Dag: 6. februar 2023

– Jeg er opptatt av at samisk språk, kultur og tradisjoner må løftes fram og være synlig i samfunnet, sa varaordfører Christian Elgaaen i sin tale under markeringen av samenes nasjonaldag på Doktortjønna.

Her kan du lese hele talen:
Det er ærefullt å få lov til å tale på 6. februar, samenes nasjonaldag. Vi kan i år markere at det er 30 år siden den første offisielle feiringen av denne dagen. Det er også den første nasjonaldagen med offisielt sørsamisk navn på kommunen vår, Rossen tjïelte.

Hovedgrunnen til at vi står her akkurat i dag er det samiske landsmøtet i Tråante i 1917. Men det er stor grunn i dag til og minnes og takke alle, som både før og etter 1917 har gått foran og som har stått i mange kamper og strider, for å kunne fortsette å drive næring, snakke sitt eget språk eller rett og slett få aksept og anerkjennelse for egen kultur.

Jeg er opptatt av at samisk språk, kultur og tradisjoner må løftes fram og være synlig i samfunnet. Vi har sammen tatt store skritt de siste årene, men mye jobb gjenstår. Stolthet over å være samisk, og stolthet over å ha samiske innbyggere i vår kommune og region er viktig. Da må vi blitt kvitt hets og diskriminering, og jobbe for inkludering og mangfold.

2023 kan også bli et merkeår i historien. I juni kommer rapporten fra sannhets- og fornorskningskommisjonen. Det blir både spennende, interessant og krevende. Jeg er opptatt av at kommisjonens funn og anbefalinger skal få betydning for hele samfunnet, og at dette kan hjelpe oss i arbeidet med å gi samisk språk, næring og kultur sin rettmessige plass, hver dag hele året.

I dag skal vi feire og ha det hyggelig i lag. Jeg håper dere alle får en fortsatt flott nasjonaldag.

– Nå ser vi at de samiske filmskaperne når ut i verden, og det har en klar sammenheng med et økt fokus på urfolk, sier professor Stine Sand. En samisk filmbølge brer seg ut over landegrensene, og dokumentarfilmskaper Håvard Bustnes lager film om Fosen-saken.

Aldri før har så mange samiske filmer blitt produsert. På årets internasjonale filmfestival i Tromsø (TIFF) ble hele ni nye film- og tv-prosjekter presentert for publikum, skriver forskning.no.

– Målrettet jobbing over flere år med dyktige fagfolk i spissen gir nå veldig synlige resultater, sier medieforsker Stine Sand, som blant annet forsker på samisk film og tv-produksjon ved UIT Norges arktiske universitet til nettstedet.

Samiske filmer som Sameblod, Ellos Eatnu – La elva leve av Ola Giæver og Unborn Biru regissert av Inga Elin Marakatt kan nevnes. Sistnevnte ble vist på Sundance-festivalen i USA. NRK er aktuell med serien Vi lover et helvete, som er regissert av Rebecca Wirkola Kjellmann. Alle sammen gode eksempler fra den samiske filmbølgen. 

Samiske kortfilmer har også gjort stor suksess, som eksempelvis Koftepolitiet som skal vises på NRK. Den filmen fikk nylig også fikk en pris i Kina. I tillegg har filmen fått hederlig omtale på festivaler i USA og Australia.

Den prisvinnende Trondheimsbaserte dokumentarfilmskaperen Håvard Bustnes har annonsert at han er i gang med en film om Fosen-saken. Adresseavisa skriver at filmskaperen var i Åfjord og Storheia vindkraftverk da landbruksminister Sandra Borch besøkte stedet for å sette seg inn vindkraftutbyggingens konsekvenser for reindriften.

– Filmen tar for seg utgangspunktet etter høyesterettsdommen i Fosen-saken, og da kontaktet jeg reineierne som stilte opp, sa Bustnes til avisen i midten av januar.

Økonomisk støtte til filmproduksjon, en langt sterkere politisk velvilje rundt tilskudd og styrking av institusjonene, talentutvikling, filmfestivaler med egne urfolksprogram og viktige veivisere som Nils Gaup, Anne Lajla Utsi, direktør ved Internasjonalt samisk filminstitutt pekes som viktige grunner til den samiske filmbølgen.

To personer har søkt på fast stilling som helsefagarbeider i Røros kommune.

Hege Selboe (28), fra Røros

Henrik Knutsen Gullikstad (20), fra Røros.

Etter flere år har Vidar Kojan Grind bestemt seg for å gi seg som styreleder i Røros I.L.

– Jeg har bestemt meg for å stille vervet til disposisjon. Jeg har sittet som styreleder noen år nå, og så ser jeg at jeg gjerne kan bidra godt uten å være styreleder også, sier Kojan Grind, – Blant annet vil jeg fortsette med Øra-prosjektet, for det er en av flere ting vi har på gang som har et enormt potensialet. 

Grind vil fortsette som styreleder i volleyballgruppa, og er prosjektleder for Øra-prosjektet.

– Er du fornøyd med perioden som styreleder?

– Ja det må jeg si. Selv om det var utfordringer med å være styreleder under en pandemi. Men jeg er godt fornøyd og fikk gjøre en del av det jeg hadde lyst til å få til, forklarer Vidar.

Røros kommune kan vise til en minimal nedgang i utslippene av de tre klimagassene CO₂, metan (CH₄) og lystgass (N₂O). Tross 2,5 prosent nedgang er utslippet på 22.012 tonn CO₂-ekvivalenter.

Utslippsregnskapet viser utslipp av de tre klimagassene CO₂, metan (CH₄) og lystgass (N₂O) fordelt på ni sektorer i norske kommuner og fylker og tallene skriver seg fra 2021.

Utslippene har enhet CO₂-ekvivalenter, som betyr at utslippene for hver gass vektes etter gassens globale oppvarmingspotensial (GWP). Alle utslipp er fordelt etter gjeldende kommune- og fylkesgrenser.

CO2 er den gassen vi slipper ut mest av, og dette kommer i hovedsak fra veitrafikk, industri, lufttrafikk, energiforsyning og annen mobil forbrenning. Samlede utslipp fra kategorien industri, olje og gass har økning fra 149 til 159 tonn co2- ekvivalenter, mens utslipp fra vedfyring gikk ned fra 1.292 til 1.051.

Utslipp fra veitrafikk har en svak økning, mens luftfart har en stor nedgang, fra 373 til 155 tonn c02-ekvivalenter. Luftfart5 er ned store faktoren for nedgang, da både annen mobil forbrenning, jordbruk og avfall og avløp alle har små økninger.

Les mer på Utslipp av klimagasser i Norges kommuner og fylker – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)