Dag: 30. desember 2022

Vi oppsummerer nyhetsåret. Her er noen av sakene som preget Rørosnytt i november og desember.

Nødetatene startet et søk etter at de trodde en person hadde hoppet i elva. Det viste seg å være en misforståelse.

Person i elva

Caroline fikk jobben som inkluderingskoordinator i Røros kommune.

Caroline har fått ny jobb

Årets julemarked var det mest besøkte noensinne.

Åpning av julemarkedet

Ansatte ved Øverhagaen bo helse og velferdsenter klager over mangel på ressurser og opplæring under innføringen av journalsystemet Helseplattformen.

Ansatte bekymret for pasientsikkerheten

Rørosingen Kristofer Hansteen kom tidlig på kant med sin aristokratiske familie. Han ble raskt opptatt av sosialismens ideer, og endte opp som en svoren anarkist.

Kristofer (Christopher) ble født på Røros i 1865, og kom fra en familie med en stor fortid og
lysende framtid. Hans grandonkel Christopher Hansteen var en sentral person i norsk og
internasjonal vitenskap på 1800-tallet, hans far var Bergverksdirektør på Røros, og senere
direktør for Kongsberg sølvverk. Familien var landekjent og høyt ansett.

Rebell-tante

En person kunne han kanskje identifisere seg med i familien. Tanten var den kjente
kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen. Hun lagde furore i sim samtid, blant annet gjennom
agitering for kvinnekamp, og brudd på en rekke kvinneetikett-regler hun mente var
hemmende. Heller ikke Kristofer klarte altså ikke å holde seg innenfor rammene for familien.

Nektet konfirmasjon

Det begynte med at han nektet å la seg konfirmere, han giftet seg med en tjenestekvinne og
han tok segarbeid som typograf kort tid etter at han fullførte artium, ”fordi han vilde leve
blandt arbeiderne, lære deres kaar at kjende og hjælpe dem saa vidt det stod i hans magt”.
Kristofer studerte blant annet Karl Marx (tysk forfatter, intellektuell, samfunnsforsker, filosof
og politisk økonom) og Peter Kropotkin (russisik filosof og geograf, skapte anarkokommunismen) for å finne ut mer. Sistnevnte skulle få mye å si for Kristofers framtidige livssyn. Kanskje han følte et slags fellesskap med russeren, som ble kalt anarkistprinsen, på grunn av sin adelige bakgrunn.

Norges første militærnekter

Etter et studieopphold i Tyskland på 1880-tallet ble Kristofer innrullert i militæret.
Antimilitarismen var ennå i sin spede barndom og militærnekting var et ukjent begrep.
Soldatene skulle avlegge ed til fanen, og obersten leste opp det som soldatene skulle gjenta.
Kristofer nektet, stormet fram mot obersten og forkynte at ”ingen kan tvinge meg til å sverge
mot min samvittighet!”

Soldater med bajonettene på og skarpladde geværer arresterte densinte unge mannen, og han fikk dom og fengsel. Ingen ting hjalp naturligvis på den gryende anarkisten. Til slutt måtte de la ham gå, med begrunnelsen at han var litt ”rar”. En slags dimmitasjon på grunn av det
mentale, om vi skal bruke dagens termer?

Aktivisten Kristofer

I 1891 og 92 drev noen tyskere propaganda for de anarkistiske ideer i Kristiania, og etterhvert
ble Anarkistisk-Communistisk Gruppe «Libertas» stiftet. Foruten de tyske agitatørene besto
gruppen av Kristofer. Høstet 1892 forlot tyskerne byen, og da besto gruppen to medlemmer,
inkludert Kristofer. Han er tidlig nevnt som Norges første anarkist.
Så var da også Kristofer den stor aktivisten i gruppen i årene som kom. Noen stor gruppering
var de neppe, sannsynligvis var de ikke flere enn ti personer. Utover vinteren 1893 hadde
gruppen flere offentlige møter. Gruppen gikk videre enn individualismen, og så grunnårsaken
til ufriheten i en enkelt klasses herredømme over samfunnets produksjonsmidler. Arbeidersak og klassekamp var viktig.

Ingen av karene i Libertas var knivkastere eller bombemenn. De bekjente seg til ”den ideelle”
anarkismen: læren om grunnprinsippene for en ideell samfunnsordning. Det ideelle
anarkistiske samfunn, hvor intet system gipslegger livet, hvor ingen blir undertrykket mot sin
vilje, fordi ingen behøver å la seg undertrykke, som Rasmus Steinsvik senere skrev.

Kilde: www.wikipedia.org, Norsk biografisk leksikon, Fagerhus, Harald: Anarkismen og
syndikalismen i Norge gjennom 150 år

Etter at det i høst ble vedtatt av kongen i statsråd at Røros kommune skal hete Rossen tjïelte på samisk, skal det settes opp skilt med begge navn.

Skiltene ved kommunegrensene skal oppdateres og inneholde begge navn. Trøndelag fylkeskommune sørger for at de nye skiltene er på plass innen 1.juni.

Ole Røistad var bare fem år da han kom til Svendslia, og var bare guttungen da han begynte å spå været. Les mer om Ole og værtegn fra Svendslia i denne artikkelen.

På østsida av Djupsjøen finner vi de to Svendsli-gårdene, solrikt i sørvestlig helling og på fruktbar jord med god utsikt over Djupsjøen og Djupsjølia. Svendsliveien ble ikke brøyta før i 1968, og dermed var det to kilometer fra gårdene til riksvegen der transport gikk med hest eller på ski om vinteren. Strøm hadde de fått i 1960.

I de gamle jordbrukssamfunnene våre var avhengig av at gårdsbruket og naturen ga det innkommet de trengte, og været var en viktig faktor. Derfor var det viktig å lære seg å tolke værtegna og kunne ta grep før styggvær eller andre hindringer for gårdsbrukets avlinger slo inn.

Elisabet Simensdatter Bukvold 1852-1934) var en av de som kunne væretegnene. Det sies hun hadde for vane å kaste blikket mot Bersfjellet og betrakte kløfta som kalles Bukkhølet.

– De` e` klårt og fint borti Bukkhøla i kveld, det bli`finver i mårå, konkluderte hun da.

Ole Røistad kom til Svendslia fem år gammel, og såpdde i været allerede som guttunge. OI voksen alder førte han også værobservasjoner i “ti alnakka”, altså almanakken. Han skal ha blitt en svært habil værspåmann med årene, og var spesielt opptatt av å studere og tolke “Vinterferrillen”, Melkeveien.

Aller best skulle det være å følge med ved Mikkelsmesse, 29. September. Kom “Ferillen” klart fram på stjernehimmelen kunne man spå været helt fram til martnan. Ingrid Skancke i Svendslia forteller at de hadde mange lokale værtegn å forholde seg til:

–  Vi såg på fjella, på Brennfjellet og Rau`håmmårn især, og når snaufjella vart blank ette` regnskuren, da vart det nye daga med røtver, rettelig røtver i blant. Men det e` og sikkert at når sjøen ligg blank og still` og det bli` svarte flekka, hell svarte høl på`n da bli` det regn i løpet av dagen.

– Når tora rese mot nord, blir det nordaver og kalde, men går a mot syd, så bli` det synnaver og varmt ette` tolskuren.

– E` himmelen raud om mårrån, da blir det vind utover dagen. Vi ei at det e` mårråsrø`e.

– Såmmårs dag, hvis det ha` vørre overskya og det klarne opp te kvelds, da e` det stor fare for spek ti solrenninga på mårråssida.

– At dyra varsle veret, det e` nå sikkert. Ky`en villa inte inn att om kveldan når det va` fare førr regn neste dag. Utpå hausten vart dem orolig før enn det setta på med stri vind, men gikk dem rolig og åt vart det finver.

Les mer i boka “På Sta`a og uti markom” bind 2, av Randi Borgos og Amund Spangen.