune besøk av representanter fra prosjektgruppen i Portugal, i tillegg til den norske kunstneren Pøbel og den portugisiske kunstneren Tamara Alves. Juni samme år bodde Pøbel og Tamara Alves en hel måned i byen Mina de S. Domingos, hvor de igjennom å engasjere lokalbefolkningen og å bruke landskapet og historien som inspirasjon malte et veggmaleri hver.

Prossesen bak veggmaleriene, mer om inspirasjonen og resultatet kan man altså oppleve på Rørosmuseet denne uka. Utstillingen viser også generelle bilder av gruvelandsbyen Mina de S. Domingos, og involveringen av lokalbefolkninga gjennom kunst og kultur.

Pøbel sitt arbeid har vært dokumentert i flere bøker og nyhetsmedier over flere år. Han ble av nasjonal interesse i Norge på midten av 2000-tallet da han dekorerte forlatte bygninger i Lofoten, og dermed tok gatekunst ut i distriktene og naturen, hva som skapte en debatt om meningen med gatekunst. I ettertid har han vært å finne i flere respekterte kunstgallerier.

Mina de S. Domingos i Mértola kommune har mange likhetstrekk med Røros gjennom sin lange historie med gruveindustri, som fortsatt er sterkt synlig i landskapet. Med utgangspunkt i den nedlagte gruveindustrien og landskapet dette tidligere foregikk i, har MALACATE-prosjektet et ønske om å transformere stedet til et område som vibrerer av kunstnerisk virke og kreativitet. Håpet er at dette igjen kan bidra til å skape nye arbeidsplasser, tiltrekke seg publikum utenfra, og engasjere lokalsamfunnet på nye måter. Koblingen til Røros er sterk, da vår historiske arv og rike kulturliv både har vært, og er, viktig for utviklingen av stedet som bo-, arbeids- og besøkssted.

Erling Sven Busch ber i en interpellasjon til kommunestyret 23. mars om å vurdere utvidet feiing med lift. Pålegg om stige og arbeidsplattform på gamle hus kan være kostbart, og kan minne om bukken og havresekken, skriver Busch.

Offentlig feiervesen ble i hovedsak etablert i Norge omkring forrige århundreskifte. Men lenge før den tid var skorsteinsfeieren et etablert fag i større byer. Det var og er frykt for brann i gammel trehusbebyggelse. På Røros gjennomføres feiing ved hjelp av lift i Kjerkgata, Bergmannsgata og deler av Flanderborg, skriver Busch.

Men det er slettes ikke alle som nyter godt av denne tjenesten, og resultatet kan bli kostnart, spesielt med gammelt skifertak. Skjerpa sikkerhetskrav betyr dermed at mange får pålegg om etablering av bedre stigeløsninger og bygging av arbeidsplattform ved pipene

– Jeg er blitt fortalt at bygging av plattformene er søknadspliktig. Det innebærer at èn kommunal etat gir pålegg om utbedring. En annen kommunal etat behandler søknaden og krever et gebyr på ca. 9000 kroner, praktisk talt for å åpne konvolutten. Det minner litt om bukken og havresekken. I tillegg kommer byggekostnader som kan ligge et sted mellom 10 000 og 30 000 kroner, skriver Busch i sin interpellasjon.

Han spør videre om Røros kommune kan etablere feiing fra lift som en standardløsning for alle eiendommer i vernesonen, og om dette ikke kan etableres av administrasjonen ber Busch ordføreren om å sørge for at spørsmålet kan bringes opp for kommunestyret.