Dag: 28. november 2022

Formannskapet vedtok at en reduksjon i antallet kommunestyrerepresentanter ikke er aktuelt. Med hovedargumentet at demokratiet er viktigere enn en å spare en kvart million. En rekke sammenlignbare kommuner klarer seg med langt færre politikere enn Røros. Hvordan vet formannskapspolitikerne uten bredere utredning at vi må ha 27 representanter for å ivareta lokaldemokratiet?

Det meste tilsier egentlig at Røros kunne klare utmerket seg med færre kommunestyrerepresentanter. Kanskje langt færre til og med. Hvor ligger det demokratiske problemet med å gå til for eksempel 21 representanter? Eller 23? Hvordan kan en slik viktig grunnleggende demokratisk debatt bli avgjort uten et grundig saksunderlag? Man må anta at dette baserer seg på følelser? Latskap? Det fungerer jo greit i dag, så dette trenger vi ikke bruke tid på?

Taler varaordføreren for sin syke mor når han fremmer forslaget, i og med at for eksempel 19 eller 21 representanter i kommunestyret vil bety en svært svekket SV-gruppe i Røros kommunestyre? Med forrige valgs stemmetall som bakgrunn er det grunn til å tro at SV ville mistet en, kanskje to representanter av fire. Det er jo faktisk en ærlig sak, hvis det å beskytte eget parti er begrunnelsen for forkaste videre debatt. Da er det meget godt politisk håndverk å få med hele formannskapet på berge SV sin posisjon i Rørospolitikken.

Men hva tenker de andre politikerne, når de uten etterlysning av bredt faktagrunnlag, går enstemmig inn for et slikt forslag? En besparelse på en kvart million er en ting, absolutt alle stemmeberettigete skjønner at det ikke er det viktigste hvis lokaldemokratiet står i fare. Men står lokaldemokratiet i fare? Det er ikke ført noe kunnskapsgrunnlag for det i formannskapet eller saksframlegget, så her burde det demokratiske instinktet slått inn:

Dette er jo en utmerket mulighet til å kjøre en veldig viktig demokratisk prosess. Finne ut hvordan demokratiet og politikken fungerer i dag, og om det fins muligheter for forbedring. Dette burde ha vært grunntanken hos formannskapspolitikerne, en higen etter forbedring og muligheter.

Man kunne bare ha sett litt på tallene fra andre kommuner rundt om i landet, og lett skaffet seg et bedre beslutningsgrunnlag? Hvis en grundigere politisk prosess hadde vist at vi hadde klart oss utmerket med bare 19 eller 21 representanter i kommunestyret, hvorfor i all verden skulle ikke formannskapet da ha vedtatt en reduksjon? De hadde spart penger, ja visst. Og enda viktigere – de hadde bygd et enda mer solid lokaldemokrati, som ville kommet alle til gode.

Så la oss nå se på noen få andre kommuner, så får vi et snev av “mulighetsrommet” litt mer fakta ville gitt politikerne. Tre tilfeldige kommuner med 27 kommunestyrerepresentanter: Rauma, Gran og Gjesdal. Med henholdsvis 7.019, 13.633 og 12.000 innbyggere. Altså med like mange representanter som Røros, med sine 5.583 innbyggere.

Kommunene Øyer (5.082 innbyggere), Hareid (5.126), Årdal (5.204), Balsfjord (5.576) Vadsø (5.568) er ganske på kornet sammenlignbare med oss. De ivaretar alle lokaldemokratiet med 21 representanter. Landsgjennomsnittet i 2011 lå på 25,13 representanter. Dette er drastisk redusert etter kommunesammenslåinger de siste årene. Så Røros ligger med andre ord også godt over snittet per i dag.

Ville et slikt faktagrunnlag ha endret debatten i formannskapet? Ville faktagrunnlaget kunne bidratt til en prosess som ville ha styrket lokaldemokratiet? Sannsynligvis, men den sjansen lot formannskapet gå fra seg. Om ingen vil fremme forslaget på nytt da. Noe som faktisk kan gi Røros kommune en gevinst, både politisk, demokratisk, økonomisk og samfunnsmessig. Penger spart, en mer effektivt politisk organisasjon, et styrket demokrati og muligheter til å være mer framoverlent enn noen gang.

For meg virker det som om dette forslaget – og vedtaket – ble gjort basert på mer følelser enn fakta. Det skjedde en gang tidligere i år, i gågatesaken, og skapte kun unødig uro og fokus på andre ting enn drift, utvikling og framgang.

Følelsespolitikk trenger vi ikke i lokaldemokratiet vårt. Vi har heller ikke tid til konsekvensene av en slik politikk, om vi skal henge med i svingene med å utvikle næringsliv, samfunnsliv og kommunen vår videre inn i framtida på en god måte.

Per Arne Gjelsvik (V) har sendt inn en interpellasjon om nyttårskvelden 2022 og fyrverkeri som blir behandlet på kommunestyremøtet torsdag 2. desember.

Gjelsvik skriver at kommunen sammen med Røros hotell og privatpersoner har sørget for et flott fyrverkeri i trygge rammer ved hotellet, og at kommunestyret tidligere har diskutert alternative former for markering blant annet på grunn av kommunal økonomi og miljøperspektivet. Videre skriver gjelsvik at saken nå har fått ny aktualitet med krigen i Ukraina som bakteppe. 

– Det er vår vurdering at denne diskusjonen igjen er aktuell på grunn av krigen i Ukraina, forverret klimasituasjonen samt fortsatt pressede kommunale budsjetter. Det er grunn til å minne om at både hotellet og kommunen er sertifiserte miljøfyrtårn og begge er opptatt av å ha et klimavennlig omdømme, skriver Gjelsvik, og fortsetter:

– Røros har de siste måneder mottatt et stort og økende antall flyktninger fra Ukraina. Det å feire nyttår med skudd, høye lyder og lysblink kan sikkert gi assosiasjoner til tidligere opplevelser. Som medmennesker bør vi ikke utsette våre nye innbyggere for dette. 

Gjelsvik skriver videre at fyrverkeri brukt av ikke profesjonelle utgjør en betydelig helserisiko, særlig for øyeskader. 

– Videre er klimasituasjonen mer alvorlig enn noen gang og begrensninger i fyrverkeri vil være et lite, men riktig bidrag. Skudd og lysblink er også en stor belastning for mange hunder og katter og flere opplever svær angst. For dyra vil selv begrenset eksponering være en forbedring og det vil gjøre situasjonen enklere for dyreeierne. Andre husdyr og vilt opplever trolig de samme problemene. Det er heller ingen god grunn for å sende penger opp i lufta slik dagens økonomiske situasjon er for kommunen og folk flest, skriver Gjelsvik, og presiserer av Venstre har tro på oppfordringer og kunnskap framfor forbud i denne saken.

Gjelsvik skriver at under en alternativ markering kunne man benyttet seg av bruk av lykter og fakler, og at kreative sjeler sikkert vil se ytterligere muligheter.

Gjelsviks forslag til vedtak: 

1 Røros kommune bidrar ikke til et evt. fyrverkeri ved Røros hotell nyttårskvelden 2022 og oppfordrer til at arrangementet endres eller avlyses. 

2 Kommunestyret oppfordrer kommunens innbyggere til å droppe tradisjonelt fyrverkeri nyttårskvelden. 

3 De som likevel ønsker å markere årsskiftet med fyrverkeri oppfordres til å gjøre dette innenfor tidsrommet 2300-0100. 4 Røros kommune oppfordrer andre kommuner til å gjøre liknende vedtak.

Norsk folkehjelp utvider beredskapen og starter lokallag i Røros og omegn. Tirsdag 29. november inviterer de til informasjonsmøte i Storstuggu.

Norsk Folkehjelp har lokallag rundt omkring i hele Norge, og ser nå behov for å øke tilstedeværelsen av den frivillige beredskapen i Røros.

– Målet er at Norsk Folkehjelp kan bistå lokale krefter i opprettelsen av et lokallag og å gi et enda bedre tilbud til de som trenger hjelp fra redningstjenesten eller en beredskapsorganisasjon, skriver rådgiver førstehjelp og redningstjeneste, Andreas Nårstad i en pressemelding.

Med flere ressurser som er deltar på et søk- og redningsoppdrag kan man sikre tidligere og bedre hjelp en som er savnet. Norsk Folkehjelp skal spille på lag med andre organisasjoner og samarbeide om enda bedre lokal beredskap. Behovet for beredskapsorganisasjoner er økende i takt med endringer i klima og kriser som treffer lokalt. Derfor trenger vi nå flere frivillige.

– Å være en del av den frivillige redningstjenesten betyr at man får muligheten til å kurses innen førstehjelp, søk og redning og samband. Når disse er fullført vil man bli godkjent mannskap og vil bli kontaktet som når noe skjer som en del av den lokale frivillige beredskapen, skriver Nårstad videre.

I tillegg til beredskap driver Norsk Folkehjelp sine lag mye med trening og øving for å bli enda bedre. Noen lag velger spesialisere seg på noen aktiviteter for eksempel fjellredning, Elv/vann, bratt og glatt eller andre ting som passer med lokalmiljøets utfordringer.

Djupsjølia Utvikling ville legge til rette for fire billige boligtomter for unge par, men fikk sjokkregning fra kommunen på 130.460 kroner, som doblet kostnadene. Nå ber de om at kommunen ser på fakturagrunnlaget på nytt.

Det er styreleder Lars Stenvold Wik i Djupsjølia som skriver dette i et brev til Røros kommune. For å holde kostnadene ned leide selskapet inn ekstern rådgiver som har forberedt, målt opp og laget et godt og komplett underlag som ble benyttet nesten uten kommentarer/justeringer for å sikre at behandlingen skulle gå så smidig som mulig, skriver Wik.

– Å bygge utenfor sentrum medfører en vesentlig økt risiko for byggerne siden markedsprisen for eiendommene er vesentlig lavere enn byggekostnaden. Derfor har det vært viktig for oss å kunne tilby så billige tomter som mulig for å minimere risikoen for familier i etableringsfasen og for å gjøre dette til et attraktivt alternativ til å bo i sentrum. Dette var noe Statskog ønsket å støtte oppunder og var velvillig til å tilrettelegge for å øke aktivitet og bosettingen i regionen, fortsetter Wik.

Regningen fra kommunen ble tross alle tiltak for å gjøre prosjektet billigst mulig en økt kostnad for prosjektet ifølge Wik.

Vi har fra kommunen etterspurt oversikt over medgått tid til oppdraget fra kommunen, men har ikke mottatt noe slikt, skriver Wik. Han understreker også reglene for saksbehandling, som blant annet presiserer at arbeidet skal driftes til selvkost.

Fradelingene og opprettingen av grunneiendommene skjedde samtidig for alle og burde kunne ha gitt vesentlig effektiviseringseffekter for den kommunale behandlingen da alt i praksis skjedde som en behandling, skriver Wik, og ber om at kommunen vurderer kostnadsberegningen på nytt.

Tre unge familier har allerede kjøpt tomter og startet prosessen med å bygge et hjem.

Stenvold Wik sier til Rørosnytt at de har vært i kontakt med kommunen tidligere, og at kommunen har vært åpen for at dersom det blir urimelig høye kostnader, så kunne saken tas opp til vurdering. Det er på bakgrunn av dette at forespørselen av revurderingen av gebyrene har blitt sendt.

– Det er ikke noen kritikk av kommunen, men det slår veldig skjevt ut. Vi ønsker at pengene heller kan brukes til å legge til rette for fotballbane og aktiviteter i boligområdet, sier Stenvold Wik.

Selskapet Reiselivets hus as er slettet etter å ha fusjonert med Aircraft Solutions as.

Reiselivets hus as var heleid av Røros invest as, med SVS Holding as, Aren Holding as og LJH Holding as. Selskapet har de to siste årene ikke hatt omsetning eller vesentlige kostnader. Regnskapet for 2021 viste at en egenkapital på 254.000 kroner var intakt.

Selskapet ble altså i november fusjonert med Rørosselskapet Aircraft Solutions as. Bak dette selskapet finner vi to av de samme eierne i Reiselivets hus as fra Røros invest, AREN Holding og LJH Holding as, som eiere med 50 prosent hver.

Selskapet hadde i 2021 driftsinntekter på 1 million kroner og et årsresultat på minus 467.000 kroner. Egenkapitalen etter 2021-regnskapet er på minus 154.000 kroner. Bak eierselskapene finner vi Rørosinvestorene Arve Engen (Aren Holding as) og Leif Jørgen Hovdal (LJH Holding as) med A-aksjer.