Dag: 8. februar 2023

Krav til listeforslag for kommunevalget 2023

av

I år er det kommunestyrevalg. Valgdagen er 11. september, og alle partier og grupper som skal stille til valg må levere listeforslag innen 31. mars.

Listeforslaget er valglisten til partiet med oversikt over kandidater som skal stille til valg.

Listeforslagene må inneholde informasjon om hvilket valg det gjelder, partinavn og oversikt over kandidatene i nummerert rekkefølge med navn og fødselsår. Inntil de 6 øverste kandidatene kan kumuleres. De kumulerte kandidatene skal merkes med fet skrift. 

Boksen for «bosted/stilling» må enten fylles ut for alle kandidatene eller ingen. Hvis man ikke fyller ut informasjon om «bosted/stilling», og det er fare for forveksling av kandidater, må man likevel fylle ut informasjon om «bosted/stilling» for den eller de kandidatene det gjelder.

Følgende vedlegg skal følge med listeforslaget.

  1. En oversikt over kandidatenes fødselsdato.
  2. En oversikt over fødselsdato og bostedsadresse til dem som har underskrevet på listeforslaget.
  3. Dersom en kandidat til kommunestyrevalg ikke er innført i folkeregisteret som bosatt i fylket eller i kommunen når listeforslaget innleveres, må det ligge ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende vil være valgbar på valgdagen.
  4. Dersom en kandidat til fylkestingsvalg eller kommunestyrevalg ikke er valgbar på grunn av sin stilling, må det legges ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende vil ha fratrådt stillingen når fylkestinget eller kommunestyret trer i funksjon

Krav til underskrifter
Fra kommunens nettside: Hvor mange underskrifter som kreves er avhengig av om partiet er registrert i Partiregisteret og oppslutningen ved forrige stortingsvalg. De fleste partier i Røros kommune kan levere listeforslag etter forenklet regelverk og malene for dette. 

Listeforslag som stiller etter forenklet regelverk trenger bare underskrift av to styremedlemmer i lokallaget. Underskrivere må ha stemmerett i valgdistriktet listeforslaget gjelder for.

Øvrige listeforslag skal være underskrevet av et antall personer med stemmerett i kommunen som tilsvarer to prosent av antall stemmeberettigede innbyggere ved siste kommunestyrevalg. Ved kommunevalget i Røros kommune i 2019 var det 4592 stemmeberettigede. Det vil si at det kreves 92 underskrifter ved oversendelsen av listeforslaget til kommunevalget i år. Underskriftene vil være unntatt offentlighet. Være obs på at det ikke er mulig for en person å underskrive på mer enn én liste.

Innlevering av listeforslag
Listeforslag kan leveres elektronisk via listeforslagportalen, som er valgdirektoratets nye digitale løsning. Eller det kan leveres på papir til Servicetorget, eller som e-post til postmottak@roros.kommune.no

20 prosent fall for Copernicus

av

Åresregnskapet for Copernicus Avalon as er klart. Driftsinntektene synker med en million kroner, og det første underskuddet på en årrekke bokføres.

Mens driftsinntektene for 2021 bikket seks millioner kroner, viser årsregnskapet for 2022 at
driftsinntektene er nede på fem millioner kroner.

Tross lavere varekostnad, lavere andre driftskostnader og lavere lønnskostnad til tross,
driftsresultatet endte på 348.000 kroner i minus og et driftsresultat på minus 271.000 kroner. Dette går ut over egenkapitalen, som går fra 1,1 million kroner til 830.000 kroner.

Velkommen til kunstparty og martnasutstilling

av

Kunst og kaos slår på stortromma under Rørosmartnan og inviterer både til kunstparty og martnasutstiling.

Både Ronny Bank og Rino Larsen er godt kjent for Kunst og kaos sitt faste publikum og har vært representert i galleriet på Røros gjennom en årrekke. Sammen med Fru Bugge arrangerte de knallsuksessen Bank & Larsen med Fru Bugge i bagasjen hos Lillestrøm Kunstforening i 2022. Nå kommer de til Røros og Kunst og kaos.

Torsdagen i martnan er det kunstpary hvor DJ Sola står for musikken. DJ Sola er bedre kjent under navnet Sola Johnsen, som er trommeslager i DumDum Boys.

– Ronny Bank er en leken og humoristisk popkunstner, som blant annet henter inspirasjon fra tegneseriene han husker fra sin barndom, og fra hvordan tegneserienes verden har påvirket ham og vår felles kultur. Rino Larsen er kjent for sine fargesterke og energiske bilder, inspirert av livsglede, kjærlighet, energi og undring. Komposisjonene er sammensatte og i mange av dem ligger det skjulte elementer og budskap man ikke alltid opplever uten å studere nøye, skriver Sigrid Jansen fra Kunst og kaos i en pressemelding, og skriver videre:

– Fru Bugge har de siste årene gjort stor suksess med sine popkunstbilder som er en miks av collage og røff akrylmaling. Bildene er like fargerike, sprudlende og tøffe som dama sjøl. Motivene er ofte populærkulturelle ikoner.

Våtmarkene vender tilbake

av

31 myrområder ble reparert i 2022 og dermed er totalt 139 myrer restaurert siden oppstarten i 2015, en rekke av disse i Trøndelag. I tillegg er 365 kilometer med grøft tettet, en strekning fra Oslo til Dovre. I tillegg så blir 2023 et rekordår for restaurering av natur.

– Myrene våre er klimahelter som lagrer enorme mengder karbon, og de er hjem til over 500 arter på rødlista. Myr og annen våtmark er utrulig viktig å ta vare på, og de øyelagte myrområdene som kan restaureres, bør restaureres, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

I Norge restaurerer vi ulike typer våtmarker, blant annet bekke- og elveløp, sumpskoger og ikke minst myr. 2. februar var Verdens våtmarksdag, som markerer signeringen av Ramsarkonvensjonen, den internasjonale avtalen om å ta vare på viktige våtmarksområder. Årets tema for våtmarksdagen var nettopp restaurering.

Gamle grøfter drenerer vannet bort fra myra, og når disse tettes med demninger av torvmasser får myra tilbake evnen til å holde på vannet. Torvmoser, insekter og fugler vender tilbake, og karbonet som ligget lagret i torva, får ligge trygt der det har ligget i tusenvis av år.

Dette arbeidet er en del av å nå målene i den nye naturavtalen, som er å restaurere 30 prosent av tapt natur.

– Dette er et svært ambisiøst mål. Nå skal vi finne ut hva dette betyr for det norske restaureringsarbeidet, men det er åpenbart at vi må brette opp ermene og restaurere enda mer natur enn det vi gjør i dag. Da må også flere enn miljøforvaltninga bidra, sier Hambro.

I Statsbudsjettet for 2023 er det satt av i overkant av 60 millioner kroner til naturrestaurering på land. Miljødirektoratet jobbar nå med å fordele disse millionene til restaureringsprosjekter i regi av statsforvaltere og nasjonalparkstyrer rundt om i landet.

– Vi ser at det er stor interesse for å restaurere natur, og det er ny rekord i tallet på tiltak som skal skje i regi av statsforvalterne i 2023, sier Hambro. Miljødirektoratet vil i samarbeid med NINA arrangere Naturrestaureringskonferansen 30.-31. oktober 2023. Her skal forskere, forvaltere og praktikere samles for å dele den nyeste kunnskapen innenfor fagfeltet og for å utveksle praktiske erfaringer fra konkrete tiltak som blir gjennomførte rundt om i landet.

– De ødelagte myrområdene som kan restaureres, bør restaureres, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. Her blir ei ødelagt myr i Innlandet restaurert. Foto: Statsforvalteren i Innlandet

I 2022 ble 31 ødelagte myrområder i Norge restaurert, og totalt 71 kilometer med grøfter ble tettet. Totalt ble 33 dekar av torvdekkede områder restaurert. Kart: Miljødirektoratet

Ønsker nye medlemmer til menighetsrådet

av

11.september er det kirkevalg, og da skal nye medlemmer til menighetsrådet velges. Rådet ønsker å gjøre det kommende valget kjent slik at terskelen blir lavere for potensielle kandidater som kan være aktuelle til å melde seg. Påmelding må skje innen mars måned er over. 

Leder for menighetsrådet, Rutt-Karin Engzelius forteller at de må ha minst 15 personer på lista, og at de er seks så langt. 

– Grunnen til at vi går ut med det her er at det kan sitte folk rundt omkring som har lyst til å være med, og som ikke vi vet om, sier Engzelius, som har vært med i menighetsrådet siden 1997, og har sittet til sammen i fem perioder.

Ingen forutsetninger til å være med
Rutt-Karin forklarer at det både er hyggelig, lærerikt og sosialt å være med i menighetsrådet. 

– Det er ingen forutsetninger for å være med i menighetsrådet. Det eneste som kreves er at man har lyst til å jobbe for kirka, sier Engzelius.

Rutt-Karin forteller at menighetsrådets mandat er å fylle kirka med innhold. Det inkluderer alt fra å jobbe med arrangementer, konserter, liturgi, dåpstjenesteordninger, gravferdsritual og oppbyggingen av gudstjenester. I tillegg kan menighetsrådet komme med innspill rundt ansettelse av prester og biskoper, og man vil som medlem ha mulighet til å være kirkevert eller medliturg. I tillegg drifter menighetsrådet menighetshuset, og arrangementer som foregår der. Dette er bare noe av det som medlemmer av menighetsrådet vil få muligheten til å involvere seg i.

– Det er mye spennende du kommer borti, og du føler at du er engasjert, og ikke bare står og deler ut salmebøker, sier Rutt-Karin, og legger til at selv om det ikke er et lønnet verv så vil man få gratis inngang til alt som skjer i kirka.

Tilflytter og nytt medlem
Kari Grotdal Brænd er tilflytter og har bodd på Røros siden 2017. Hun er ny i menighetsrådet, og anbefaler andre å melde seg til kirkevalget. Grotdal Brænd selv er både døpt og gift i Røros kirke, og har derfor et sterkt forhold til kirka.

– Det er veldig spennende å bli med, sier Kari, – jeg er personlig veldig glad i kirka, også tenker jeg litt på det med samfunnsansvaret det innebærer. I tillegg vet jeg at det er veldig mange hyggelige og dyktige folk, og at det er høy trivselsgrad.

Kari forteller at hun har røtter både på Røros og i kirka, og at det derfor føles naturlig å involvere seg.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.