Ren Røros lanserer Strøm-app

Ren Røros Strøm har lansert en ny app som gjør at kundene får full oversikt over spotpris, betalte og ubetalte fakturaer, strømforbruk og tips for å spare strøm.

Dette skriver Ren Røros i en pressemelding.

Appen Ren Røros Strøm lastes ned via Google Play eller App Store og er gratis å bruke. Det er mye informasjon å hente på appen. Noe av det viktigste er å følge prisutviklingen til enhver tid. Spotprisen er per i dag inkludert merverdiavgift, men uten påslag. Med appen kan kundene sjekke strømforbruket. På appen finner du også nyttige strømsparetips.

Nyttig

Strømmen har vært unormalt dyr det siste året – også i vår region. Det er ventet at strømprisen vil bli høy også framover. Uansett er det viktig å ha kontroll med forbruk og kostnad. Når er det mulig å planlegge hvilke timer det er smartest å sette på vaskemaskinen, ta en lengre dusj eller lade elbilen. Gjennom appen kan brukerne også sjekke sitt eget klimaavtrykk, og sjekke hvordan strømforbruket påvirker klimaet.

Olav Vehusheia, administrerende i Ren Røros og leder i Ren Røros Strøm, er svært glad for at selskapet kan tilby kundene et redskap som gir bedring styring med strømforbruket og strømregningen.

– Vi er opptatt av at kundene våre får hjelp til å redusere strømregningen. Det er ikke så mye vi kan gjøre med prisnivået, men vi kan bidra til at strømmen brukes fornuftig, samtidig som kundene blir mer bevisst over eget forbruk.

Her kan du følge med på hvor mye det koster (t.v). Her kan du følge spotprisen (t.h).
Her kan du sjekke forbruket over tid (t.v). Her kan du følge ditt klimaavtrykk (t.h).

Stedstilhørighet, samfunnsutvikling og lysets fargespill

På Røros er han engasjert i Røros Rotaryklubb og er leder i Seniorkoret, men noe av det den pensjonerte produksjonsingeniøren og samfunnsforskeren setter mest pris på med stedet er solens fargespill og det fine lyset.

Ivar Brokhaug har jobbet med mange ulike prosjekter og i mange land. En av de første jobbene han hadde etter studiene, var sammen med politiker og samfunnsforsker Ottar Brox. 

– Jeg tok jeg kontakt med Ottar Brox, og så sa jeg det at du vet ikke hvem jeg er men jeg vet veldig godt hvem du er, og jeg kunne godt tenke meg å jobbe sammen med deg hvis det var noen ting, husker Ivar, – Og det syntes han var en god ide.

– Så den første ordentlige jobben jeg hadde som nybakt sivilingeniør var å være prosjektleder på en sosiologisk undersøkelse i Nord-Norge. 

Veien til Røros

 I 1993 kjøpte han eiendom og bygde hytte på Røros, og fra 19997 har han også hatt kontor her. 

– Jeg vokst opp i Kongsberg med danskekonger, gruver, tyskere og hele den greia der, så Røros ligner veldig mye på byen jeg vokste opp i, og det er en av grunnene til at jeg trives så godt her, sier Brokhaug.

Men allerede før den samfunnsforskende ingeniøren la kontorvirksomheten sin til Bergstaden, hadde han et forhold til Røros. 

– Jeg jobbet en del her, og vært her veldig mye på kurs. I en periode så bodde jeg flere netter på Bergstaden enn jeg bodde i egen seng i trondheim, konstaterer Brokhaug, – for da holdt jeg på med en del kursvirksomhet. 

Brokhaug forteller at han hadde kjent John Stav i mange år (tidligere næringssjef i Røros kommune) før han kjøpte seg hyttetomt her. 

– Og han sa at – det står i næringsplanen vår at vi skal ha kompetansebasert virksomhet, og siden du driver med det må du få deg kontor her, husker Ivar. 

– Vi skal ordne kontorplass, sa Stav, så skal du få en jobb.

Sol og fargespill

Brokhaug hadde kontor delvis på Røros og delvis i Trondheim, og jobben på Røros startet med et ambisiøst prosjekt. 

– Det første jeg gjorde var å rigge opp en konferanse for å se på mulighetene for å etablere et rehabsenter her for LHL, sier Ivar, – I ettertid ble jeg bedt om å jobbe med forprosjektet som i neste omgang førte til stortingsvedtaket som gjorde at det ble bygget. 

Brokhaug har bodd i Trondheim i mange år og har fremdeles hus der, men Røros har fortsatt noe eget ved seg som han setter pris på.

– Været her er mye bedre på Røros enn i Trondheim. Det ligner mye mer på været jeg vokste opp med. I Trondheim på høsten så gikk du på jobb i mørket, så satt du og så ut gjennom vinduet mens det regnet, og så gikk du hjem igjen i mørket. Sånn var det i tre måneder, og da var det veldig mye bedre å komme hit, sier Ivar, og legger til:

– Det er et fantastisk lys her, og det er så vakkert, sier Brokhaug, – Jeg står på trappa og bare ser rundt meg når sola begynner å lyse. Det fargespillet og lyset. Det er rett og slett fint her.

Stedstilhørighet

Ivar forteller at han er veldig opptatt av sted, og stedstilhørighet, og sier at samfunnsutviklingen har gjort at vi i mindre grad enn før føler tilknytning til stedet vi bor på. 

– Fra vikingtida og helt fram til etter krigen så var det et helt annet fokus på sted. Hva skal et sted ha for at det skal være godt å leve der. Hva trenger menneskene der, hvordan skal symbolikken være, forklarer Brokhaug, – Et sted ér noe, og det var det helt fram til sektorene og profesjonene begynte å ta over. 

– Derfor er jeg ikke glad for at både meieriet og Samvirkelaget nå ikke styres fra Røros lenger sånn som det ble gjort tidligere, men jeg skjønner at ut ifra den vurderingen som ble gjort så var det kanskje ikke feil, men jeg synes det er leit.

Ivar sier at ting som virker fornuftig fra perspektivet til en sektor, ikke nødvendigvis er like fornuftig sett fra samfunnets side. 

– For det er der folk bor, det er der de får tjenestene sine, og det er der de bidrar. Når det forsvinner og sektorperspektivet blir overordnet, så mister du den tilhørigheten, sier Ivar.

Innsamling av juletrær

Fredag 13. januar blir det innsamling av juletrær for alle med dunk-abonnement i og rundt Røros sentrum.

Trærne må settes ut før kl. 07.00 på samme sted som dunkene bruker å stå.
Trær som er frosset fast ikke blir tatt med.

Tsïengelen 13. b. jåvlemoerh sïjse tjöönghkebe. Bïejh dov moerem geajnoen lïhke åvtelen tsåahka 07.00, dellie mijjieh dam meatan vaeltebe. 

Gynkreftforeningen vil at du skal sjekke deg

“Kjenn etter” er Gynkreftforeningens kampanje for å få folk til å sjekke seg for gynekologisk kreft. Foreningen har en lokal samtalegruppe på Røros, og i dag har de stand på Domus.

Den lokale samtalegruppen for Gynkreftforeningen består av Ingerd Sandvik, Laila Moe, Christina Undhjem og Eli Riset.

– Vi deler ut brosjyrer for Kjenn etter fra Gynkreftforeningen. Vi prøver så godt vi kan å informere folk om at det lønner seg å sjekke seg, sier Ingerd Sandvik.

Christina Undhjem forteller at at det er viktig å skape økt oppmerksomhet rundt symptomer knyttet til gynekologisk kreft, og at hun håper så mange som mulig sjekker seg.

– Jeg er en av dem som ikke gikk og sjekket meg. Så når jeg fikk symptomer som jeg ikke hva var, så fikk jeg vite ganske kjapt at det faktisk var livmorhalskreft, sier Christina, -så jeg skulle ønske at jeg hadde gått og sjekket meg tidligere.

Christina sier at siden hun ikke hadde sjekket seg så hadde det allerede gått så langt at hun måtte begynne med cellegiftbehandling.

Inviterer til stiftelsesmøte for Røros a-aksjonærforening

Tirsdag 17. januar inviteres det til stiftelsesmøte for Røros a-aksjonærforening i Storstuggu. Møtet er åpent for alle a-aksjonærer i Ren Røros.

Røros a-aksjonærforening ble startet av lokale aksjeeiere som er bekymret over utviklingen i selskapet. Initiativtakerne synes det er viktig at selskapet fokuserer på de opprinnelige kjerneverdiene.

I et forslag til vedtekter for foreningen er formålet beskrevet som følger:

Røros A-aksjonærforening er en ideell forening som har som formål å ivareta interessene til a-aksjonærene, og som vil jobbe med å holde medlemmene oppdatert på selskapets utvikling, og samtidig være en aktiv pådriver for å sikre lønnsom drift og forvaltning, disposisjonsrett til lokalsamfunnets konsesjonskraft, nøkternhet i drift og rimelig utbytte til eierne, skriver a-aksjonærforeningen i en orientering.

a-aksjonærene sier at det er viktig at eierne av det lokale elektrisitetsverket organiserer seg og står samlet.

– Et ledd i dette vil være å invitere verkets hovedeier, Røros kommune, til et tettere samarbeid, med formål å få til en bedre styring av Ren Røros sin virksomhet. 

Leder i interimsstyret for Røros a-aksjonærforening, Even Erlien, sier at de prøver å tilrettelegge for a-aksjonærene og jobbe for et fortsatt lokalt eierskap og et solid E-verk som kan tjene lokalsamfunnet.

– Vårt bidrag er at a-aksjonærene kan få eierinnflytelse, slik at en del på grasrota kan ha innvirkning så langt det lar seg gjøre, ihvertfall på lokale forhold, sier Erlien.

– Vi får prøve å tilrettelegge for a-aksjonærene, og jobbe for et fortsatt lokalt eierskap, et solid e-verk som kan tjene lokalsamfunnet, sier Erlien.

Interimsstyret består av Even Erlien, Stein Egil Selboe og Jan Erik Øvergård, og deres forslag på medlemmer til styret for Røros a-aksjonærforening er 👍

Even Erlien, leder (67)

Henrik Grønn, nestleder (76)

Marit Ryen (52)

Bjørg Helene Skjerdingstad (63)

Faste Strømmevold (67)

varamedlemmer:

Stein Egil Selboe (66)

Jan Erik Øvergård (67)