Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.
Robert Holm (49) er ansatt som markedssjef i banken.
Rørosuka: Vi oppsummerer ukas lokale nyheter
Dag: 12. februar 2023
Vi er dårligst i Europa på å kjøpe lokal og økologisk mat
Nordmenn er kanskje ikke så bærekraftige som vi liker å tro. En ny undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO viser at vi blant annet handler langt mindre lokal og økologisk mat enn andre europeere. Over halvparten av oss kjøper aldri økologisk mat.
Undersøkelsen er gjort med 15.000 deltagere fra Norge og seks andre land. Forskere fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO har deltatt i dette store europeiske prosjektet om matkultur og forbruksvaner.
Norge skiller seg gjennomgående ut. Vi scorer lavest på mange praksiser som har med bærekraft og økologisk mat. Vi spiser sjeldnere økologisk mat enn i de andre europeiske landene, og vi kjøper heller ikke økologisk like ofte. Over halvparten av oss handler aldri økologisk.
På ett område er vi flinkere enn våre europeiske naboer. Vi tar vare på restene våre i større grad enn de andre. Vi er også best på å spise fisk og grønnsaker, og over halvparten av oss spiser fisk to til tre ganger per uke. Det er mest i Europa.
Vi har også et høyt kjøttforbruk, men det er i frekvens og ikke i mengde. Forskerne tror det kalde klimaet vårt kan ha noe med resultatene å gjøre. Undersøkelsen ble gjennomført i mai måned, etter en lang vintersesong, med mindre tilgang på ferske sesongvarer.
Undersøkelsen viser også at kvinner er flinkest til å spise frukt og grønt, og at eldre spiser med frukt og grønt enn de yngre, som på sin side spiser mer kjøtt. Under en prosent regner seg som veganere, mens i underkant av tre prosent regner seg som vegetarianere.
Undersøkelsen er en del av det europeiske prosjektet FOOdIVERSE, som undersøker hvordan et mangfold i kosthold og matdistribusjon kan bidra til mer bærekraftige og økologiske matsystemer.
Kilde: Gunnar Vittersø mfl.: Diversity in food culture and consumption patterns. Survey results from seven European countries. Consumption Research Norway (SIFO), OsloMet, 2022.
Kompetansestrategi Trøndelag ut på høring
Tirsdag skal Fylkesutvalget vedta at Kompetansestrategi Trøndelag 2023 til 2026 skal sendes ut på høring. Strategien skal sikre at virksomheter og innbyggere har kompetanse som gir et bærekraftig, innovativt og inkluderende arbeids- og samfunnsliv.
Strategien skal bidra til at Trøndelagssamfunnet møter framtidige kompetansebehov som følger av drivkrefter knyttet til blant annet teknologiutviklingen, demografiutviklingen, det grønne skiftet og nasjonal og internasjonal økonomi og konjunkturer.
Høringsutkastet som foreligger er en revidering av kompetansestrategien fra 2019, og er revidert i tråd med oppdatert kunnskapsgrunnlag, nasjonale føringer og innspill fra sentrale aktører innenfor kompetansefeltet i Trøndelag. Partene i Kompetanseforum Trøndelag har både sammen og hver for seg gitt verdifulle innspill.
Den største endringen som er gjort i forhold til nåværende strategi, er å tydeliggjøre målbildet gjennom å utforme ett overordnet mål og fire hovedmål knyttet til hovedområdene innbyggerne, utdanningssystemet, arbeidslivet og samarbeid.
Høringsdokumentet inneholder strategiske mål og delmål for kompetansepolitikken i Trøndelag, og beskriver ikke tiltak. Arbeidet med å utforme tiltak som skal bidra til å nå målene er i gang. Tiltakene vil inngå i en egen handlingsplan som blir lagt fram til politisk behandling samtidig med sluttbehandlingen av strategien i juni 2023. Det er viktig å presisere at høringsdokumentet legges fram som et rent tekstdokument. Den grafiske utformingen, inkludert bilder og figurer, vil bli ferdigstilt i forkant av sluttbehandlingen. Høringsutkastet legges ut til offentlig høring av Fylkesutvalget i februar 2023, og høringsfristen er 30. mars 2023.
Utvalget møtes tirsdag 14. februar for å behandle saken.
Fortsatt økning i antall uføre
33 760 personer i Trøndelag var uføretrygdet ved utgangen av 2022. Det er 570 personer flere enn ved utgangen av 4. kvartal i 2021, og det betyr at 11,1 prosent av befolkningen mottar uføretrygd. Andelen uføretrygdede i landet er 10,5 prosent. I Røros kommune har det vært en økning på 2,8 prosent fra 2021 til 2022, som vil si at det er ti flere uføretrygdede enn det var året før.
Til sammen 11.1 prosent av befolkningen i Røros kommune er uføretrygdet, som er en økning på 0,3 prosent fra fra desember 2021 til desember 2022.
Dette opplyser Kristin Haug-Smith, seniorrådgiver/kommunikasjon ved NAV Trøndelag i en pressemelding.
– Trøndelag ligger nå godt over landsgjennomsnittet i andel uføre, og det er verd å rope et varsku om dette. Økningen er størst i aldersgruppen 30-34 år. Her øker antall uføretrygdede med 8,4 prosent. En del av økningen kan forklares med at forlengelsen av perioden med arbeidsavklaringspenger (AAP) forsvant 1. november i fjor, og dermed var det ventet at flere gikk over til uføretrygd. Men Trøndelag har en større økning enn resten av landet. Det er nok tid for politikere, for arbeidsgivere og for oss i NAV å se på hvordan vi jobber med oppfølging av sykemeldte og med å inkludere flere i arbeidslivet, sier direktør Torbjørn Aas i NAV Trøndelag.
– Utviklingen i Trøndelag er ikke bærekraftig. Vi forventer at tallet på uføre øker i årene som kommer. Det er på tide med en skikkelig debatt om hvordan vi snur skuta, før flere – som kan og vil jobbe noe – faller utenfor. Hva kan vi gjøre sammen for å snu utviklinga, og få flere med redusert arbeidsevne til å være en del av arbeidslivet, spør Aas. Arbeidslivet vil i årene framover trenge mange flere hender.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Flest kvinner som mottar uføretrygd
I løpet av 2022 fikk 2 970 nye personer uføretrygd. Det er 135 flere enn i løpet av 2021. 1 822 av de nye mottakerne i 2022 var kvinner og 1 148 var menn. For kvinner er andelen som mottar uføretrygd 13,8 prosent, mens for menn er andelen 8,6 prosent.
Nedgang blant de yngste
2 280 personer under 30 år mottar uføretrygd, en økning på 53 personer fra desember 2021. I aldersgruppen er 2,9 prosent mottakere av uføretrygd. I den yngste aldersgruppen fra 18-19 år har antallet gått ned 14,7 prosent, noe som tilsvarer 20 personer. Også aldersgruppene 45-49 år og 65-67 år har en nedgang i antall uføretrygdede.
Trondheim trekker ned fylkessnittet
Lavest andel uføretrygdede er det i Røyrvik og Trondheim (8,7%), samt Malvik (10,1%). Høyest andel uføretrygdede er det i Meråker (17,2%), Tydal (17,1%) og Namsskogan (17,0%). Sammenlignet med samme periode i fjor, har andelen økt i 23 av 38 kommuner i Trøndelag. For landet finner vi den høyeste andelen uføre i Agder (14.3%).
– Hvis vi ser bort fra den største kommunen, som også har den den laveste andelen uføre, ser bildet i Trøndelag nokså mye verre ut. Da er andelen som mottar uføretrygd i resten av fylket hele 13,3 prosent, sier Torbjørn Aas.
Klart for martnan for første gang på tre år
Med over 300 programposter og 200 utstillere, er det om ikke lenge klart for den tradisjonelle Rørosmartnan for første gang siden før pandemien begynte i 2020.
Det er i år den 168. martnan. På grunn av pandemien ble det avlyst de to forrige gangene, og i år vil utstillerne som vanlig være plassert i sentrumsgatene, i Martnashallen i Verket Røros og i bakgårdene. På grunn av byggearbeid ved Nilsenhjørnet, blir det i år plass til færre boder, og det blir nå 200 istedenfor 250 boder, som det har pleid å være.
Uforutsigbart besøkstall
Sandnes forteller at på grunn av pandemien som har vært er det nå mer uforutsigbart hvor mange som vil besøke Rørosmartnan.
– Det har aldri vært så uforutsigbart som det er nå. Når vi har arrangert martnan hvert år har vi visst omtrent hvor mye folk som skulle komme. Det var ganske forutsigbart, og selv om det kunne gå litt opp og ned basert på om det var vinterferie, finvær eller ikke, så man hadde man en viss peiling, sier Lillian.
– Nå har vi rigget til med tanke på at det kommer like mange som før og blir fullt trykk, og det håper vi og tror, for vi regner med at folk er sugen på opplevelser og vil besøke oss, sier Lillian, – Men det er så mye som skjer som kan påvirke situasjonen. Det er endret kjøpekraft, og det er nok mange som først nå i februar merker økte priser og renteheving. Men jeg tror at det ligger i oss at vi vil ha opplevelser, og det er mange som har ventet i tre år på martnan, så det blir nok mange trofaste som kommer igjen.
Sandnes forteller at det har vært vanskeligere enn vanlig å innhente frivillig hjelp til arrangementet.
– Vi merker en treghet når det gjelder dugnadsfolk og lag og foreninger som har hatt samme oppgave i alle år. Flere har måttet trukket seg fordi de ikke får fylt opp vaktlistene. Dugnadsånden er litt dårligere, selv når en skulle tro at lag og foreninger trenger penger nå med økte utgifter og kostnader, sier Lillian.
Lokalmat og foodtrucks
I Verket blir det martkvartal med lokalmat og foodtrucks som blir en lokal variant av food court.
– Vi har flyttet kafeen inn i hovedhallen fra den gamle turnhallen hvor den har vært de siste årene. Der har vi et nå matkvartal som består av Kaffekråa som har middagsbuffet med lokalmat, og vi har håndballgruppa i Røros Idrettslag som sørger for servicen, og Rørosmat som er leverandør på lokalmatbufeen, sier Sandnes, og forklarer at det blir et kaféområdet hvor man enten kan kjøpe lokalmat, thaimat, amerikansk mat og meksikansk mat.
Strømpriser, pandemi og sport- og fritidsavdeling
– Har omstendighetene etter pandemien ført til at dere har måttet tenke utvikling av martnan?
– Vi har alltid vært nødt til å tenke utvikling av Rørosmartnan, men spesielt i år. Du merker det også på utstillerne som melder seg på, for mye av markedet har blitt borte. Bobiler for eksempel, er det ikke så mange som handler lenger, for det ble det handlet mye av under pandemien, sier Sandnes, og forklarer at de riktignok har én bobilutstiller men at de har pleid å ha flere. I tillegg har det pleid å være utstillere som har hatt sauna og jacuzzi i hallen, men på grunn av økte strømpriser er det ikke like aktuelt å tilby de varene lenger.
– Så vi har satset mer på sport og fritid, og vi har en egen sport- og fritidsavdelig i hallen, der vi hadde kaféen før. For er det noe folk er opptatt av nå så er det å røre seg og komme seg ut i naturen, sier Lillian. Det er også flere som tilbyr energisparende produkter som solcellepanel og varmepumper.
Frister med 300 programposter
Noe som er nytt under årets arrangement er et bredere tilbud for kollektivtransport.
– For første gang har vi satt opp busser i nærområdet. Vi har også avtale med ATB og SJ Norge, og ønsker at folk reiser mer grønt. ATB setter opp ekstra busser til Røros fra Trondheim hver dag med retur på ettermiddagen. Og SJ Norge kjører kampanjepriser, og har større kapasitet enn de har hatt før med de nye togsettene, sier Sandnes.
For dem som velger å ta bilen, blir det parkeringsplasser på Øra, ved Martnashallen Verket Røros og ved Røros Tweed. Til tross for unntakstilstand etter pandemien, tror Sandnes at det vil bli en folksom og spennende martna, og frister med 300 programposter.
– Vi gleder oss veldig til martnan. Vi har måttet gå opp løypa på nytt, men vi tror at det blir mye folk og god stemning, for det er mange som har ventet på Rørosmartnan i flere år. Og i løpet av uka er det over 300 programposter å velge i, med alt fra intimkonserter i bakgårder til store konserter i Storstuggu eller kirka, sier Lillian.