Dag: 11. november 2022

Han begynte journalistkarrieren på 70-tallet da aviser fortsatt ble laget på gamlemåten, med settemaskiner og håndsats i bly. Nå har Jan Erik Øvergård i samarbeid med medforfatter Annikki Torgersen snart utgitt 75 bøker.

Jan Erik er født på Os og er egentlig odelssønn, men forsto tidlig at livet på gården ikke passet for han, og fant det mer naturlig å satse på skrivetalentet. 

I 1973 begynte han som journalist i Fjell-Ljom, og arbeidet der de to siste åra som avisa ble produsert med bly, settemaskiner og den gamle trykkpressa som nå brukes til å lage museumsavis en gang i året.

– Jeg skjønte vel at det egentlig ikke bodde så mye bonde i meg, så jeg begynte som journalist i Fjell-Ljom da jeg var 17, forklarer Øvergård, som senere har jobbet i Arbeidets Rett og flere andre aviser.

I dag er han styreleder i Fjell-Ljom og Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner. I tillegg er han med i styret i Forfatterforbundet. På Røros er han en kjent skikkelse, men rørosing er en benevnelse han ikke kjenner seg igjen i.

– Selv om jeg er født på Os, og har jobbet på Røros i noen år, har jeg egentlig aldri bodd på Røros før nå i 2019 når vi flytta oppover, forklarer Jan Erik, – Nå bor jeg på Øra, men å kalle seg rørosing, det vil jeg nå aldri finne på å gjøre.

Mer enn gruvehistorie

Øvergård har lenge vært opptatt av avishistorie, og med sitt engasjement i Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner, har han kommet tett innpå lokalhistorien. Pressemuseet er Europas eneste bevarte førdigitale avishus. 

– Det er ikke bare gruvehistorien som er viktig, for det er også mye annet i Røroshistorien som er interessant, forklarer Jan Erik, – Røros hadde på starten av 1900-tallet tre avishus, altså tre separate trykkerier og tre separate produksjonsorganisasjoner. Hver av de kunne teoretisk ha blitt bevart som et pressemuseum, men i dag er Fjeld-Ljom det eneste førdigitale avishuset som er igjen i hele Europa, som fortsatt er operativt.

Øvergård forteller at avisene spilte en større rolle før, ettersom det stort sett var der man fikk med seg nyheter. 

– Hvis du går hundre år tilbake var avisene eneste kilde til informasjon, i tillegg til at man traff hverandre utenfor kirka etter gudstjenesten og prata sammen, men bortsett fra det, så var det avisene som brakte informasjon, og sånn var det langt opp i vår tid, forklarer Øvergård, og legger til:

– Da jeg jobbet som journalist på 70-tallet var det heller ikke internett eller sosiale medier. Den eneste kringkastingen var NRK, og det var ikke mange timene de sendte for dagen. Så det har vært en enorm utvikling på de 50 årene som har gått.

Snart skrevet 75 bøker

I samarbeid med  Annikki Torgersen har Øvergård skrevet en rekke bøker under pseudonymet Annikki Øvergård. Først ga de ut en romanserie som heter Rosemalt. Deretter kom serien Anna fra Røros, og nå er de i gang med bokserie nummer tre, Cathinkas Døtre.

Anna fra Røros ble først utgitt i 2017, og etter det kom det en seks-sju bøker hvert år. Nå er totalt 30 bøker om Anna fra Røros. 

– Når den siste serien på 20 bøker blir ferdig, så har vi skrevet 75 bøker til sammen. Jeg ville aldri kunne deltatt i noe quiz eller spørrekonnkurranse om det vi har skrevet, for navn og detaljer blir borte, for du er liksom et annet sted og har gått videre. Så når folk vil snakke om en bok vi skrev for fem år siden, så kan det være litt vanskelig å henge med, sier Jan Erik.

Tilsvarer Tolstoj

Å skrive seks bøker i året kan i seg selv være krevende, forklarer Jan Erik, men prosessen med å skrive bøkene er langt mer omfattende enn selve skrivingen.

– Det er jo en egen form for produksjon. Man må vanligvis skrive seks bøker i året. Én ting er at du skal skrive, men så skal boka gåes igjennom noen ganger før vi sender den fra oss. Deretter går den til en redaktør som har noen synspunkter, og så får vi den tilbake igjen for å omskrive i henhold til forbedringsforslag, også går det en runde til. Vi går faktisk gjennom disse bøkene en åtte-ti ganger før det går i trykken, sier Jan Erik.

– Når folk lurer på hvor mye det er, så pleier jeg å si at ti av våre bøker tilsvarer Krig og fred av Tolstoj i antall bokstaver, for den er på cirka 550.000 ord, uten sammenligning for øvrig, presiserer Øvergård.

Populært forfattertreff

I høst arrangerte Forfatterforbundet samtidige forfattertreff rundt om i landet, og Jan Erik samlet lokale forfattere og forfatterspirer på Kaffestuggu.

– Det var en prøveballong vi skøyt ut, for Forfatterforbundet skulle ha treff på ulike steder i landet. Det var meningen at det skulle være på litt flere steder, men det ble faktisk bare Oslo, Bergen og Røros, forklarer Øvergård.

– Faktum er at vi var mange fler på Røros enn de var i Bergen. Vi ble nesten 20 oppmøtte, så det var veldig ålreit, og folk var veldig positive til å følge opp møtet, så konklusjonen ble at vi nedsatte en uformell gruppe som skal ta det videre, sier han, og forklarer at han tror det finnes en underskog av spirende forfattertalenter på Røros.

Etter at det på tirsdag kom fram bekymringer om trafikksikkerheten i krysset mellom Stormoen og Tollef Bredals vei, har kommunen tatt grep og har satt opp fartshumper. Problemet er bare at humpene er for høye.

Etter at Rørosnytt skrev om bekymringer rundt trafikksikkerheten i krysset tidligere i uken, har kommunen nå satt opp flere fartshumper både på Stormoveien og Tollef Bredals vei.

Feilkonstruksjon

Saken har blitt diskutert mye på Facebook, og mange opplever at bilister ikke klarer å kjøre over fartshumpene, fordi de er for høye. 

Avdelingsleder Teknisk drift ved Røros kommune, Kristian Horten sier at det har skjedd en feil, og at humpene skal files ned til vanlig størrelse.

– Fartshumpene har blitt feilkonstruert av leverandøren dessverre, så vi skal slipe dem ned, sier Horten.

Som to gode naboer

– Humpene har fått feil radius og har blitt for høy, så nå har vi vært i Selbu for å hente en fres så vi kan frese dem ned, sier Horten, og fortsetter:

– Det blir litt som TV-serien To gode naboer som gikk på barne-TV, dem som hjalp hverandre men alt gikk galt.

Horten sier at det er uheldig. Han sier også at det har blitt skiltet så godt det lar seg gjøre for å forvarsle om de høye fartshumpene.

– Vi skal få dem ned på en høyde så de ikke ødelegger biler og fortsatt ivaretar trafikksikkerheten, sier Kristian Horten, og sier han tror humpene skal bli frest ned allerede i dag.

Lørdag under Artut-festivalen blir det opptog og flashmob i Røros sentrum. 

Alle kulturskolens elever samles til opptog utenfor Kulturskolen og vil gjennomføre flashmob-dans på Nilsenhjørnet, Malmplassen og ved Domus.

Elevene i opptoget vil kle seg ut, og tema for kostymering er “vinter”

– Finn noe morsomt på loftet hjemme eller hos en nabo, bestemor eller tante. La deg inspirere av en karakter fra en bok, film, teater eller bare bruk fri fantasi for din tolkning av vinteren. Det er også lov til å sminke seg, sier rektor ved Røros Kulturskole, Nils Graftås.

Slagordet for opptoget er Ut på kultur, aldri sur. 

De som er fra 4. trinn eller yngre bør ha med en voksen.

Etter to års opphold er det endelig duket for norgesmesterskap i Rakfisk på Vauldalen Fjellhotell.

Til helgen går Rakfisk-NM av stabelen på den faste arenaen, Vauldalen Fjellhotell, østenfor Røros, tett på svenskegrensa.

Landets beste rakfisk skal bli stemt frem, og Ildsjeler og produsenter fra hele landet møtes for å konkurrere i to klasser, oppdrettsfisk og villfisk.

– Vi gleder oss til å endelig kunne arrangere NM i rakfisk etter to år med pause. Vi satser på ordentlig martnans-stemning, og gleder oss til å møte produsentene og alle som deltar, sier Ann-Sofi Skott Svendsen ved Vauldalen Fjelllhotell.

Rakfisk-NM har arrangeres den andre helgen i november, i år fra den 11. til den 13.

Fredag kveld åpnes det hele med en festlig sammenkomst og ei snill stund i Volldalskoia. Det serveres tre retter i stemningsfulle omgivelser, og liv blir det når Dalarna Femund Spellmannslag blir med oss. 

Lørdag formiddag møtes dommerpanelet, som består av erfarne rakfisk-kjennere, for å bedømme kvaliteten på årets fisk.

Årets vinnere kåres under Grand Rakfisk Galla lørdags kveld. Dalarna Femund Spellmannslag underholder under middagen, og etter en rakfiskmiddag, så spiller Terje Husdal med venner opp til dans.

Vauldalen Fjellhotell er en stolt familiebedrift med lang historie. Vertskapet har i alle år lagt stor vekt på å holde i hevd de lokale mattradisjonene.