Dag: 31. desember 2022

Rørosingen Kristofer Hansteen, nå en svoren anarkist fortsetter å skape furore. Etter et basketak i 1. mai-toget endte han opp med å slå en politimann med knyttet neve.

Rasmus Steinsvik, mest kjent som målmann, redaktør, forfatter og medstifter med Arne Garborg i bladet ”Den 17de Mai”, var et annet av de kjente navnene fra gruppen som
Kristofer ivrig bygde opp. Steinsvik bodde forøvrig ei periode på Tynset. Ole Olsen Lian, senere AP-politiker og LO-formann, var også med i gruppen. Lian var utdannet typograf i likhet med Kristofer.

Lian ”unnskyldte” sin anarkistiske bakgrunn i ”Social-Demokraten” lørdag 31. august 1918
med følgende: Jeg kjender meget vel den teoretiske skræk for det repræsentative system. I de
anarkistiske klubber som vi hadde dengang drev vi det sogar saa langt, at det ikke engang
skulde vælges dirigent, for de frie individer skulde ikke staa under nogen ledelse. Men det
varte jo ikke saa længe under vor eksperimenteren hermed. Vi opdaget at menneskene ikke
var dygtige til den slags samfund. Der maatte en overgangsform til før vi kunde komme dit.
Og netop derfor blev vi socialdemokrater for at danne det samfund, som vilde gjøre det mulig
for menneskene engang i tiden at naa frem til opnaaelsen av det fulde ideal.

Slo politiet

Den mest kjente historien med Kristofer Hansteen involvert er da politiet beslagla fanen til
Kristofer og de andre anarkistene i 1893. Kristofer, og i følge avisene; en 8-9 stykker til
hadde meddelt sin deltagelse i 1. mai-toget med en fan. Teksten var enkel: Anarkistiskkommunistisk gruppe.

Politiet hadde året før tatt ut av toget en slik fane, og straks de fikk se den igjen beslagla de
den uten å henvende seg til togledelsen. Opprørt over dette gikk Hansteen fram og slo
daværende oppdagelsessjef, senere politiinspektør, Mossin med knyttneve i ansiktet.
Det er hevdet at det var Steinsvik som slo, men både Steinsvik og Lorents Nybø ble frikjent
mens Kristofer ble dømt til 8 måneders botsfengsel.
Dette skal ha gledet den oppviglerske tanten.

Hvet du hvad’, blev det hæseblæsende sagt.

Kristoffer har fiket til Mossin’.

Ja, Kristoffer har altid været en kjæk gut!, lød tantens lakoniske svar.
Arbeiderpartiets formann, Ole Georg Gjøsteen, protesterte på stedet, men foretok seg ikke
mer. Dette reagerte opposisjonen i Arbeiderpartiet, særlig Den socialdemokratiske Forening
og de andre DNA-foreningene i Kristiania, sterkt på.
De mente at ledelsen ikke sto på krava og opptrådte fats nok. Kritikken førte til at Gjøsteen
trakk seg tilbake som partiformann alt før landsmøtet, og 31. mai holdt Den socialdemokratiske Forening et stort offentlig protestmøte på Ankertorget, mot politiets
opptreden. Kritikken av partistyret ble ført helt frem på DNAs landsmøte i august.

Presten bryter sammen

I fengselet var det tvungen gudstjeneste, noe Kristofer som svoren ateist protesterte mot å
delta på. Han ble tvunget, og katastrofen var ikke til å vente på. Den gamle fengselspresten
inntok prekestolen og startet prekenen med oppramsing om synd og nåde til fangene. Fra
benkeradene skrek Kristofer tilbake; De lyver, prest. Du gamle løgner!
Presten brøt sammen i prekestolen. Kristoffer pådro seg tilleggsstraff, men slapp ikke uventet
å delta på de tvungne gudstjenestene.

Anarkistavis

Kristofer ga i 1898 ut første nummer av sin egen avis ”Anarkisten”. Bladet fikk totalt 300
abonnenter i Norge og seksti i Danmark, men må regnes å ha nådd ut til ganske mange tusen
arbeidere tross noe som i dag virker som et beskjedent opplag.
Bladets navn ble det debatt om blant Kristofers kamerater. Anarkisten var et for direkte navn
mente de. Kristofer vek ikke.

Når jeg har rosiner i pølsa, kaller jeg dem ikke for svisker, konstaterte Kristofer, og bladet
fikk navnet.

Kilde: www.wikipedia.org, Norsk biografisk leksikon, Fagerhus, Harald: Anarkismen og
syndikalismen i Norge gjennom 150 år

To nye investeringsselskaper er etablert på Røros, Pikasu as og Huggu Buver Holding as.

Huggu Buver Holding as er stiftet med 30.000 kroner i egenkapital og styrets leder er Martin Gabrielsen, og styremedlem er Susanne Rugelsjøen Wæraas. Formålet med selskapet er investering i verdipapirer, fast eiendom og annet som står i naturlig sammenheng til dette.

Bak Pikasu as står Kristin Bendixvold som styrets leder. Aksjekapital er 30.000 kroner og selskapets formål er porteføljeinvesteringer og annen tilknyttet virksomhet.

2022 har bydd på et bredt spekter av politiske saker og utfordringer, og med en presset økonomi er ordføreren glad for at kommunen har kommet gjennom året uten å måtte si opp folk eller legge ned ikke-lovpålagte tjenester.

– 2022 skulle bli året vi skulle bli ferdig med Korona. Men så kommer det enda flere kriser med Russlands invasjon av Ukraina som har bidratt til at vi har fått en vanvittig ustabil økonomisk situasjon i verden, sier ordfører i Røros kommune, Isak V Busch, og utdyper, – Med strømpriskrisen, rentene som går opp, matprisene og en stor flyktningstrøm, har det blitt enda et unntaksår og et kriseår, og nå lurer jeg virkelig på når vi skal få et normalt år igjen.

Ikke tilbake til normalen

Isak sier at han risikerer å ikke få et eneste normal-år som ordfører dersom han ikke blir gjenvalgt til høsten.

Busch legger ut om sakene som har preget året, og forteller at det har vært mange og varierte politiske utfordringer i året som har gått. 

Året startet med behandling av saken om Gjøsvikmoen, som det ble mye engasjement rundt. En annen sak ordføreren vil trekke fram er flyktningsituasjonen.

– Vi gjorde et vedtak om å bosette flyktninger, og nesten alle har kommet, og det er jo kjempebra, sier Busch.

– Og i løpet av året fikk vi landet det nye biblioteket, og fikk regulert det nye boligfeltet Gjøsvika 5, sier Isak. 

Videre forteller Busch at en sak som kanskje ikke har vært så synlig, men som har medført mye arbeid, er saken om interkommunalt samarbeid.

– Vi har sett på samarbeidet med Os, Holtålen og Røros, for å se hva som fungerer og hva som må endres på, og det er et arbeid vi kommer til å fortsette med. Blant hensiktene med samarbeidet er tjenestekvalitet, økonomi, og det å bygge store nok kompetansemiljøer for å være en attraktiv arbeidsgiver, forklarer Isak.

Ordføreren nevner saken med eiendommen etter Falkberget, en sak han sier skapte et enormt engasjement . Videre forteller han at gågatesaken preget sommeren, og at han er spent på å se hvodan saken ruller videre på nyåret. Saken om utbedringen av Fylkesvei 30 er også en sak han forteller at har hatt stor betydning, og nå den pågående innføringen av Helseplattformen.

– Dette er noen av sakene som kanskje har vært mest synlig, og som i størst grad har preget året, sier Isak.

Utfordrende situasjon

Ordføreren sier at han er fornøyd med hvordan kommunen har taklet de mange utfordringene de har gått i møte.

– Vi hadde nylig behandling av budsjett og økonomiplan, og det ser ut som det blir et krevende 2023 for oss, sier Isak, og fortsetter: 

– Strømprisene for Røros kommune er helt vanvittig for 2023, og har vært det også i 2022. Vi gjennomførte et energieffektiviseringsprosjekt for noen år siden, og fikk ned strømbruken. Hadde vi ikke gjort det så hadde det vært mye verre for oss økonomisk i dag. 

Busch sier at både strømprisen har påvirket kommuneøkonomien, men også renteoppgangen, i og med at kommunen har en del gjeld. 

– Når vi får alt det her samtidig så blir vi skikkelig presset økonomisk, men vi har klart å ikke si opp folk, og har klart å ikke legge ned ikke-lovpålagte tjenester som Ungdommens Hus og sånne ting som ofte blir truet når man er i en vanskelig økonomisk situasjon. Det har ikke vært tema engang her, og det er jeg veldig happy med, sier Isak, og presiserer:

– Hvis skoen trykker hardt nok, så er det de ikke-lovpålagte tilbudene en må ta først, men jeg tror at kommunedirektøren vet veldig godt hva ordføreren mener om Ungdommens Hus, og det vil aldri, aldri skje at det tilbudet legges ned så lenge jeg er her, avrunder ordføreren.