Foretaksendringer den siste tiden

Det har blitt foretatt flere foretaksendringer i Røros kommune den siste tiden.

Idebankene Nina Maaø-Ruden har blitt slettet fra foretaksregisteret 15.02.2022.

Ratchaneekorn W. Bukkvold har byttet forretningsadresse fra Femundveien 18, 7374 Røros til Glåmosveien 59, 7372 Glåmos, den 14.12.2022.

Ren Røros Strøm AS har gjrot endringer i styret.

Styret er: Styreleder Gard Erik Sandbakken. Styremedlem: Torbjørn Haugen. Varamedlem: Aage Løkken, og observatør: Terje Dalbakk.

Sameiet Finneveien 170 har gjort endringer i styret.

Styrets leder er Kari Cecilie Lund og styremedlem er Trym Loke Grøttan Strickert og Alexander Moen Ingebrigtsvoll.

Gir ut sitt første soloalbum

Det er cirka et år siden Anne Linn spilte inn sitt debut soloalbum, “Perlemorsky”, som er planlagt utgitt på vinyl i høst. Første singel “Støv” kommer i vår. 

På Røros er hun nok mest kjent som Kulturhusleder, men Anne Linn Schärer har lenge vært en aktiv musiker som blant annet har markert seg gjennoom mange år i det kritikerroste Østerdalsbandet Krast. Pianisten og sangeren er nå i ferd med lanseringen av sitt debut-album.

– Jeg tror ikke det er så mange her som egentlig vet hva jeg driver på med, og det er også litt fint, men det blir morsomt å vise det fram, sier Anne Linn.

Sikter inn mot utgivelse

Albumet har vært ferdig i et år, men hun ble rådet av produsenten til å vente til etter hun var ferdig med foreldrepermisjon med å gi ut plata. Nå er endelig kulturhuslederen og musikeren klar for å sikte inn mot utgivelse.

– Det har tatt mange år å finne ut hvordan jeg skal gjøre det og hva det skal være, sier Anne Linn, og forklarer at hun er fornøyd med resultatet, – Satt litt på spissen så er det liksom ikke så farlig hva folk mener om det fordi jeg liker det selv og står for det 100 prosent. Så er det da en stor bonus om andre også liker det, sier Schärer.

Anne Linn både skrev tekster og melodier til bandet Krast, og har lang fartstid i musikkbransjen, men det er selve låtskrivingen og det å skape noe nytt hun setter høyest. 

– Det jeg liker best er å sitte å lage låter og se at de blir til noe. Det er det jeg alltid har syntes var mest morsomt, og det å da gå i studio med kreative folk og få til noe, synes jeg er noe av det mest givende, forklarer Anne Linn.

Hjelp fra Kristoffer Lo og Olav Mjelva

Låtmaterialet på “Perlemorsky” er selvskrevet og selvkomponert, men i prosessen har hun jobbet med flere støttespillere, blant annet Olav Mjeva, som fra starten av hjalp Anne Linn med å spille enn demoversjoner av låtene. I tillegg har Mjelva vært med å arrangere musikken underveis i prosessen.

Med seg på plata har hun flere musikere, blant annet Mjelva, Kristoffer Lo, Kyrre Laastad og broren Jon Even Schärer.

– Olav har på en måte spilt inn et helt strykeorkester alene. Det vi gjorde var å sette en mikrofon midt i rommet, og så satte Olav seg på ulike plasser rundt mikrofonen, og spilte inn mange lag med strykere, for å få effekten av et orkester, forteller Anne Linn.

– Jeg var veldig opptatt av at jeg skulle ha med meg en god produsent, så jeg tok kontakt med en to-tre stykker som jeg ser veldig opp til. Det var det skumleste i prosessen, medgir Anne Linn, – Og så fikk jeg positivt svar fra flere, men når jeg fikk svar fra Kristoffer Lo, var det ikke så mye tvil om å si ja til det.

I vår kommer første singel “Støv”, og Anne Linn vil begynne å spille konserter i forkant av utgivelsen. Så langt planlegger hun konserter i Oslo, Trondheim og på Røros.

Rørosnytt har fått høre utdrag fra albumet, og det er et album med varierte men sammenhengende lydbilder, som går fra det enkle og intime til det mer sammensatte og storslåtte. Sangen og de norske tekstene er direkte, sårbare og modne, og står godt i stil med instrumenteringen og arrangementene. 

Eva Weel Skram kommer til Røros

Røros Konserter inviterer til julekonsert med Eva Weel Skram i Røros Kirke 2. desember neste år.

Da kommer hun med sin julekonsert «Falle til ro».

Seks år har gått siden Eva Weel Skram slapp sin første julelåt, og de siste årene har hun startet en kjærkommen tradisjon med å spille julekonserter, med alle sine julefavoritter i bagasjen.

Eva har de siste årene havnet i toppsjiktet av norskspråklige popartister her til lands, og dette har blitt en av de mest populære juleturneene i som i år telte hele 23 konserter over hele Norge, hvorav mange utsolgte konserter. 

– Det er skikkelig stas å få besøk av en så populær artist som Eva, til Røros. Vi får stadig tips fra publikum om artister de ønsker seg til Røros, og Eva Weel Skram er definitivt en av artistene vi får mest forespørsler om. Det er utrolig artig at det klaffet denne gangen» sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord i Røros Konserter. 

En av Evas første låter med norsk tekst var «Selmas Sang», som var temalåten til NRK-serien «Snøfall». Sangen har for lengst fått innpass i listen over nye norske juleklassikere, og har etter hvert fått følge av «Falle til ro» som Eva skrev til Netflix-suksessen «Hjem til jul», samt tolkninger av juleklassikere som «Nå tennes tusen julelys» og «Romjulsdrøm».

Ordinært billettsalg fra mandag 19. desember kl. 10:00, men de som følger Røros Konserter på Facebook og Instagram får mulighet å kjøpe billetter allerede fra i dag lørdag 17.desember.

Permitterer 14 ansatte fra årsskiftet

Fra og med nyåret permitterer hjørnestensbedriften Flokk 14 ansatte.

Flokk har i dag cirka 200 ansatte på Røros, med 140 som arbeider i produksjon. Nå skal de permittere 10 prosent av dem.

Det var Fjell-Ljom som først omtalte saken. Fabrikksjef Ottar Tollan sier til avisa at han forventer at permitteringen er av midlertidig art og vil gjelde kun første halvår i 2023. 

Tollan sier til Fjell-Ljom at det er første gang siden han begynte i bedriften i 2011 at de ikke har vært i stand til å tilpasse seg kapasitetssvingningene i markedet uten å gå til permitteringer, og forklarer at siden Flokk eksporterer 80 prosent av sin produksjonm blir de påvirket av av veksten i mange av de store internasjonale markedene er svak, og i mange tilfeller negativ.

Snakket om sterke kvinner i Falkbergets diktning

Det har bare vært én mann som tidligere har snakket for K-forum på Lillehammer. Nå ble Jon Høsøien invitert for å snakke om sterke kvinner i Johan Falkbergets diktning.

Høsøien snakket om Lisbet på Jarnfjeld, Eli Sjursdotter, An-Magritt fra Nattens Brød og Gunhild fra Den fjerde nattevakt. 

– Det er fire damer som jeg synes er litt spesiell og veldig forskjellig men som har det til felles at de var damer utenom det vanlige, sier Høsøien, – De var alle kristne, men brukte sin kristne etikk på veldig forskjellige måter. 

Gjorde et unntak

K-forum er en del av Norges KFUK-KFUM og World YWCA. World YWCA er verdens største økumeniske kvinneorganisasjon med 3 millioner medlemmer i 120 land. KFUKs visjon er en inkluderende verden hvor rettferdighet, fred, helse, menneskeverd, frihet og omsorg for miljøet blir fremmet og opprettholdt av kvinners lederskap.

– Vanligvis er det bare kvinner som holder innlegg på K-forum. Den eneste mannen som har vært der før meg er en prest som var der for noen år siden. De hørte at jeg hadde en del informasjon og meninger omkring sterke kvinner i Falkbergets diktning, og da ville de gjerne gjøre et unntak, sier Jon.

Representerte noe nytt

Høsøien forteller om en Latin-Amerikansk teologisk retning som kalles frigjøringsteologi, og som oppsto som et motstykke mot de spanske okkupasjonsmaktene i Latin-Amerika. Det var prester i den katolske kirke som begynte å tenke mer på de innfødte og de underpriviligerte.

– An-Magritt er en slags representant for den holdningen i Norge, og det hadde kanskje ikke tidligere blitt beskrevet på samme måte i litteraturen som i Nattens Brød, sier Jon.

– Det er på mange måter An-Magritt som er den sterke kvinnen, for hun representerte noe nytt, ikke bare i Falkbergets diktning, men hun var representant for noe som begynte å skje på den tiden, nemlig at nordmenn begynte å få tilbake følelsen av å være norsk og ikke en del av det danske riket, forklarer Høsøien, og legger til:

– Pluss at hun var en kvinne som tok ansvar og viste at kvinner kan gjøre ting som bare hadde vært forbeholdt mannfolkene, som for eksempel å kjøre okse med malmlast.