Dag: 3. januar 2023

Feirer 37-årsjubileum

av

Don’t Panic inviterer til jubileumskonsert på Skanckebua lørdag 21. januar. Med seg har de Dag Ingebrigtsen og TuVeia.

Duoen Don’t Panic består av John Arne Langen og Tore Meli. Nå har de spilt sammen i 37 år, men allerede før det gikk de på skolen sammen, så historien deres strekker seg langt tilbake. Nå feirer de det som egentlig skulle være deres 35-årsjubileum men som ble korona-utsatt.

John Arne Langen gleder seg og forteller at han synes det er artig at de har fått med seg Ingebrigtsen og TuVeia.

– Vi samarbeider en del med TuVeia fra Dalsbygda, så de har vi fått med oss som gjesteartister. Vi synes det er ekstra stas å få med noen yngre bidrag også. Vi satser på skikkelig martnansstemning, og håper at mange dukker opp, sier Langen.

Leif Jørgen har målt temperaturen hver dag i nesten 40 år

av

Helt siden midten på 80-tallet, har Leif Jørgen foretatt daglige uoffisielle temperaturmålinger fra hjemmet sitt i Kvernengan.

Den lokale værentusiasten fikk interessen fra sin mor, som i alle år skrev dagbok som blant annet inkluderte vær-observasjoner.

– Jeg har tatt vare på bøkene fra da jeg ble født og fram til i dag. Hun skrev mest om generelle ting, men noterte også litt temperaturer og hvordan været var. Når jeg leste i bøkene fikk jeg litt interesse for det, og begynte med temperaturmålinger selv, sier Hovdahl, ot tilføyer:

– Da brukte jeg millitmeterpapir og lagde grafer og sånt. Da målte jeg temperatur, lufttrykk og nedbør.

Har blitt en vane

Målingene begynte han så smått med allerede på 70-tallet, og hadde et opphold på noen år før han begynte igjen på midten av 80-tallet.

– Og etter det har jeg notert temperaturen hver morgen og kveld, sier Leif Jørgen, og legger til at det har blitt en vane å foreta målinger hver dag på morgenen og om ettermiddagen.

– Jeg har bestandig vært interessert i statistikk, også igjennom jobben min i Røros Flyservice. Statistikker er greit å ha, men man må ikke misbruke dem, understreker Hovdahl.

Ingen stor forandring

Interessen for vær og værstatistikk har Leif Jørgen hatt lenge. Til og med på skolen fokuserte han på været.

– Jeg husker jeg skulle skrive stil om været på skolen, for jeg tenkte at det kunne jeg skrive noe om, men det viste seg at det ikke var så enkelt å vite hva jeg skulle skrive. Det var liksom ikke så mye å skrive om det, sier Hovdahl.

Leif Jørgen mener at det er greit å ha statistikk tilgjengelig ettersom det ofte gjøres mange feilaktige antagelser om vær og klima.

– Det er mange som snakker om været, og det er mange som vil ha det til at klimaet blir verre og verre, men det er da det er greit å ha noen statistikker og se at det faktisk ikke er noen stor forandring oppå her, sier Hovdahl, og forklarer at det riktignok har blitt litt mildere vintre, og litt kaldere sommere med årene, men at snitt-temperaturen gjennom året har vært omtrent det samme.

Flere regler endres i 2023

av

Nå kan du kvitte deg med ulovlige våpen uten straff og  kvoten for røyk og snus du kan frakte med deg fra Sverige halvert. Se hvilke andre regelendringer som er gjort. 

Enklere å låne

Nå blir det lettere å få boliglån. Bankene skal bankene legge til grunn en renteøkning på minst tre prosentpoeng når de vurderer kundenes betjeningsevne. I dag må de legge til grunn minst 5 prosents økning.

Dyrere å ikke møte til time

Pasienter måtte inntill nå betale 1.125 kroner dersom de ikke møtte til avtalt time, nå er gebyret økt til 1.500. Gebyret innen psykisk helsevern og rusbehandlingøker ikke og er fortsatt på 375 kroner.

Våpenamnesti

Dersom du har arvet et våpen eller har et skytevåpen som du ikke vet om er registrert kan du levere de inn uten å risikere straff i perioden 1. januar til 1. juni 2023.  Amnestiet gjelder også for ammunisjon og for ulovlige våpen som ikke er skytevåpen, som for eksempel elektrosjokkvåpen, ulovlige kniver og tåregass. Dette opplyser regjeringen.

Drosje

Det er blitt innført nye krav for drosjesjåfører. Løyvehavere må nå ha bankgaranti og besitte dokumentasjon på at drosjen er registrert i kjøretøyregisteret og at taksameter er installert. Det er også krav om taklampe i drosjen.

Strengere kildesortering

Fra 1. januar kommer det nytt regelverk som krever at mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet skal sortere. Hittil har det vært store forskjeller mellom de ulike kommunene. 

Regjeringen beregner at dette vil føre til at plastavfallet som gjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. For bioavfall anslås det at økningen går fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035.

Mindre røyk 

Nå blir kvoten for røyk og snus du kan frakte med deg fra Sverige halvert, som vi si at du nå kan ha med deg 100 sigaretter eller 125 gram snus inn i landet. Innstrammingen gjelder kun for folk som bor i Norge. 

Fri rettshjelp

Inntektsgrensene som avgjør hvem som har krav på fri rettshjelp endres fra i år. Enslige personer får økt inntektsgrensen fra 320.000 kroner til 350.000. For par økes grensen fra 490.000 kroner til 540.000.  Formuesgrensen økes fra 100.000 kroner til 150.000 kroner.

Kutt i inntektsskatten.

I neste års statsbudsjett kommer flere skattegrep som er ment for å treffe de med høyest inntekt og formuer. 

Satsen økes på formuesskatt fra 0,95 prosent til 1 prosent i trinn 1 (mellom 1,7 og 20 millioner kroner). Videre øker regjeringen verdsettelsen av aksjer og boliger når formuesskatten skal beregnes. Inntektsskatten kuttes for inntekter under 750.000 kroner, og økes for inntekter over 750.000 i året.

Kutt i BSU

De som bruker boligsparing for ungdom(BSU) får ikke like mye skattefradrag når de sparer penger. Fradraget kuttes fra 20 til 10 prosent. 

Fagforeningsfradrag

Skattefradraget for fagforeningskontingenten økes fra 5.800 til 7.700 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Moms på dyre elbiler

I år har det blitt innført merverdiavgift på elbiler når kjøpesummen overstiger 500.000 kroner. I tillegg oppheves fritaket for omsetning av elbilbatterier.

Forandrer arbeidsmiljøloven

Retten til heltidsarbeid styrkes nå i arbeidsmiljøloven. Hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid, og behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte. Fortrinnsretten deltidsansatte har til utvidet stilling styrkes også.

Lakseskatt

Regjeringen har foreslått å innføre grunnrenteskatt på havbruk. De endelige detaljene i ordningen er ikke klare, og forslaget er ute på høring med frist 4. januar.

Barnevernslov

Fra og med 1. januar er det en ny barnevernslov som gjelder og som ble vedtatt av Stortinget våren 2021. Den erstatter fjorårets lov som er 30 år gammel.

Avvikler fritt behandlingsvalg

I helsevesenet fjerner man nå ordningen “fritt behandlingsvalg”. Pasientene vil fortsatt ha rett til å velge behandlingssted, men ordningen som gir private aktører fri etableringsrett avvikles.

Ny pengespillov. Ny pengespillforskrift

Kravene til pengespilltilbydere skjerpes. Myndighetene får også flere verktøy for tilsyn og kontroll med pengespillmarkedet.

Hundeloven

Endringene skal bidra til i større grad å forebygge skader og ulemper relatert til hundehold.

Forlenger strømstøtten

Den midlertidige loven om strømstøtte til husholdninger forlenges. Den skal nå gjelde ut 2023.

Røros Last og Buss AS er konkurs

av

Bilverkstedet er slått konkurs. Kjennelsen ble avsagt 29 desember 2022. Bilverkstedet har 1,4 millioner i gjeld.

Selskapet ble etablert i 2016, har adresse Tollef Bredals vei 6 og har null ansatte.

Formålet til selskapet er i følge Brønnøysundregisteret å være et bilverksted, hovedsakelig for lastebiler og busser, og salg av deler og tilhørende utstyr.

Bekymret for boligpriser: frykter at unge ikke har råd til å eie 

av

15. desember vedtok Røros kommunestyre å revidere boplikten. I den anledning etterspurte kommunen innspill fra befolkningen.

Ida Østby har kommet med et høringsinnspill til boplikten hvor hun skriver at hun støtter både boplikten og boplikt ved arv. Blant annet skriver Østby at selv om hun er født på Røros, er hun redd for at hun ikke vil ha råd til å eie sin egen bolig her.

– Da må jeg, som mange andre, i beste fall trekke ut til Holtålen eller Os; noe som på sikt svekker kommunens økonomi, skriver Østby i innspillet, og skriver videre at det neppe vil være sundt for kommunekulturen om Holtålen og Os i enda større grad skal bli forsteder til Røros, slik Skaun og Melhus er for Trondheim.

– Dette er riktignok en personlig anekdote men mange av mine jevnaldrende kamerater jobber i bygg og deler denne bekymringen. Er det ikke paradoksalt at veldig mange av de som jobber med å bygge hus på Røros antageligvis aldri kommer til å eie noen av dem?, skriver Østby. Videre skriver hun til Rørosnytt at: En kjensgjerning blant mine kamerater er «Jeg skulle gjerne bodd på Røros i fremtiden men da må jeg nok vinne i lotto først».

Bruksplikt for eiendommer eid av selskaper

Østby skriver at et viktig tiltak for å senke husprisene hadde vært å tvinge flere av husene som i dag står tomme ut på markedet, gjennom en håndheving av boplikten. 

Ida skriver også at i tillegg til å støtte boplikt og boplikt på arv, støtter hun en form for bruksplikt for eiendommer eid av selskaper.

– Hva mener du med at det skal være en egen bruksplikt for selskaper?

– Dette med bruksplikt for selskaper handler egentlig ikke om å løse et problem som eksisterer men å være ute før problemet i det hele tatt oppstår. Det er tross alt ikke utenkelig at noen vil bruke private selskaper som skallselskaper for å eie boliger gjennom selskapet, og på det viset unngå boplikt. Skjønt, dette med bruksplikt er såpass nytt at før man gjør noe som helst med et sånt forslag må det utredes nøye, skriver Østby i en e-post til Rørosnytt.

Bygge for fremtidens rørosinger

Østby mener at debatten om boplikt handler om at et hjem bør være et sted hvor folk bor og ikke et spekuleringsobjekt på «et attraktivt marked med god fremtidsverdi». Østby mener det er sentralt å tilrettelegge for at rørosinger vil bosette seg på Røros.

– Det å utvide boplikt handler om å skape en kultur på Røros som styrker det store flertallet av Rørosinger som ønsker å bosette seg her for å bli med på å bygge Røros for fremtidige rørosinger; uavhengig av hvor disse fremtidige rørosingene i utgangspunktet var født.

Vil at flere unge skal bosette seg på Røros

– Finnes det andre tiltak som burde gjøres for at flere unge kan komme seg inn på boligmarkedet på Røros?

– Jeg har i det siste tenkt mye på om ytterligere satsing på leilighetsbygninger kanskje er en god vei å gå for Røros men selv om man bygger nye leiligheter så er mekanismene i det norske boligmarkedet så fundamentalt usunne at det kreves sterk skyts fra statlig hold for å rette opp i det. Her tenker jeg på sterkere offentlig satsing på boligbygging, som Røros kommune jo for øvrig potensielt kan delta i, men også at staten i større grad støtter opp under Husbanken og på den måten skaper et «anker» i boligmarkedet som bidrar til å senke den galopperende veksten. Men, om det skal skje så må nok SV få betydelig større uttelling i Stortingsvalgene, skriver Østby.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.