Dag: 16. februar 2023

Distriktsleder i huseiernes landsforbund, Inger Johanne Dehli, holdt i forrige uke et foredrag om boplikten for huseiere i Røros kommune.  

Dehli kommenterte Røros kommune sine planer om å revidere den lokale forskriften for boplikt. 

– I saksfremlegget til Røros kommune om boplikt og utvidet boplikt til også å gjelde boliger som er arvet, så fremkommer det at Røros har som målsetting å øke innbyggertallet fra 5500 til 6000, tiltrekke seg flere barnefamilier og at gjennomsnittsalderen i kommunen skal senkes til  42 år. Jeg tror ikke boplikt vil ha innvirkning i positiv retning for å oppnå disse målene, snarere det motsatte. Terskelen for å flytte til Røros vil bli høyere ved boplikt, da markedet som har lov til å kjøpe bolig begrenses, forklarer Dehli.

Ikke en suksessoppskrift
Dehli sier at en av grunnene til at Røros vil innføre boplikt ved arv er fordi det vil bli lettere å kontrollere om boplikten blir overholdt.

– Det har ikke vært mye forskning på boplikt, men det har vært litt forskning, og da viser det seg at boplikt er negativt for lysten til å investere i eiendommene, sier Dehli.

Dehli sier at det viser seg historisk at boplikt ikke har den ønskede effekten, og at man burde være mye mer bekymret om det vil skade samfunnet. Videre sier hun at hvis man er ute etter å tiltrekke seg barnefamilier og øke befolkningen, er ikke boplikt veien å gå.

– Jeg tror ikke at boplikt er noen suksessoppskrift for å oppnå disse ønskene, snarere tvert imot. Da burde man nok heller fokusere på bolyst, for jeg tror mange nok vil unngå å kjøpe en bolig som det kan være vanskelig å bli kvitt, sier Dehli.

Attraktivt for unge kvinner
Videre forteller hun at nøkkelen til å få en yngre befolkning og tiltrekke seg barnefamilier, må være å gjøre stedet attraktivt for unge kvinner.

– Hvor en barnefamilie velger å flytte bestemmes som regel av kvinnen, for det er i hovedsak den unge kvinnen som bestemmer hvor barnefamilien skal flytte hen. Det er underkommunisert i mange demografiske diskusjoner at det er hun som bestemmer hvor hun skal etablere seg og få sine 1,4 barn, sier Dehli.

Dehli mener imidlertid at trenden med at unge flytter fra bygdene, er en trend som vanskelig vil la seg snu. I tillegg forteller hun at for eksempel Sverige har hatt en annen innfallsvinkel enn Norge til det med bosetting, men at resultatet fortsatt er ganske likt. 

– Det er ikke noe sesam sesam, men det vi vet er at unge kvinner flytter fra de små kommunene og de kommer ikke tilbake, og det er en trend som har pågått i hundre år, sier Dehli, og forklarer at dersom man tror at boplikt vil føre til en yngre befolkning, er det ingenting som tilsier at det vil ha den effekten, og at det er helt andre beveggrunner som skal til for at unge kvinner i etableringsfasen skal velge å flytte hit.

Skifte fokus
Inger Johanne sier forteller at for små kommuner blir det vanskelig å gjøre seg attraktiv for unge kvinner, og at det kanskje kunne vært mer hensiktsmessig å heller legge fokuset et annet sted.

– Kanskje er målsettingen feil, kanskje man tar imot dem som kommer om dem er 60 og har vært professor i oslo og vil tilbake til hjembygda. kanskje man skal synes det er kjekt. Det er fantastiske folk, der de er friske, de trenger ikke sykehjem, trenger ikke skolegang, og tilører inntekter til småkommunene. kanskje det er bedre å se det på den måten isteden for å hige etter noe som ikke lar seg gjøre, sier Dehli.

Det er første gang Lillegull Engesæter (75) stiller ut kunsten sin, og på fredag er det klart or vernissage på hennes maleriutstilling i Thomasgaarden som blir stående fram til påske.

Engesæter er en selvlært kunstner, og har lenget holdt på med maling. Maleriene er malt med akrylmaling, og er med fargerike og dynamiske uttrykk full av bevegelse og liv. Hun sier selv at man kan forvente seg farger og glede.

– Jeg har drevet med keramikk, rosemaling i mine yngre år, og etter jeg ble pensjonist så begynte jeg for alvor å male, forklarer Lillegull, og fortsetter:

– Og siden har jeg holdt på jevnt og trutt, og blitt veldig engasjert. Det hender til og med at jeg våkner på natta fordi jeg kommer på et kreativt motiv.

Engesæter er veldig opptatt av farger og former, og maler i en lett abstrakt motivkrets som etterlater mye til fantasien og forestillingsevnen til den som ser på. Mye vekt er også lagt på selve strukturen i maleriene, som har en røff og dybderik kvalitet.

– Jeg liker veldig godt bilder med struktur, så motivet på en måte kommer ut av selve maleriet, sier Engesæter.

Etter en lang periode med ombygging og oppgradering av Domus-senteret, er det endelig klart for åpningsfesten av det nye senteret. 

Mange samlet seg for å bevitne den offisielle åpningen av senteret da det på torsdag formiddag ble feiret med tale fra varaordføreren, underholdningsinnslag av Snorre Ryen Tøndel og Harald Hauge, og med snorklipping av senterleder Henriette Dahl.

Åpningsfesten varer til og med lørdag, og det vil blant annet bli lotteri, gratis is og popcorn til barna, ansiktsmaling, moteshow, trylling og korsang med Bergstadkoret.

Åpningsseremonien begynte med at daglig leder i Coop Midt-Norge, Torbjørn Skei, innviet dagen og snakket om Coop Midt-Norges arbeid med senteret. 

– Det her er en merkedag for oss, og jeg håper dere blir fornøyd med senteret, sa Skei og ønsket hjertelig velkommen til det nye senteret.

Varaordfører Christian Elgaaen holdt så en tale om Domus sin rolle i lokalsamfunnet.

– Jeg er veldig glad for å være her i dag og delta i nyåpningen  av domus.Siden 1972 har Domus vært en plass for handel og for å møtes og det at vi har et kjøpesenter i sentrum, og at butikkene på Domus og i gata kan utfylle hverandre, er veldig positivt, sa varaordfører Christian Elgaaen og takket Coop Midt-Norge for sin satsning.

Flere lokalmat-bedrifter stilte med stand og smaksprøver. Rørosmeieriet, Galåvolden Gård, Inderøy Slakteri, Rørosrein, Røroskjøtt, Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk.

– Hvis du tar selve gata Flanderborg så er det 27 boenheter. Åtte av dem står tom store deler av året, sier Ståle Lund.

Mens debatten rundt boplikt raser og høringsinnspillene fyller kommunens postkasse, bekymrer Ståle seg for de tomme husene i den folkekjære gata, en gate som har flere tomme hus enn den hadde da han kjøpte seg hus i Flanderborg i 1990.

– Relativt sett så tror jeg kanskje Flanderborg er representativt for det som er tilfellet i Røros sentrum når det gjelder hvor høy andel av husene som står tomme store deler av året, sier Ståle.

Etterspørsel etter hus i sentrum
Lund forteller at noen av husene har vært bebodd av familier i generasjoner, men at veldig mange av husene hvor det nå bor folk har skiftet eier siden han selv kjøpte hus der for 30 år siden.

– Som får meg til å tenke at det er en etterspørsel etter hus i sentrum, og når det blir lagt ut hus for salg så går det relativt kjapt før de blir solgt, sier Lund.

Ståle sier at han synes det er positivt at det i det siste har vært en del relativt unge folk som har kjøpt når det har blitt ledig i Flanderborg.

– Husene er langt mer attraktive nå enn de var når jeg kom til Røros. Da var det vanligere at folk flyttet fra gata, fordi det var litt tungvint med små rom og bratte trapper, og jeg tror mange så det som et steg opp hvis de fikk bygget seg hus i Vola, sier Ståle, og poengterer at han har en følelse av den trenden har snudd, og at det nå har blitt mer attraktivt å bosette seg i sentrum.

Har noe å si for stemningen i et nabolag
Lund forteller at av de åtte husene som ikke benyttes som helårsbolig, blir de fleste stående tomme størsteparten av året, selv om noen er flink til å bruke husene.

– Jeg kan ikke skjønne hva annet som skulle løse det problemet – hvis en ser på det som et problem – enn å innføre boplikt ved arv, sier Ståle.

Lund forteller videre at det er vanskelig å ikke legge merke til de mørke vinduene når man bor i gata. 

– Det er noe du legger merke til ja, og det har virkelig noe å si for stemningen i et nabolag. Hvis trenden øker, så vil jeg si at det er dramatisk, sier Ståle.

Lund sier han har forståelse for at folk ikke vil miste hus som har vært i familien i generasjoner, men at det er et argument som må veies opp mot det samfunnsmessige argumentet som går ut på at det blir tomt og tungt for et lokalsamfunn hvis halvparten av eiendommene står tomme store deler av året. 

– Jeg skjønner argumentasjonen med at når du har hatt et hus i generasjoner, så er det leit å miste det, men når du ser husene som går i arv nå så kan det også være at den som har bodd der bare har bodd der i 10-12 år, og da mener jeg at argumentet faller bort. Da er det en grei måte å få seg en attraktiv hyttetomt i Røros sentrum, og slik synes jeg ikke det skal være, sier Lund.