Rørosuka: Vi oppsummerer ukas lokale nyheter

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Etter at det i november ble satt fokus på trafikksikkerheten i krysset mellom Stormoveien og Tollef Bredals vei, tok kommunen grep og konstruerte fartshumper. Fartshumpene var imidlertid for høye, noe som førte til at minst en sjåfør ble sittende fast på humpen.

Ble hengende fast på fartshump: søker erstatning

Annelin har blitt betatt av Røros, og har nå tatt over jobben som daglig leder på Solheim pensjonat, hvor hun begynte som tilkallingsvikar i sommer.

Vil fylle Solheim med arrangementer, liv og røre

Det hele startet med at flere medlemmer i Bergstadkoret bestemte seg for å starte et band. Nå har de øvinger hver tirsdag og spiller en lett blanding av rock, country og blues.

Bli med The Churchills på øving

Med mål om at det blir en årlig begivenhet, inviterer Røros Konserter til Røros Barnefestival i Storstuggu 22.april. Programmet består av både musikk, film, dans, vitenskap, bærekraft, fortellerkunst og lek og aktiviteter i alle former og fasonger.

Nå blir det barnefestival på Røros

Tidligere har han jobbet to år som organist i Vågå, men det er fortsatt mye som er nytt med den nye stillingen for den unge tolgingen.

Alf (30) er ny organist i Røros kirke

Hytteparadis med hjerterom

Røros har alt for det optimale hyttelivet, sier Camilla Fjærli som sammen med mannen Christian Weber har realisert hyttedrømmen på fjellet.

For Camilla har hytteliv på Røros vært en viktig del av livet de siste 20-årene. Helger og ferier har blitt tilbragt på hytta til foreldrene, men for noen år siden begynte Camilla og Christian og drømme om et eget sted.  I november i 2021 stod Røroshytta ferdig. Julen ble feiret i deres nye krypinn og i år planlegges en ny julefeiring i hytteparadiset.

Ekteparet har lagt sin elsk på Røros. Folkene, gatene, maten, butikkene og kulturopplevelsene. Ja, alt det som er perfekt for den hyttedrømmen familien Fjærli-Weber ønsker å leve. At hytta skulle bygges på Røros var derfor en selvfølge.

– Vi hadde først lyst til å bygge i nærheten av mine foreldre på Rørosgård, men det tok litt tid før tomtene ble klare. Så i høstferien 2020 bestemte vi oss for å kjøre en tur. Vi bruker aldri å kjøre om Galåen til Os, men det bestemte vi oss for å gjøre denne dagen. I Gammelvollia fikk vi se et skilt med utsiktstomter til salgs.  Vi kjørte oppom og synes det var en fantastisk utsikt. Deretter tok vi kontakt med tomteeier Jens Inge Galåen og ett par dager etterpå var vi tomteeiere.  Deretter gikk det slag i slag.  

Lokale leverandører
Fjærli-Weber hadde planlagt
hyttedrømmen en god stund og sondert terrenget etter leverandører. Ei Røroshytte stod øverst på ønskelista.

– Vi tok kontakt med Inger Helene ved Røros Hytta, ei veldig hyggelig dame som har hjulpet oss godt gjennom hele prosessen. Siden vi bare er to hadde vi klart oss med en liten hytte, men mannen min er sørfra og har en familie som ofte kommer på besøk og i tillegg har vi en stor omgangskrets i Trondheim vi også ønsket å ta med oss på hytta. Derfor falt valget på en litt større modell, noe vi er glade for i dag, sier paret som elsker å fylle hytta med folkeliv.

Ekteparet Fjærli-Weber valgte Bergstaden Bygg som totalentreprenør og er særdeles fornøyd med dialogen de har hatt med daglig leder Magnus Jensås. 

– For oss har det vært viktig å bruke lokale entreprenører hele veien. Det er mye å tenke på når man skal bygge hytte, men med god planlegging og valg av profesjonell og hyggelig
leverandør og entreprenør har prosessen for oss gått knirkefritt. Det ble i
imidlertid en noe kald overtagelse i 2021 da vi overtok hytta i 31 minusgrader, forteller Fjærli lattermildt, men også de kalde blå har sin sjarm her på fjellet påpeker hun.

Med fokus på det funksjonelle
Så og si hver helg og alle ferier kjører paret de drøye to timene fra Trondheim for å tilbringe tid på hytta. Det er der de lader batterier og det er der de finner ro. Ofte med hele storfamilien samlet rundt bordet eller med venner på besøk. Heller ikke når det gjelder interiør er ting overlatt til tilfeldigheten hos Fjærli-Weber.

Alle møblene er funksjonelle. Det finnes ikke en krakk eller annet møblement som ikke har en funksjon i denne hytta. Spisestuemøblementet er det lagt stor vekt på og stolene er så gode at dette blir den naturlige samlingsplassen i hytta hvor både hytteeierne og gjestene kan sitte og kose seg time etter time. 

– Interiørtrender har aldri vært et fokus for oss. Men det har vært viktig å legge litt penger i interiøret, i kvalitet som skal vare i årevis. Møblene skal være rolige og hytta skulle ha et varmt og lunt preg der interiøret ikke skal konkurrere mot tømmeret som er så flott i seg selv. Mange ville nok kanskje valgt profilert kjøkkeninnredning, men for oss falt valget heller på en litt strammere moderne sort innredning som bryter litt mot det historiske tømmeret. Over innredningen henger kjøkkenets smykke. En ventilator fra RørosHetta i svart stål. Smaken er jo som baken og jeg tenker det viktigste er at folk velger den stilen som er riktig for den enkelte, sier Fjærli.

Handler alt lokalt
Ekteparet Fjærli-Weber handler det meste på Røros. Alt fra klær, matvarer, interiør og det de trenger til hyttelivet. Ekteparet har lagt sin elsk på lokal mat og har blitt gode kunder på Galåvolden Gård som ligger rett i nabolaget. Produktene fra Rørosmeieriet er også en god følgesvenn når de inviterer til middagsselskap rundt langbordet på hytta. I tillegg krydrer de ofte hyttehelga med en lunsj på en av de lokale restaurantene eller kafeene i gata.

– Røros har alt og for oss er den nesten utenkelig at noen kan ha hytte et annet sted. Vi har et flott turterrenget rett i nærheten. Om vinteren blir det kjørt løyper fra hyttefeltet som kobler seg på løypenettet til Dalsbygda og i tillegg er det jo en rekke kulturarrangementer å velge i. Det blir aldri kjedelig på Røros og rørosbefolkningen er bare enormt hyggelige, de har en særegen gjestfrihet, sier hun. 

Nå planlegges det til parets andre jul i hytta.

– I år har vi tenkt å få med oss både julegudstjeneste i Røros Kirke og noen julekonserter. Jeg har planlagt utebelysningen og pyntingen innendørs. Ingenting er som Røros i desember, avslutter Fjærli.

Finn @gammelvollen på Instagram for å følge hyttelivet i Galåen. 

Norsk Folkehjelp Røros stiftet

Norsk Folkehjelp har ikke hatt lokallag mellom Rena og Trondhjem før, men har nå stiftet Norsk Folkehjelp Røros.

I november holdt Norsk Folkehjelp et informasjonsmøte på Storstuggu for å finne ut om det var interesse for å starte et lokallag. Interessen var der, og det ble valgt et interimsstyre. 5.januar ble første styremøte avholdt, og Norsk Folkehjelp ble stiftet.

– I området rundt Røros og Femund er det svært mange turister. Likevel har ikke Norsk Folkehjelp vært representert med lokallag her. Vi stifter nå Norsk Folkehjelp Røros og ønsker være et positivt tilskudd i beredskapen i samarbeid med de andre frivillige organisasjonene i området, skriver Norsk Folkehjelp Røros i en pressemelding.

I pressemeldingen presiseres det at behovet for folk er stort i et nyoppstartet lokallag.

– Som frivillig hos oss, engasjerer du deg i det du interesserer deg for innen førstehjelp og redningstjeneste. Våre frivillige bidrar blant annet som søk- og redningsmannskap, førstehjelpere på ulike arrangementer eller som førstehjelpsinstruktører. Norsk Folkehjelp tilbyr mange spennende og interessante kurs.

Dersom du er interessert i å høre mer; ta kontakt med Oskar Ringstad for å få mer informasjon. 

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, stiftet i 1939, og er en viktig aktør i den norske redningstjenesten. Norsk Folkehjelp driver med førstehjelp og sanitetstjenester, men også med redning og leteaksjoner.

Tøft år for dyrebeskyttelsen

2022 ble et tøft år for Dyrebeskyttelsen, skriver Dyrebeskyttelsen i Fjellregionen på Facebook.

– Vi har mer enn doblet antall dyr inn i forhold til tidligere år. Vi har slått alle rekorder i syke katter, temmeprosjekter og trøbbel, skriver de videre.

– Det har i perioder sett svart ut.  Lysten til å gi seg har nok streifet de fleste flere ganger.  Det har rett og slett vært et slitsomt og tungt år – både psykisk og fysisk.

Dyrebeskyttelsen har plukket opp katter, hjulpet ttil i store kattekolonier der flere organisasjoner har samarbeidet. De har hatt dyrevernsaker, og hjulpet folk og dyr med stort og smått.

– Vi har gjort mye.  Egentlig er vi litt stolt av oss selv, at vi fortsatt eksisterer og at vi fortsatt jobber med det som er vår hjertesak. Når vi ser tilbake på året som gikk ser vi at det faktisk er lov å bli sliten, skrives videre.

Dyrebeskyttelsen håper 2023 blir bedre, og ønsker flere solide fosterhjem og flere folk på laget.  I tillegg takker de for 2022.

– Ettersom vi har vært litt redusert i bemanningen har vi vært helt avhengig av hjelp fra lokalbefolkningen, og det har vi fått.Vi vil takke folk som har kommet til oss med kattemat og utstyr som en gave.  Vi vil takke veterinærer og mattilsynet for godt samarbeid.  Vi vil takke alle som har kastet seg rundt og hjulpet oss når behovet har vært der. 

Dokk ut og vi inn

Trolltegn, bumerker og trua på en dimensjon utover det jordiske har levd i beste velgående opp til moderne tid. Også i Rørosdistriktet. Lokale bumerker, tjærekors og historiske glimt finner vi både i Kojegården, på Stensåsen, ved Harsjøen og fra Kuråsen.

Tjærekors og andre merker ble brukt for å beskytte mot onde makter, holde småfolket ute eller verne andre arbeidsoppgaver. Dette er kjent fra hele landet og norden for øvrig, og er ikke noe spesielt for Røros. Men dermed finner vi også rester av denne eldgamle tradisjonen også i vårt distrikt.

– Dokk ut og vi inn, ropte man når man flyttet inn i seterstua på våren, for å skape enighet med småfolket om hvem som nå skulle bo der. Motsatt hilsen ble gjort om høsten. 

– Dokk ska itj slå ut varmt vatn, huse je n bestefar fortalte Gunvor Skott Tøndel i Kojan. Dette er også en rest av samme folketru. Og folketrua har vært viktig for folke, i hverdag og høytid, sjøl tusen år etter at landet ble kristnet.

Her kommer også bumerker og andre tegn inn i bildet, som en del av vernet mot skadelige vetter og onde krefter. I Kojegården står det et gammelt stabbur med tjærekors og døra, og på Stensåsen er det malt tjærekors over båsene i sommerfjøset. Mjølksila hadde gjerne også korsform, i likhet med de fleste kar som hørte mjølkstellet til.

Ofte risset man inn kors eller pentagram i julebrødene, og enda er det noen som skjærer kors i levra under elgslaktinga. I stengarden rundt Brekken kirke ble det funnet innmurt ei saks. Dette kan være basert på folketru også, som et vern mot tussefletter. Fikk hestene tussefletter i manen nyttet det ikke å gre dem ut eller klippe dem av, for de kom fort tilbake. Det finnes også en historie fra Gustaf Amneus om Per Flaaten i Kuråsen, som hadde tusseflette i skjegget, flettet av de underjordiske.

Også Oliver Moen skriver om dette, og Yngvar Leipert skriver i sin reiseberetning om en historie fra Harsjøen, der seterfolket fikk øye på en fin og feit bøling med kyr, og ei ferm budeie i front. Dette fikk han presentert av sin barndomsvenn Per, skriver han. De kunne ikke dra kjensel på verken budeie eller dyr. Da buskapen kom ned til sjøen ble de brått borte, både buskapen og budeia.

– Ja, sa Per. Vi blev rent fælne. For da skjønte vi jo hva slafs bøling dette var, avslutter Leipert.

Kilde: På staa og uti markom, bind II