Hvorfor er det ikke girlandere i Bergmannsgata

Nå har gatene blitt pyntet til jul, og Kjerkgata har fått girlandere av gran som henger opp gjennom gata. Også i Mørkstugata har det kommet girlandere, men ikke i Bergmannsgata. – Det er for dyrt, sier handelsstanden.

Det er handelsstanden som har ansvaret for å pynte sentrum til jul. Leder i handelsstanden, Rikke Lolk Norvik, synes at det hadde vært fint med girlandere i Bergmannsgata, men sier at handelsstanden ikke har budsjett til å gjennomføre det. Lolk Norvik forklarer hva som ligger bak å få hengt opp girlandere.

– Det er en lang tradisjon med girlandere i gata, og handelsstanden har i mange år hatt ansvar for å pynte sentrum til jul. Det er speidergruppa som faktisk setter opp girlanderne, som er av ekte gran og som blir bestilt utenbys fra og så fraktet hit, sier Rikke, – Også samarbeider vi med Elon om belysning, og de vedlikeholder og skaffer nye lys når det trengs.

For dyrt

Rikke forteller at det ikke er mange byer igjen i Norge som bruker girlandere av gran, og at det er kostbart, men at det har blitt valgt siden det passer så godt inn i trehusbebyggelsen på Røros. En annen utfordring med girlandere, er at lastebilene har blitt høyere enn de var før, og tar oppi girlanderne med mindre de blir festet høyt nok.

– Sånn som det er nå så har ikke handelsstanden penger til å få opp girlandere i Bergmannsgata, for vi bruker veldig mye av pengene våre på den pynten som allerede er i sentrum, så da måtte eventuelt noen andre interessenter bidratt. Vi i ser ikke negativt på å samarbeide med noen hvis det skulle være noen som har lyst til å støtte det, sier Rikke. 

Juletre isteden for girlandere

Julemarkedsansvarlig Lillian sandnes jobbet i handelsstanden før, og forteller at spørsmålet om girlandere i Bergmannsgata har blitt tatt opp tidligere.

– Dette arbeidet vi med da jeg jobbet for handelsstanden. Grunnen til at det ikke er girlandere er at gata er veldig bred. Det var den jo før også, men forskjellen er at nå er lastebilene veldig høye, og de når opp til girlanderne, forklarer Sandnes.

– Også er det veldig krevende i forhold til at det er private huseiere som må godta at vi borer hull i veggene på husene for å henge opp girlanderne fra, sier hun. 

Ettersom det er en så krevende og møysommelig prosess, så har det blitt valgt å ha juletre i Bergmannsgata isteden for girlandere, sier Lillian.

– Jeg sier ikke at det er umulig, men noen må faktisk gjøre en vestentlig jobb dersom det skal gjennomføres, oppsummerer hun.

Hadde vært supert å få til

Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, synes det har blitt veldig fint med girlandere i Mørkstugata, og sier at det også hadde vært fint å få det opp i Bergmannsgata.

– Personlig så synes jeg at julepynten som er der i dag er fin, men det er klart det hadde vært supert å få til noe sånn som vi har sett på bildene fra 50-tallet, for det er noe eget med julegater når det henger girlandere over, sier V. Busch.

Isak er skeptisk til at det ikke skal la seg gjøre å henge opp girlandere på grunn av bredden på gata.

– Jeg har hørt det har blitt påstått at gata er for bred, men den kjøper jeg ikke helt, for det finnes mange brede gater her i verden som har girlandere, sier Isak.

Dropper Black Friday, gir gratis hårklipp

Euforia har sett seg lei på alt stryret rundt Black Friday, og velger å heller gi bort gratis hårklipp til de som har det vanskeligst. 

Eier og daglig leder for Eurofia, Emira Husakovic Svalstad, vil ikke være delaktig i Black Friday, og er frustrert over hvor dyrt det har blitt å leve, blant annet med de høye strømprisene. Som et alternativ til Black Friday, ønsker hun å tilby gratis hårklipp for de som har det litt trangt i jula, og holder derfor åpent søndag 4. desember,

– Bakgrunnen for ideen  er at for tre dager siden fikk jeg en melding fra Brit som jobber her, hvor hun skrev at nå er det så dyrt å leve, så hva om vi hadde funnet en søndag hvor folk bare kan dukke opp og klippe seg gratis. Det syntes jeg var en god ide, så vi bestemte oss for å gjennomføre det, forklarer Emira.

Mange nedprioriterer hårklipp

Husakovic Svalstad sier at hun snakker mye med kundene, og at mange forteller om at de har økonomiske utfordringer for tiden, spesielt nå etter den siste strømregningen kom.

– Det er dessverre sånn at jeg tror at mange må nedprioritere sånne ting som hårklipp for tiden. Men så vet vi at det å bruke tid på seg selv gjør at man føler seg bedre, og føler man seg bedre så blir plutselig alt annet mye lettere å takle også, sier Emira.

Blir provosert

Emira har ikke sansen for Black Friday, og sier at det er rart å være en butikkdriver som er motstander av noe som er like populært blant butikker som Black Friday har blitt.

– Jeg er så lei dette kjøpepresset på Black Friday, med store aktører som holder på med dette lureriet med å sette opp prisene like før, for så å sette dem ned igjen til Black Friday og kalle det tilbud. Jeg kjenner jeg blir provosert når man får folk til å sette seg i så mye gjeld like før jul, sier Emira.

Husakovic Svalstad forteller at initiativet har spredd seg, og at Galåen Transport støtter saken ved å gi bort 2 gavekort på 1000,- kroner til sitt sjekkpunkt verksted. Vinnerne blir trukket blant de som kommer innom for å klippe seg.

Eventyrlig lørdag med maskinfører Bård Engzelius

Lørdag inviterer Røros Bibliotek til årets siste Eventyrlig lørdag med høytlesning og laging av papirbulldosere. 

Bibliotekar Mari Snortheim sier at det bare er å glede seg til lørdag.

– Førstkommende lørdag er det årets siste eventyrlig lørdag, og da er det maskinfører Bård Engzelius som kommer og skal lese to forskjellige gravemaskinbøker, og etterpå så skal vi prøve å lage en bulldoser i papir, sier Snortheim, – Det er mange unger som har byggeplassen som favoritt-reisemål, så vi synes det er veldig stas og tror at det her kan bli veldig artig for ungene.

Maskinfører Bård Engzelius bekrefter at mange barn lar seg fascinere av byggeplassen.

– Det hender seg rett som det er at det kommer unger bortom og er nysgjerrige når vi holder på med arbeidet, sier Engzelius.

Reguleringsplan for Røros videregående skole

Detaljregulering for Røros videregående skole er lagt ut til høring og offentlig ettersyn.

Reguleringsplanforslaget avklarer reguleringsstatus for dagens skoleanlegg, og legger til rette for en videreutvikling av skolen. Planområdet omfatter også Verket Røros.

Plandokumentene finner du ved å søke i Røros kommunes planregister på arealplaner.no. Dersom du trenger hjelp til å finne dem kan du henvende deg til Servicetorget i Røros kommune. Direktelink til planen finner du her.

I perioden fra 2017 til i dag er det gjennomført et sammensatt arbeid med rehabilitering og nybygging på skolen. Trøndelag fylkeskommune ønsker nå å gjennomføre en planprosess for skoleområdet. Planarbeidet skal avklare reguleringsstatus for dagens skoleanlegg og samtidig ivareta en rimelig grad av fleksibilitet til videreutvikling av skolen. Det er også ønskelig å forbedre forholdene for myke trafikanter. Muligheten for å påvirke trafikkbildet i området er avgrenset til tiltak som kan gjøres innenfor planens avgrensning. 

Det prosjekteres og bygges nå et nybygg på ca 650 m2. I tillegg planlegges det en framtidig utvidelse som gir en nettoutvidelse på 1050 m2. Brakkebebyggelsen som i dag huser ppt og voksenopplæring skal fjernes. Planen foreslår å lage parkeringsplass der denne står, og flytte parkanlegget mot nordøst. 

Over to millioner for Progress consult as

Etter to år med årsresultat på 1,5 millioner kroner rundet Progress consult as to millioner kroner i årsresultat i 2021.

Selskapet eies av Petter Gullikstad og har etter minusresultater fra 2014 til 2016 bygget seg sakte opp til solide overskudd.

Først med to år oppunder en million kroner i årsresultat, for så å ende på 1,5 millioner kroner i årsresultat både i 2019 og 2020. Og i 2021 ble årsresultat altså 2,1 millioner kroner.

Egenkapitalen er på solide 4,3 millioner kroner, tross et utbytte på 1,7 millioner kroner i 2021 og utbytte på henholdsvis 1,6 og 1,5 millioner kroner de to påfølgende årene.

Selskapet har eierposter i Frichs hotel og spiseri Alvdal as (29,5%), Taverne eiendom as (29,5%), Revisorkonsult as (17,7%) og Hotelinvest as (2%).

Trine skal lage samisk dokumentar i Mongolia

Sammen med den samiske tradisjonskokken Máret Rávdná Buljo og hennes familie, planlegger Trine Lysholm Hagan med produksjonsselskapet Deadline å reise til Mongolia, hvor de skal dokumentere kulturutvekslingen mellom den samiske familien og Mongolias reindriftsutøvere – dukhafolket. 

Dokumentaren har et budsjett på 8,5 millioner kroner og Deadline får hjelp fra Netflix-regissør. 

– Målet er at dokumentaren skal kunne bidra til kunnskapsøkning rundt samisk kulturarv til et internasjonalt publikum, samt økt stolthet hos alle som tilhører den samiske kulturen, sier Trine Lysholm Hagan i en pressemelding.

Hagan jobber til daglig som fotograf og prosjektleder i Deadline, og skal i denne produksjonen ta rollen som manusforfatter og co-regissør sammen med den samiske regissøren Anna Sunna fra Sverige. 

– Dette er en spennende historie som jeg gleder meg til å formidle sammen med Máret og hennes familie. Jeg føler meg ydmyk over den store kunnskapen Máret  har innen samisk tradisjon, og respekt for at hun ønsker å øke kunnskapen ytterligere. Trine og Deadlines mål om å øke forståelsen for urfolks kultur er viktig, og jeg ser frem til å lage en dokumentarfilm som jeg tror vil engasjere et stort publikum, forteller Sunna.

Sunna er en samisk frilansjournalist og regissør med mangeårig erfaring fra Sveriges Television, Sveriges Radio, Sameradion og SVT Sápmi. Sunna vil bidra til å styrke den samiske integriteten i prosjektet og sørge for en autentisk samisk formidling.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Den prisvinnende samiske tradisjonskokken Máret Rávdná Buljo. Foto: Deadline.

Produksjon til 8,5 millioner kr

Gjennom totalt tre turer til Mongolia, fordelt utover 2023–24, skal Deadline reise sammen med Buljo og familien hennes for å spille inn dokumentaren. Produksjonen er estimert til 8,5 millioner kroner og vil bli en av de største dokumentarproduksjonene fra Nord-Norge i nyere tid.

– Det føles litt surrealistisk at en ide jeg har båret på i 7 år nå skal bli realisert. Det sier noe om viljen her i nord til å tørre og satse. Det er tross alt en ganske vill ide, som blant annet inkluderer flere transportetapper på hesterygg og mange uker i telt, sommer som vinter. For ikke å snakke om språklige utfordringer, ettersom dukhafolket snakker et språk som ca. bare 500 i verden snakker, forklarer Hagan.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Max Munech, eier av det mongolske selskapet “Follow the tracks”. Foto: Deadline.

Med hjelp fra Netflix-regissør

Med seg i prosjektet har Deadline flere partnere som skal bidra til en best mulig dokumentar. En av disse er den amerikanske produsenten og regissør Abigail Fuller, blant annet kjent for å ha jobbet på 5 sesonger av Netflix-satsingen “Chefs table”. Hun vil bidra opp mot den dramaturgiske oppbyggingen av prosjektet og storytellingen mot et internasjonalt publikum. 

I tillegg har produksjonen med seg statsautorisert tolk mellom nordsamisk og norsk, Liv Karin Klemetsen, og Max Munech, eier av det mongolske selskapet “Follow the tracks”, som bidrar med logistikk i forbindelse med reise og opphold i Mongolia. 

– Vi er også i kontakt med universiteter og andre aktører innen den samiske kulturen. Det er viktig at denne dokumentaren blir så autentisk som mulig. Om noen ønsker å være med å realisere prosjektet enten det er i form av finansiering, nettverk eller noe annet, vil vi gjerne at de tar kontakt, sier Hagan.

Med paralleller til nordiske samer

Dukha-folket lever nord i Mongolia, på grensen til Russland, og er en liten urbefolkning på ca. 250 personer. Selv om det nesten er 6.000 km som skiller urbefolkningen i Mongolia og de nordiske samene, er det likevel mange likhetstrekk.

– Dokumentaren vil ha et stort fokus på å gjenopplive tradisjoner som har blitt tilsidesatt grunnet modernisering og fornorskning. På den måten vil den gi overføringsverdi til hele den nordiske reindriftsnæringen, sier Hagan. 

Fra Lødingen til Mongolia

Máret Rávdná Buljo ble i 2019 den første med samisk bakgrunn til å vinne Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris. Å dra til Mongolia og møte andre som jobber med rein har lenge vært en stor drøm. 

– Da vi fikk spørsmålet om vi kunne være med i prosjektet og besøke dukhafolket, kjente jeg at øynene begynte å fylles med tårer, sier Buljo.

– Det var som om noen sa til meg at nå skal du få treffe igjen “áhkku” – bestemor – samt oldemor og resten av mine forfedre som jeg aldri fikk treffe, fortsetter hun.

Tradisjonskokken og familien bor i Kåringen, Lødingen. Sammen driver de familiebedriften Boazovazzi. Maret forteller at reisen til Mongolia vil være som en studietur for hele familien og gleder seg spesielt til at barna får oppleve en livsstil som er mer lik den hun selv husker fra barndommen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Familien. Foto: Trine Lysholm Hagan/Deadline.

– Denne livsformen og kunnskapen vil jeg også videreføre til våre barn så godt vi kan. Utfordringen er å kunne leve i et moderne samfunn som hele tiden trekker ungdommene våre vekk fra sin tradisjonelle levevei. Derfor sa jeg ja til å være med i dette prosjektet. Muligheten til å kunne sammenligne oss med andre reindriftsutøvere, og få perspektiv på seg selv gjennom andre, sier Buljo.

Buljo håper dokumentaren kan bidra til å gjenopplive kunnskap, blant annet om melking av rein og andre håndverk, som tidligere var en del av den næringsmessige grunnmuren i reindriften, men som i store deler av Sapmi har blitt tilsidesatt grunnet grunnet modernisering og regulering.

Deadline er et nordnorsk kommunikasjons- og produksjonsselskap med kontorer på Sortland, Bodø og i Harstad. De har produsert filminnhold helt siden starten i 1992, og har, i tillegg til mange oppdragsfilmer, produsert og bidratt til NRK-dokumentaren “Halvdan – Høre tell på jorda”, den amerikanskproduserte dokumentaren Sonic Sea, som vant to Emmypriser i 2017 og jobber i disse dager med 2 andre dokumentarer i tillegg til denne.