Dag: 4. mars 2023

Røros Produkter er en industribedrift som i hovedsak produserer kildesorteringssystemer og utendørsmøbler, og er lokalisert i Røros sentrum. 26 ansatte holder driften i gang, i bygningen som huser både fabrikklokale og administrasjon. 

– Vi fikk tilbud om å restaurere våre egenproduserte avfallsmøbler for Domus Kjøpesenter. Et meningsfullt prosjekt å være med på, så vi sa straks ja, sier daglig leder i Røros Produkter Rolf Schjølberg (64) i en pressemelding.

Beholderne de fikk inn i fabrikken bar preg av å ha vært i bruk i tolv år. Mange av dem fikk nye slitedeler, og samtlige en tur gjennom lakkeringsanlegget.

–Å lage produkter som kan brukes i mange år har hele tiden vært vårt fokus. Derfor er det ekstra stas å bidra til gjenbruk av beholdere som allerede har vært i bruk i lang tid. 

–Det er akkurat dette vi brenner for. Vi ser nå på muligheter for å bygge en egnet vaskehall for å kunne ta inn flere større restaureringsprosjekter, avslutter Schjølberg.

Domus er Røros sitt eneste kjøpesenter, lokalisert midt i sentrum og ble etablert i 1972. Med 16 butikker i tillegg til kafé, vinmonopol, apotek og frisør pluss svært mye besøk i turistsesongene trenger bygget rehabilitering med jevne mellomrom.

Eier Coop Midt-Norge la 50 millioner kroner på bordet til den nylige ombyggingen med oppstart våren 2022. I februar 2023 er det meste ferdigstilt.  

Senterleder Henriette Dahl (43) besluttet å pusse opp de 12 år gamle avfallsmøblene som har stått i og utenfor senteret, fremfor å kjøpe nye: 

– Det er fint å kunne ta valg som er bedre for miljøet. Gjenbruk har miljømessige fordeler, og at det i tillegg medfører mindre kostnader, er også svært positivt. 
– Både det miljømessige og økonomiske regnskapet kom bedre ut på denne måten, oppsummerer Dahl, som liker å bruke lokale aktører når det er mulig og hensiktsmessig.

Consto er entreprenør for ombyggingen. Senterledelsen har samarbeidet med ARC Arkitekter rundt fargevalg og utforming av innvendig areal.

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det er 41 kommuner i Norge som har lokal forskrift om boplikt per 1. mars 2023. Det har vært sterk nedgang etter 2008 da det var boplikt i 70 kommuner.

Boplikt er lokale regler som brukes for å sikre bosetting og hindre at helårsboliger tas i bruk som fritidsbolig. Det er typisk attraktive hyttekommuner ved sjøen eller på fjellet som har boplikt. Kommunen kan bestemme at de ønsker boplikt for hele eller et nærmere avgrenset område i kommunen. Dette skriver Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under artikkelen.

Slutt på boplikt i Risør
Risør kommune har hatt boplikt gjennom lokal forskrift i 45 år, men fjernet den på nyåret 2023. Kommunen har siden 2000 hatt til behandling både innstramming av boplikten og det å frita områder i kommunen for boplikt. I sin vurdering la Risør nå til grunn at de vanskelig kan se at forskriften har den ønskede effekt. De ønsker derfor ikke lenger å benytte konsesjonsloven som virkemiddel for å opprettholde bosettingen.

Flere kommuner gjør innstramminger i boplikten
Forskrift om boplikt kan bare innføres der det er nødvendig for å forhindre at eiendom som bør brukes som helårsbolig blir brukt til fritidsformål. Den enkelte kommune tar stilling til spørsmålet om de ønsker å innføre, endre eller oppheve forskrift.

-Det har vært en sterk nedgang i antall kommuner som har boplikt, men trenden de siste årene er også at de som gjør endringer, gjør innstramminger, kommenterer seniorrådgiver Vibeke Godal i Landbruksdirektoratet.

Også nær slekt som arver eiendom kan få boplikt
I de fleste kommuner som har innført boplikt, er reglene slik at nær slekt likevel kan overta boligen uten boplikt. Dette kalles «slektskapsunntaket». Noen kommuner har valgt å oppheve unntaket i sin forskrift. Det betyr at det er boplikt også på boligen man har arvet eller overtatt fra familien. Ved inngangen til mars har 8 av 41 kommuner med forskrift om boplikt, opphevet slektskapsunntaket.

Hol kommune er et eksempel på en typisk hyttekommune som i 2022 strammet inn ved å oppheve slektskapsunntaket. Hol, hvor Geilo ligger, er en attraktiv hyttekommune med mangel på boliger. Dette sammen med økende priser fikk avgjørende betydning, og kommunens slektskapsunntak ble fjernet ved forskrift høsten 2022.

Om boplikt
Det er kommunene som bestemmer om de ønsker å ha forskrift om boplikt. Dersom kommunen har boplikt er det gjerne hensiktsmessig å evaluere hvordan forskriften virker for å avdekke behov for endringer. Saken skal både utredes og sendes på høring før kommunestyret tar endelig stilling til om boplikt skal innføres, endres eller oppheves. Landbruksdirektoratets rolle er å utforme og fastsette forskrift, etter søknad fra kommuner.

Landbruksdirektoratet har statistikk over bopliktkommuner tilbake til 2008, da vi overtok ansvaret for å fastsette forskrifter om boplikt fra Landbruks- og matdepartementet.

Lappspove er en østlig utbredt art som hekker nesten utelukkende i Finnmark, men noen få trives også i Femundsmarka. I 2022 ble det påvist to nye lokaliteter, og nå vil nasjonalparkstyret fortsette kartlegging av lappspovene for å kunne fastslå om det er flere stabile hekkebiotoper i området.

Noen få hekkepar er altså registrert så langt sør som i Femundsmarka og i 2022 ble det kartlagt fire lokaliteter for lappspove i Femundsmarka, derav to nye lokaliteter.

På Røvolfjellet var det funn av næringssøkende hunn i mai og et sterkt varslende par i juni. Med en nærmest sammenhengende rekke av observasjoner i hekketiden her siden 1990, og i enkelte år med flere par, fremstår Røvolfjellet som den viktigste og mest stabile hekkebiotopen for lappspove i Femundsmarka.

I tillegg var det funn av to sterkt varslende par i slutten av juni ved Volsjøan, og det ble vurdert hekkestatus, trusselgrad og aktuelle tiltak, skriver nasjonalparkstyret i sin årsrapport. 

– Videre kartlegging av arten bør også vurderes for å avklare bestandsstørrelsen og fastslå om det er flere stabile hekkebiotoper i området. Spesielt interessant er området rundt Fisklaustjønnan som ligger mellom Nedre- og Midtre Muggsjøen (Røros kommune, Trøndelag fylke). Dette området utgjør en biotop som er påfallende lik Røvolfjellet og Volsjøan, heter det videre i årsrapporten.

Det ble også observert lappspove i området rundt om våren, noe som kan indikere at arten hekker også i dette området. Ved Nedre Muggsjøen mener nasjonalparkstyret at det også gjennomføres en kartlegging i midten av mai, på bakgrunn av det er observert flere individer i tre år på rad.

Det er brukt 40.000 kroner til arbeidet med kartlegging og registrering av lappspovene i Femundsmarka.

[metaslider id=»177189″]