Dag: 14. desember 2022

Planleggingen av Vinterfestspill i Bergstaden 2023 er godt i gang, og så langt har det blitt solgt billetter for 1.1 millioner kroner. 

– Både åpningskonserten, kammeroperaen Kølfogden og Gospel i Ziiren begynner å bli utsolgt, sier direktør for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø. 

Når neste års vinterfestspill arrangeres 16.-19. mars, får vi som vanlig servert et stort og variert utvalg av musikere og konsertopplevelser. 

– Vi er veldig fornøyd så langt, og vi gleder oss til fortsettelsen, og til vi har kommet så langt at vi kan få presentert det for publikum, sier Nessjø.

Programmet går over fire dager, og med over 100 medvirkende, byr festspillene blant annet på en storslått åpningskonsert, Solrenningskonsert, Kammertime i Røros kirke, Gospel i Ziiren, festspill for barn, og urfremførelsen av Wolfgang Plagges originalverk “Kølfogden” som er basert på Johan Falkbergets karakter med samme navn.

– Musikken skal spenne vidt, det skal ikke bare være vakkert og flott, men det skal være litt spenning og motstand i musikken. Da må vi sørge for at vi har komponister som har oppdrag de selv synes er spennende, forklarer Nessjø.

“Køfogden” skulle egentlig settes opp i 2020, men ble avlyst på grunn av Korona. Den gang som nå, tilsier billettsalget at det er stor interesse for den nye operaen.

– I 2022  så fremførte vi et originalverk av Alf Hulbækmo, og neste år får vi et originalskrevet verk av Wolfgang Plagge. Det er viktig at vi er med å løfte fram ny norsk musikk, sier Nessjø.

I stafetten for å samle inn penger til En hjelpende hånd, utfordret Toyota Slettum Bil Bergstadens Hotel til å støtte organisasjonen. 

Bergstadens Hotel tar utfordringen, donerer 5000 til den frivillige organisasjonen, og sender stafetten videre til Røros Hotell.

– Vi har bidratt med 3 gavekort på til sammen 1.500,- og støttet barnekonserten til inntekt for en hjelpende hånd. Nå ønsker vi å gi ytterligere 5.000, skriver Bergstadens Hotel på sin Facebook-side.

Den frivillige organisasjonen En hjelpende hånd regner med at rundt 50 familier vil komme til å be om hjelp før jul i denne perioden hvor mange flere opplever en trang økonomi.

Initiativet til stafetten kom fra Fjell-Ljom, som donerte 2500 og sendte stafettpinnen til Arbeidets Rett, som donerte det samme og sendte stafettpinnen til Tynsetingen, som igjen utfordret Rørosnytt, som utfordret Mediastorm.

Selv om bare et utvalg foreløpig er spurt, har 33 firmaer vist interesse for et medlemskap i Visit Savalen Tynset. – Om kommunestyret fredag går imot sitt eget næringsliv, er det urytmisk, påpeker Terje Hylen. 

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Liv Maren Mæhre Vold.

Tynset Hotel, Savalen Fjellhotell og Spa, og Tynset Rom og Camping varslet for noen uker tilbake at de vil stifte et eget reiselivsselskap framfor å gå inn i det nye Visit Røros og Østerdalen. 

– Vi mener at våre kvaliteter står seg godt sjøl, og vi har kontaktet en del bedrifter som har sagt at de er interesserte i et eget destinasjonsselskap for Tynset og Savalen, sier Terje Hylen, og anslår at omlag 85 prosent er positive. 

Godt i støpeskjea

– Visit Savalen – Tynset er i ferd med å komme godt i støpeskjea, takket være Klosser Innovasjon. Vi er veldig målretta på at det er bunnlinja som er viktig for mange bedrifter. Målet er at bedrifter skal tjene penger på dette. Vi skal bygge dette sten på sten, med gode tynsetbedrifter, påpeker Hylen, og sier ambisjonene er at Tynset og Savalen skal fram i mye større grad. 

– Det er større muligheter for det her enn i et allerede sterkt rørosnavn, mener initiativtakerne. 

Tynset har i følge Per Morten Hektoen i dag har 71 000 gjestedøgn i kommunen. Ambisjonen er å øke dette til 100 000. 

– Omsetningen basert på turisme er 136 millioner kroner, klarer vi å øke til 100 000 gjestedøgn øker dette med 55 millioner. Dette er økonomi til alle bedriftene i kommunen, understreker Hektoen, som tidligere har varslet stopp i videre utvikling på Savalen dersom kommunen legger alle eggene i Røros-kurven. 

Tror flere vil med

Mali Hagen Røe i Klosser Innovasjon understreker at langt fra alle bedriftene på Tynset er kontaktet, men at 33 likevel har sagt seg villige til å bli med. 

– Vi tror at det er mange flere potensielle bedrifter som vil være med på dette, mener Hagen Røe. Per Morten Hektoen understreker at det ikke er snakk om noe stort selskap i startfasen. 

– Det vi ser for oss blir viktig nå i starten er å være med på å støtte noen arrangement som vil være med på dra flere til Tynset. Vi har allerede snakket med Per Inge Sagmoen i TransØsterdalen om å kanskje utvide det arrangementet. Det er mye som skjer på sykkel, og vi har et flott sykkelterreng her på Tynset, påpeker han. 

– Urytmisk

Selskapet er ennå ikke formelt stiftet, men initiativtakerne håper å få gjort den formelle prosessen like på nyåret. 

– Vi skal få på plass den endelige modellen som vi skal presentere for bedriftene og Tynset kommune. De siste er vi avhengig av et godt samarbeid med, for dette er ikke noe vi tre bedriftene klarer alene, sier Hektoen. 

– Om Tynset kommune vedtar et samarbeid med Visit Røros og Østerdalen under kommunestyret fredag. Vil det påvirke dette?

– Ja det er klart det vil være negativt, sier Hektoen og Hylen følger opp; 

– Jeg vil jo si at om kommunestyret går i mot eget næringsliv så vil det være særdeles urytmisk. Det vil i beste fall være å ikke gå i takt med eget næringsliv, påpeker Hylen, og sier det viktigste er å støtte Tynset og arrangementer i Tynset. 

Setter strek over reiselivet

Per Inge Sagmoen i TransØsterdalen er enda tydeligere i talen; 

– Tynset kommune kan ikke gå imot sine egne næringsaktørers meninger, da setter de en strek over alt som har med reiseliv å gjøre. Jeg vil bli veldig overrasket om det skjer, sier Sagmoen, som sier et eget destinasjonsselskap vil komme arrangementene i Tynset til gode. 

– Dette er bedrifter som vi har et nært forhold til gjennom de arrangementene vi har hatt gjennom åra. Det er viktig for en arrangør at vi har bedriftene med oss på flere måter, enten som sponsorer eller tilbydere av mat og overnatting. Slik utviklinga er innen både reiseliv og idrett, er det opplevelser som etterspørres, påpeker Sagmoen. 

– Det er ganske merkelig om de store, årlige arrangementene går til Røros framfor å støtte dette, understreker han. 

Midlene bør til nytt selskap

Terje Hylen mener midlene som kommunen de siste årene har satt av til deltakelse i Destinasjon Røros, i stedet må tilfalle det lokale, nye selskapet. 

– Det vil være helt naturlig at den potten som er avsatt går til det nye selskapet. Alle vi som har tatt initiativet har tidligere vært medlemmer av Destinasjon Røros, men har valgt å gå ut av ulike årsaker. Vi har funnet ut at det ikke gagner Tynset, og når det allerede er avsatt penger i budsjettet til Destinasjon Røros bør heller de pengene tilfalle et destinasjonsselskap her, mener han. Anne Flemsæterhaug Waagan mener Tynset har mye å tjene på å stå alene. 

– Tynset har så mye å by på, og da bør vi bygge oppunder det vi har i stedet for å henge oss på noen andre som allerede har mye. Så får vi heller se på om det er andre områder og måter Røros og Tynset kan samarbeide på.

Les saken i Tynsetingen:

https://www.tynsetingen.no/2022/nyheter/klare-til-a-stifte-nytt-selskap-33-er-med/

– Vårt råd er å velge varmepumpe først for å spare strøm i gamle hus. Det skal være enkelt å gjøre gode valg som tjener både gamle hus, klimaet og eiernes lommebok, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

I en ny undersøkelse fra Respons analyse viser det seg at mange eiere av hus med vern tror at varmepumpe ikke er mulig for dem. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2022 blant 2357 huseiere, både eiere av fredede og vernede og samt huseiere generelt. 42 prosent av eierne av bygg med vern oppgir at vern er en årsak til at de ikke har installert varmepumpe.
 
Samtidig mener 11 prosent at det er et stort inngrep, og 10 prosent mener at det er stygt.
 
– Denne høsten har vi jobbet frem en ny veileder om at det enkleste, mest effektive og billigste tiltaket som også gir minst inngrep i gamle bygg er å installere varmepumpe. Skal folk velge et tiltak for å spare energi i sitt gamle hus, så bør de tenke varmepumpe først, sier Geiran.

– Vi vet at det er folk der ute som tidligere kan ha fått nei fra fylke eller kommune når de har søkt om å installere varmepumpe i gamle hus. Med den kunnskapen vi nå har på plass om effekten, så har vi ett klart råd: Søk en gang til, sier hun.
 
Grunnen til at varmepumpe er bra for gamle bygg både knyttet til effekten det gir på energibruken, men også at det er enkelt å fjerne varmepumpen uten at bygget blir skadet. Dersom eieren senere vil fjerne varmepumpen for å tilbakeføre huset, er det rett og slett svært enkelt å reversere.
 
– Vi har selvfølgelig noen konkrete råd og illustrasjoner som viser at det kan se greit ut, sier Geiran. – Tenk på hvor du plasserer varmepumpen ute og inne, og unngå helst å sette den ut mot veier og plasser. Vi anbefaler at du bygger et varmepumpehus rundt den, og mal det i samme farge som huset ditt.
 
– Riksantikvaren har i flere år jobbet med å utvikle veiledere og inspirasjonsmateriell for å vise at det er mulig å gjøre gode grep i gamle hus. Det er klart at gamle hus generelt sett har et større strømforbruk enn helt nye bygg, rett og slett fordi kravene til isolering var helt annerledes i fortiden.
 
Riksantikvaren har andre veiledere for å spare energi, og senere kommer Riksantikvaren også med en veileder for solcellepaneler på fredede og vernede bygg.

– Vi begynner å nå den totale kapasiteten i tilgjengelige boliger for utleie i Røros, skriver kommunaldirektør Kjersti Forbord Jensås i et saksframlegget til kommunestyret. Neste år skal vi motta oppimot 100 flyktninger og leiemarkedet vil bli satt ytterligere under press.

Det er i utredningen til en sak om boplikt at disse opplysningene kommer fram. Kommunestyret skal behandle en sak om revidering av boplikten, og et saksvedleggene til en annen sak i samme møte er oversikt over kommunens eiendomsportefølje.

Røros kommune har 183 kommunale boenheter, fordelt på 87 omsorgsleiligheter og tilpassede boliger og 90 boenheter for vanskeligstilte samt seks gjennomgangsboliger/leiligheter. 

– Kommunen har store kostnader knyttet til vedlikehold på flere av disse boenhetene, og det er også noen som er ubeboelig som følge av at de er «bodd» i stykker. Røros kommune har hittil i år bosatt 60 flyktninger og det er ventet 28 til i år, totalt 88. Av disse har vi klart å bosette 16 i kommunale boliger, 72 blir bosatt i det private marked., skriver Forbord Jensås. Og kommer deretter med advarselen om at vi begynner å nå den totale kapasiteten for tilgjengelige boliger for utleie på Røros.

En annen sak i den kommende kommunestyremøtet handler om bosetting av flyktninger i 2023. Røros kommune er oppfordret om å ta imot 100 flyktninger neste år. Hva kommunestyret bestemmer seg vil uten tvil påvirke leiemarkedet ytterligere.

–  I 2022 gikk kommunen ut i to omganger i lokalsamfunnet og ba folk melde fra om de hadde boliger til utleie. Det var positiv respons, men betydelig lavere antall som meldte seg andre gang. Det kan virke som om markedet er «støvsugd» for tilgjengelige boliger, understreker Forbord Jensås i saksframlegget til saken om mottak av flyktninger.

Jensås avrunder med at vurderingen må bli om kommunestyret skal si ja til å ta imot 100 flyktninger, eller om man skal estimere et antall man er sikker på å få bosatt. 

– Vi må nok en gang fri til lokalbefolkningen og be alle som har tilgjengelige boliger om å melde seg, skriver hun. Uansett løsning på flytningesaken er det liten tvil om at leiemarkedet på Røros det kommende året vil være sprengt.