Politiet har gjennomført en trafikkontroll langs fylkesvei 31 i Vauldalen.
38 kontrollerte og ingen reaksjoner, skriver politiet på Twitter klokken 21:18.
Dag: 19. januar 2023
Nå er det på tide å gjøre noe annet
Et godt fagmiljø, en variert arbeidshverdag og gode kolleger er noe av det Ingrid Brynhildsvoll Svendsen setter pris på med jobben i RørosBanken. Nå går Markeds- og salgslederen ut i pensjon og vil bruke mer tid på friluftsliv og reise.
– Jeg har jobbet mye hele livet, så nå skal jeg gjøre noe annet, sier Ingrid.
Ingrid Brynhildsvoll Svendsen er født og oppvokst i Hitterdalen hvor hun bor den dag i dag. Men Ingrid har bodd og jobbet flere steder før hun og familien flytta tilbake til Røros.
Mangfoldig og sosial jobb
Ingrid hadde vært ute i 19 år da hun flyttet ilbake i 1999. Da begynte hun først å jobbe på Norbit, gikk over til å bli daglig leder på Røros Tweed, før hun endte opp i RørosBanken, hvor hun nå har jobbet i 15 år.
– Arbeidshverdagen i banken er veldig mangfoldig, og man gjør så mye forskjellig. Man har mye utadrettet virksomhet, og med snart 50 ansatte har vi blitt en stor bedrift med en fantastisk variert hverdag, forklarer Ingrid, og sier at store deler av jobben i bunn og grunn koker ned til kontakt med mennesker.
– Når du er kundebehandler så kommer du ganske tett innpå mennesker, for økonomien til folk er så personlig, og har så store konsekvenser for livene deres, sier Ingrid.
Brynhildsvoll Svendsen sier at hun setter stor pris på at banken har så stort fokus på å være personlig og tilgjengelig for folk. Til RørosBanken kan man komme innom, møte noen fysisk, og få kontakt med sin rådgiver.
– Spesielt unge kan ordne det meste på nett, og det gjør de når det gjelder de daglige tingene, men når det kommer til viktige ting som å kjøpe seg hus eller ta opp et stort lån så setter de pris på å ha noen å snakke med det om, sier Ingrid, – når det gjelder viktige livsavgjørelser stiller vi opp som en sparringspartner.
Ved siden av mangfoldet og det sosiale, vil Ingrid trekke fram bankens samfunnsansvar som noe av det hun har funnet mest givende med jobben.
– Jeg har hatt mye utadrettet virksomhet, og har hatt mye å gjøre med samfunnsansvaret vårt. Vi deler ut cirka fem millioner i året, og det er en hyggelig jobb, for du blir godt mottatt. Men så må vi klare å forvalte det slik at det kommer flest mulig til gode, og at det blir noe ut av det, sier Ingrid.
Ut i naturen og verden
Ingrid er glad i friluftsliv og reise, og forklarer at hun kommer til å bruke mer tid på interessene fremover.
– Jeg reiser en del ut og får impulser utenfra, og nå har vi faktisk kjøpt oss en leilighet i Frankrike, så vi kommer nok til å reise dit en del. Leiligheten ligger akkurat der Pyreneene kommer ned i Middelhavet. Så vi bor ved sjøen, og det er bare en to-tre timers gange så er vi på tusen meters høyde. Så vi kommer til å bruke tid på å gå så lenge vi har helsa til det, sier Ingrid.
Med muligheter til å være mer i Frankrike, holder Ingrid på å lære seg å bli bedre i fransk.
– Har du kommet langt med fransken?
– Nei, langt har jeg ikke kommet, men jeg gjør meg forstått med enkle ting, men nå vil jeg komme et hakk videre så jeg kan kommunisere med naboene våre der.
Ingrid forteller at hun og mannen lenge har vært interessert i å gå på pilegrimsvandringer.
– Vi har blant annet gått pilegrimsvandring til Santiago De Compostela, og vi har gått pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. Da gikk vi over Gudbrandsdalen og over Dovre til Trondheim, forteller Ingrid, og sier at det er litt mer behagelig å gå i Spania eller Portugal enn det er å gå i Norge, siden man kan gå i shorts og T-skjorte.
– Vi kommer til å reise og gå, og bruke tiden på det så lenge vi har helsa med oss, sier Ingrid.
Røros Produkter lanserer 3D-konfigurator
Menneskene bak Røros Produkter er spesialister på produksjon av kildesorteringsløsninger og utendørsmøbler. Nylig lanserte de en 3D-konfigurator, åpen for alle som vil utforske produktseriene.
Stål, aluminium og tre er bestanddeler i de gjenvinnbare beholderne og møblene som lages i fabrikken i Røros. Med stort fokus på skreddersøm ble det naturlig å implementere 3D-konfigurator på hjemmesiden.
– Verktøyet er spesielt rettet mot arkitektene, slik at de kan bruke våre produkter i sine tegninger, sier daglig leder Rolf Schjølberg i en pressemelding.
– Jeg tror dette vil medføre økt interesse for varene våre, fortsetter han.
I 3D-konfiguratoren bygget opp av norske Bimbear AS kan man sette inn ønsket tilbehør som topper, etiketter eller visualisere flere produkter med ulike farger innen samme serie.
– Digitalisering av tjenester er viktig uansett hva du holder på med. Det er framtida. Som liten produksjonsbedrift i Norge må vi være framme i skoa med teknologisk utvikling, poengterer Schjølberg.
Bedriften har de siste årene investert rundt ti millioner kroner i ny teknologi, en betydelig del av beløpet inkluderer støtte fra Innovasjon Norge og Skattefunn.
Små hytter – framtiden for fritidsbygging
Vestlandsforskning har sett på gevinsten av mindre hytter og mer klimabevissthet i materialvalg, samt delingsøkonomi. Klimagassutslippene kan reduseres med opptil 60 prosent, konkluderer Vestlandsforskning.
Det var nettopp konsekvensene fritidsbebyggelsen drar med seg for klima, natur og miljø som var bakgrunnen for forskningsprosjektet, som ble gjennomført i 2020. Konklusjonen er klar; mindre hytter og delingsøkonomi er hyttebyggingens framtid.
De har i samarbeids med en rekke aktører, blant annet arkitektkontoret Stiv kuling, sett på vurdering av klimagassutslipp, ikke bare i byggeprosessen, men i hele byggets levetid. Det andre hovedpoenget i studien var hvordan delingsøkonomi kan medføre mer sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft i hyttemarkedet.
Forskerne har med bakgrunn i snittstørrelsen på ei nybygd norsk hytte på 99 kvadratmeter sammenlignet mer arealeffektive hytter på henholdsvis 66 og 29 kvadratmeter. Konklusjonen er klar, med gode materialvalg kan klimagassutslippene reduseres med opptil 60 prosent.
– Samanlikna med ei nybygd gjennomsnittshytte, vil den minste hyttetypen på 29 kvadratmeter, gi eit klimakutt på 65 prosent. Talet baserer seg på at hytta står i 60 år. For den mellomstore hyttetypen på 66 kvadratmeter er kuttet på 32,5 prosent, skriver de i en artikkel på forskning.no. De ser også positive effekter av hyttedeling.
– Hyttedeling kan ha ein positiv miljøeffekt på arealbruk og klimagassutslepp, men då må delinga bidra til å erstatte miljøskadelege alternativ og ikkje kome på toppen av dei. Nærliggande døme kan vere at brukarane eig kvar si hytte eller at dei flyr langt på ferie, utdyper de.
De understreker også at utbyggere og lokalt næringsliv trenger ikke å være bekymret for bygging av mindre hytter og mer deling av hyttene skal bli noe problem.
– Å få til lokal verdiskaping frå hyttedeling krev at det finst ein lokal næringsstruktur som kan utnytte at det er folk i hyttene ein større del av tida, seier Torkjel Solbraa i Vestlandsforskning til forskning.no.
Referanse:
Hans Jacob Walnum: Klimavurdering av å bygge mindre hytter -en vurdering av ulike materialvalg, design og bruksfasen av hytta. Rapport frå Vestlandsforsking, 2020. (Samandrag)
Torkjel Kristiansen Solbraa: Hyttedeling – hvorfor eie, når vi kan dele? Notat frå Vestlandsforsking, 2019. (Samandrag)
Inviterer til utstilling med Olav Dille
I år ville Røroskunstneren Olav Dille blitt 90 år. Den lokale kunstmaleren som gikk bort i 2020, ble tildelt Røros kommunes kulturpris i 2011, og skal nå være fokus for en ny utstilling hos Røros kunstformidling.
Under utstillingen skal det blant annet stilles ut malerier som aldri har blitt vist offentlig før.
– Nå hoper det seg opp med malerier, sier Rolf Ericson ved Røros kunstformidling, som akkurat har vært og hentet to malerier av Dille som han har fått lånt til å bruke i utstillingen. Malerier som aldri har blitt vist offentlig etter at de forlot atelieet til Dille og ble plassert i et privat hjem.
Utstillingen åpner 20. januar og varer i to måneder.
En ny utstilling hver gang.
Det er en rullende utstilling, som vil si at utstillingen vil forandre seg og malerier vil byttes ut med nye.
– Vi lar utstillingen rulle i to måneder, som vil si at de samme maleriene ikke henger oppe hele tida. Vi varierer litt, sånn at folk som kommer innom for andre gang kan oppleve det som en helt ny utstilling, sier Ericson.
Rolf forteller at det også er lagt opp til kåseri og underholdning, men at det ferdige programmet fortsatt er under utarbeidelse.
Vil låne malerier
Røros kunstformidling har etterspurt malerier av Dille som er i privat eie, og har forsøkt å få låne malerier til anledningen. Fortsatt er kunstformidlingen interessert i å låne malerier, dersom det skulle vise seg at noen lesere har noe i privat eie.
– Så langt så har vi fått inn 37 malerier, og det er helt overveldende, sier Ericson, og sier at det kommer til å bli en flott utstilling.
– Vi har hatt vernissasjer og separatutstillinger for ulike kunstnere, men det her er å markere en mann som har betydd mye for Røros på den kunstneriske siden. Han var også en kjær mann for veldig mange, og en som tok imot folk på en veldig god måte, og det var ingen som ikke fikk plass hos han, sier Ericson.
Både Ericson og Edel Kristine Aspaas fra kunstformidlingen er svært begeistret for kunstneren, og Aspaas er glad for å selv ha et maleri av kunstneren i sitt eie. Ericson understreker at Olav var godt likt, både som kunstner og person.
– Olav henger høyt hos de fleste, og kunsten hans er spesiel med det lyset og de fargene. Olav klarte å ta med seg det han hadde opplevd og sett når han var ute i naturen, og lage det til et bilde, sir Ericson.
Flere har spurt om det finnes malerier av Dille til salgs, men Ericson forteller at det så langt ikke er noen som vil selge de som er i privat eie.
Solceller i verdensarven
Det er ikke mange på Røros som har montert solcellepanel, og innenfor vernesonen er det ulovlig.
Byantikvar Magnus Borgos forklarer at dersom man ønsker å montere solceller, er det bare å forhøre seg, og litt avhengig av hvor i kommunen det er, skal man forhøre seg med byantikvaren.
– Det er ulovlig med solceller innenfor vernesonen og utover det så er det sånn at du må søke om det, forklarer Borgos.
Magnus sier at det ikke har vært mange som har montert solceller, og at han kan telle på en hånd hvor mange forespørsler de har mottatt. Byantikvaren ser ikke bort fra at det kan komme flere forespørsler i tiden som kommer.
– Vi har tillatt solceller flere steder, og jeg kan ikke komme på at vi har sagt blankt nei til noen, men det har vel hendt seg at vi ikke ha tillatt den mengden som har blitt spurt om, forklarer Borgos.
Utenfor vernesonen er det i følge Magnus ikke noen faste regler.
– Om det blir godkjent kommer litt an på hvor det er en og hvilket bygg det skal monteres på, sier Borgos, og forklarer at da er det opp til faglig skjønn.
– Vi har ikke hatt noen forespørsel på vegg, det er stort sett tak vi får orespørsler på og da spiller det litt inn hva som ligger på taket fra før.
For tiden er byantikvar i dialog med Unicare, som ønsker å ha solceller på taket.