Dag: 20. februar 2023

Røros kommune inviterer til åpent næringsmøte om kommunedelplan Røros bergstad i Christianus Sextus på Storstuggu 2. mars.

Røros kommune jobber med å revidere Kommunedelplan Røros bergstad, og da skal blant annet planer for næringsarealer revideres.

Kommunen ønsker å gjennomføre et åpent møte der man diskuterer hvordan kommunen best kan legge til rette fort at arealplanarbeidet skal gi en nødvendig forutsigbarhet og rammer for fremtidig verdiskaping i næringslivet. Tilgangen til nok og hensiktsmessige arealer er en viktig rammebetingelse for at bedrifter skal kunne utvikle seg. Arealer er et utpreget knapphetsgode i Røros sentrum.

Agenda for møtet
Kommunedelplan Røros bergstad
Gruppearbeid og diskusjon vil gi innspill til videre arbeid etter en innledning med informasjon om status for arbeidet og hvilke hovedprinsipper som er tenkt å ligge til grunn for næringsarealer i planen.

Arealer – et knapphetsgode. Hvordan endre bruken av områder?
«Omforming» eller «transformasjon» er et virkemiddel for å skape plass til en annen eller utvidet aktivitet i et område. For deler av Røros sentrum er dette viktig for at samfunnet som helhet skal utvikles best mulig. Hvordan kan kommunen og næringslivet best spille på lag i slike prosesser for å sikre rammebetingelsene og tilstrekkelig forutsigbarhet for næringslivet samtidig som områder omformes?

Disse deltar i møtet:
Fra kommunen møter kommunalsjef Hanna Tollan, virksomhetsleder tekniske områder Dag Øyen, kommuneplanlegger Ingunn Holøymoen, kommuneplanlegger Øystein Engan og næringskoordinator Elisabeth Wikan Heidtmann. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og ny daglig leder i Rørosregionen Næringshage deltar også på møtet.

Med en nyåpnet hotellrestaurant og martnan på døra, er det på sin plass at restaurantens faste martnashovmester, Inger Margrethe Rønningen, nok en gang er tilbake for å holde styr på restauranten.

Rønningen jobbet fast på som restaurantsjef og hovmester på Bergstadens Hotel fra 1995 til 2000, og har kommet tilbake og jobbet som hovmester under martnan omtrent hvert år siden. 

Hotelldirektør Kenneth Ericson forteller at det er en tradisjon og ikke minst en trygghet å ha Inger tilbake som hovmester under martnan. 

– Det som er utrolig hyggelig for oss er at selv om det har gått noen år så kommer folk tilbake som har hjulpet oss og jobbet for oss i martnan tidligere. Spesielt er det artig at Inger Rønningen kommer tilbake og skal være hovmester, sier Kenneth, – Hun jobbet her allerede da jeg var barn, og etter mange år som hovmester under martnan, synes vi det er utrolig artig at hun har hun kommet tilbake i år. Med Inger der vet jeg at det er full kontroll på restauranten.

Godt å være tilbake
Rønningen synes det er godt å være tilbake i kjente om enn nyoppussede omgivelser. 

– Mange synes nok at det hører til martnan at jeg er der, så de pleier å si at “Der kommer Inger, så nå er det martnan”, forklarer Inger. 

Rønningen har jobbet som hovmester på Bergstaden i martnan i til sammen rundt 25 år. Hun er pensjonist, men er bare glad for å komme tilbake og jobbe som martnashovmester. 

– Hvordan er det å være tilbake igjen etter noen år uten martnan?

– Det kan være litt utfordrende, men bordplanen kan jeg, så dette er bare veldig koselig, forsikrer Rønningen, og sier at hun gleder seg til å føle martnasstemningen igjen.

Sist gang martnan ble arrangert var like før pandemien brøt ut, og mange har lurt på om det blir like mye folk under årets martna som det pleier.

– Folk er nok litt sugne på martnan etter noen år med opphold vil jeg tro, men samtidig så er det noe med situasjonen som gjelder oss alle. Folk har dårligere råd og det kan bli litt mer uforutsigbart, sier Rønningen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fremtidsrettet restaurant
Den nye hotellrestauranten har fått navnet Restaurant 1897 og er bygget for å være en bærekraftig restaurant med fokus på matsvinn, noe Rønningen synes er fornuftig. Hotellrestauranten vil gå bort fra frokostbuffet og heller satse på à la carte-meny, men først 6. mars vil det nye frokost-konseptet tre i kraft.

– Det å få matsvinnet ned er noe vi må jobbe med, og selv om det sikkert er noen som vil ha det som det var før, så må man bare innse at verden forandrer seg, og vi må forandre oss med, sier Rønningen.

Rønningen forteller at hun regner med at hun vil være til stede også under neste års martna, og ønsker alle besøkende et fint opphold i den nye restauranten.

Nærhet og åpenhet om forskningens hensikt og resultater er nøkkelord når tillit skal bygges mellom reindriftsutøvere og rovviltforskere. Det  viser en ny undersøkelse.

Rovdyrforskningen er avhengige av et utstrakt samarbeid med utøverne i reindrifta, og ofte kan forskningen være kontroversiell og det kan oppstå uenighet om resultatene. 

I en ny studie har samfunnsforskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) intervjuet rovdyrforskere og reindriftsutøvere med erfaring fra å samarbeide om forskningsprosjekter. Forskerne har spurt om grasrotforskning kan bidra til å dempe konflikter og studien viser at å bygge tillit er en suksessfaktor som kan bidra til at man lykkes med å inkludere tradisjonell og lokal kunnskap, i tillegg til vitenskapelig kunnskap, i grunnlaget for forvaltning av rovdyr i Norge.

– Særlig to forhold ser ut til å ha betydning for utvikling av tillitsfulle relasjoner: Nærhet, eller utstrakt kontakt over lengre perioder, og åpenhet om forskningens hensikt og resultater. I tillegg er det viktig med felles eierskap til prosjektet og resultatet av det, sier stipendiat Håkon Aspøy i NINA.

Informantene som deltok i studien la vekt på at det tar lang tid å bygge tillit. I relasjonene som ble undersøkt i prosjektet, var tilliten mellom forskere og reindriftsutøvere robust. Robust tillit ser altså ut til å være avhengig av nærhet og åpenhet mellom representanter for de to kunnskapsformene vitenskap og tradisjonskunnskap, skriver NINA i sin redegjørelse om undersøkelsen.

Forskerne var opptatt av at utøvernes kunnskap var avgjørende for å gjennomføre prosjektene, men la samtidig vekt på at den tradisjonelle kunnskapen også har begrensninger. Reindriftsutøverne sa at den vitenskapelige kunnskapen var nyttig for dem, men at de noen ganger tvilte på forskernes konklusjoner.

Nylig leste vi uttalelser fra en frustrert stortingsrepresentant for Ap, Nils Kristen Sandtrøen. Han var frustrert over at Bane Nor ikke har planlagt noen større prosjekt på Rørosbanen, skriver 1. vara stortingsrepresentant Trøndelag Sv, Hilde M. Gaebpie Danielsen i dette leserinnlegget.

En elektrifisering av Rørosbanen vil være et svært viktig klima- og trafikksikkerhetstiltak. Det gjør at vi få en dobbeltspora jernbane fra Trondheim til Oslo, hvor det ene sporet går i Gudbrandsdalen og det andre i Østerdalen. Det vil gjøre det mulig å sende langt mer gods på tog. Alt godset trenger heller ikke å gå til Oslo, det kan sendes til Sverige via Solørbanen.

I dag dundrer trailertrafikken opp og ned Østerdalen, med fare for liv og helse. Det flytte godset bort fra veien og over på jernbanen ville sørga for en voldsom forbedring i trafikksikkerheten.

Som medlem av et regjeringsparti, med samferdselsministeren holder det ikke å være frustrert. Her må det gjøres noe. SV har utfordra samferdselsministeren og spurt hva han vil gjøre for å få fortgang i elektrifiseringa av Rørosbanen. SV har de senere år alltid satt av penger til elektrifisering av Rørosbanen i sine alternative budsjett. Nå håper vi på full drahjelp fra Aps folk fra Trøndelag og Innlandet. Dette er en sak som er avgjørende om vi skal få flytta mer gods fra veiene og over på jernbane.

Hilde M. Gaebpie Danielsen  1 vara stortingsrepresentant Trøndelag Sv

Røros Sangforening inviterer til åpningskonsert i Bergstaden Ziir på tirsdag.

Med seg har de sangerinnen Christina Undhjem, Åsmund Snortheim(kontrabass), Erik Roll(gitar) og Lindsay Winfield-Chislett (piano/dirigent).

Torsdag 23. februar inviterer Rørosmuseet til foredrag i Smelthytta.

Ole Kristian Ødegård er skimaker og har jobbet som det siden 2012. Nå kommer han til Smelthytta for å fortelle om skimaking.

Selv skriver Ødegård følgende om foredraget:

– Foredraget er delt inn i tre. Den første delen er en presentasjon av min egen motivasjon til å bli skimaker. Her forteller jeg litt om min egen bakgrunn og gamle skiløpere som har inspirert meg til å lage tradisjonelle helved ski.

Den andre bolken omhandler spesifikt langskiene og andoren og de typiske langskiene fra Tydal og Røros regionen. Jeg forteller litt om hva som førte meg til denne gamle nordiske typen og hvordan jeg har jobbet med disse skiene gjennom gjenskaping og bruk. I denne delen belyser jeg også min fasinasjon av den samiske dimensjonen i Norsk skihistorie og hvorfor jeg mener at vi skal takke samefolket for vår egen skikultur.

Siste delen vil omhandle Røros sin skikultur sett med en skimakers øyne. Som skimaker ser jeg at Røros har en unik mulighet til å ta fram igjen sin egenart innen skibruk, skikultur og skitilvirkning. Kanskje kan foredraget gi ideer og inspirasjon til å ta frem igjen treskiene på Røros.

Dette skriver Ødegård på arrangementets Facebook-side.