Daglig leder og eiendomsmegler ved Aktiv i Fjellregionen, Tommy Nyrud, synes at debatten om boplikt er preget av ensidige holdninger og dels mangel på kunnskap.
Nyrud har fulgt debatten om boplikt som har kommet etter at revidering av den lokale forskriften for boplikt har blitt lagt ut på høring. Både leserinnlegg, høringsinnspill og diskusjoner i kommentarfelter, vitner om en engasjert debatt, men en debatt, i følge Nyrud, som er alt for preget av både ensidige holdninger på begge sider og dels mangel på kunnskap.
Både fordeler og ulemper
Nyrud sier at han selv verken er for eller mot, og at det er en sammensatt problemstilling hvor det er vanskelig å se tydelige konsekvenser for enten den ene eller den andre ordningen.
– Det er vanskelig å ta et endelig standpunkt. Du vil nok ha både fordeler og ulemper med eller uten boplikt, sier Nyrud.
Tommy forteller at mange har et inntrykk av at boliger som selges blir brukt som fritidsboliger.
– Det er ikke tilfellet. De boligene vi formidler blir kjøpt for å bo i. Det er sjeldent at vi til og med har folk innom på visning som ser fordi de vurderer det som fritidsbolig, sier Nyrud, og fortsetter:
– Hvis boplikten blir fjernet kan det være at enkelte eiendommer blir solgt til fritidsbolig. Men er det verre at en Trondheimsfamilie kjøper en eiendom for tre-fire millioner og bruker tilsvarende på oppussing også brukes boligen torsdag-søndag. Hvis det blir boplikt ved arv er det nok en del familier som tviholder på eiendommene fordi de ikke føler de kan selge det ut av familien også leier de heller ut husene til for eksempel tre studenter som er det mandag-fredag. Er det noe bedre? Og da kan utleie finansiere utgiftene som følger med det å eie en eiendom – kommunale avgifter, eiendomsskatt, forsikring med mer – men det er ikke sikkert det blir satt av noen penger til vedlikehold og oppgradering. Vil standarden på eiendommer i sentrum da falle? Er det bedre for Røros sentrum både som bosted og turiststed?, spør Tommy.
– Det er vanskelig å svare på uten å ha erfart det ene eller det andre, men det er veldig viktig å drøfte bredt i en sånn prosess, sier Nyrud.
Folk finner løsninger for å beholde
Nyrud sier at boplikt på alle hus og eiendommer i hele kommunen kan få konsekvenser for veldig mange.
– Hvis du har et hus som ligger helt for seg selv på en tomt på ett mål i for eksempel Hådalen eller Hitterdalen, som er bygget i 1950 og som det ikke blir gjort noe med, så kan det være at noen sette det på sjarmkontoen og kjøpe det som en fritidsbolig og pusser opp litt etter litt. Så kan de få en grei pris for det. Men hvis du innfører boplikt, kan det bli fryktelig tungsolgt, for da er det ikke sikkert at huset har en standard som gjør at det går an å bo der. Og hvis du da må begynne å renovere det for å få det i nærheten av 2023-standard, så vil renoveringskostnadene overstige det eiendommen blir verdt når du er ferdig med oppussinga, sier Nyrud.
Nyrud sier at boplikt ved arv også har to sider, og kan ha uforutsette konsekvenser.
– Hvis du arver et hus i sentrum og har lyst til å beholde det, så finner du løsninger for å beholde det. Folk bygger om innvendig og får til en liten hybel-leilighet, så får du noen til å bo der, og så har du oppfylt boplikten. Så dem som vil omgå det gjør det nok uansett, sier Tommy.
Boplikt ved arv og istandsetting
videre forteller han at han ikke tror at boplikt ved arv vil føre til at mange eiendommer blir lagt ut for salg.
– Om du har hatt eiendommen i familien i to-tre generasjoner og det blir innført boplikt, så tipper jeg at mange leier ut huset til dem finner ut om noen i familien har lyst til å flytte til Røros permanent. Jeg regner med at folk ikke kvitter seg med eiendommen, så det kan hende det fører til at du får noen flere som bor der fordi du må leie ut. Men jeg frykter at det kan bli mange kreative løsninger, der folk lager små hybler og leier dem ut, og så blir brorparten av husene stående tomme likevel, sier Tommy.
En annen diskusjon som har kommet opp i forbindelse med bopliktdebatten er diskusjonen rundt bo-standarden på gamle hus i sentrum.
– Det er restriktivt innenfor vernesonen når det gjelder hva du får gjort med husene. Mange av husene henger både 100 og 200 år etter i standard. Det koster å stille i stand husene med de restriksjonene som foreligger, så tilskuddsordningene må ihvertfall ikke være noe dårligere enn de er i dag hvis man mener at folk skal ta i bruk og stille i stand husene, sier Nyrud.
Fornøyd med dagens ordning
Tommy forteller at han synes soneinndelingene som gjelder for dagens bopliktordning virker logiske.
– Dagens løsning med bopliktsonen vi har – med en tre-fire kilometer omkrets rundt sentrum, i tillegg til at det er lagt inn boligfelt på Glåmos og i Brekken – virker for meg som at fungerer ganske bra, sier Nyrud, – Så da er kanskje spørsmål om det skulle legges inn mer energi på å faktisk håndheve dagens regelverk.
