Dag: 23. oktober 2022

Rørosuka: Vi oppsummerer ukas nyheter

av

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Norges hundekjørerforbund (NHF) har tildelt NM i langdistanse hundekjøring til Femund Trekkhundklubb (teknisk arrangør) og Femundløpet AS.

Femundløpet har blitt tildelt NM 2023

Det startet med amerikansk soul, gospel og funk, men det var bare begynnelsen på Christinas musikalske liv og virke. I dag synger hun i duoen Endless Symphony, og underviser i sang og studioteknikk i sitt eget lydstudio på Røros.

Christina lever for musikken

Røros auto as opplevde et rekordår i fjor og økte driftsinntektene med over 60 prosent til 52 millioner kroner.

Eventyrlig Auto-år

Nils Henning Øglænd har siden 2019 jobbet som aktivitetsleverandør på Røros gjennom selskapet Røros Guide. Nå tar han over Explore Røros AS.

Tar over Explore Røros

Rørosnytt får med seg Bjørn Tore Hindklev på laget fra i høst.

Rørosnytt utvider redaksjonen

Rørosingen Bjørn Vegar har gitt ut Den digre quizboka på Nettavisen forlag, og legger ikke skjul på at ett og annet Røros-spørsmål kan dukke opp.

Bjørn Vegar har gitt ut Den digre quizboka

Norges ledende gaming- og e-sport-organisasjon, 00Nation, bruker gamingstoler fra Flokk i sine nye lokaler i Bjørvika i Oslo: – Gamingstoler har vanligvis pleid å være en gimmck. Endelig har det kommet gamingstoler som faktisk er tilpasset gamere, sier kommersiell leder ved 00Nation, Steffen Willumsen.

Flokk: Gamingstoler går globalt

– Hvis vi aksepterer bilfri gate, så vil totalen gjøre at det blir et godt sted å bo og leve, sier Mikael Forselius.

Vi må åpne øynene for det unike med Røros

Stadig flere kvinner trekkes til sjåføryrket i en tradisjonelt mannsdominert bransje. På Galåen Transport jobber det nå ni kvinnelige sjåfører.

Unge kvinner med hånda på rattet

Hjelper flyktninger med å komme i gang

av

Toril Tronshart og Lena Skogås jobber for flyktningtjenesten med integrering av nyankomne flyktninger. 

I år har flyktningtjenesten bosatt 44 ukrainske flyktninger og sagt ja til totalt 71 så langt i løpet av året. 

Språkressurs

Virksomhetsleder for Røros lærings- og veiledningstjeneste Toril Tronshart, har med seg integreringsrådgiver Lena Skogås, som selv er ukrainsk, til å bistå i integreringsarbeidet. 

– Det er stort sett ukrainere jeg jobber med, for språket er en stor utfordring for dem, og det er ikke så mange av dem som snakker engelsk eller norsk, og da trenger man hjelp overalt, på butikk, på skolen, posten, helse også videre, forteller Skogås.

– Lena er en kjemperessurs for flyktningene, forklarer Tronshart, – Det at hun har den tospråklige kompetansen, også er det noe med at hun har kulturkompetansen, som gjør det litt enklere for oss andre å forstå. For selv om Ukraina og Norge er ganske like land på flere måter, så er vi ganske forskjellige og, og det har vært veldig nyttig for oss å ha noen som har gitt oss råd i forhold til kultur og det å forstå de forskjellene. 

Kompetanse på kultur

Lena kom til Norge i 2005, og har bodd i Ålen siden 2006.

– Hvis Lena ikke hadde vært her, hvordan skulle vi klart å kommunisere med dem da? Spør Toril, – Vi kunne brukt telefontolk, og det er det vi gjerne gjør, men det en ser er at det er så mange nyanser i språket som blir borte. Men Lena fanger opp de nyansene siden hun kjenner språket og kulturen. Hun har bakgrunnskunnskapen til å ikke bare forstå det verbale, men også den nonverbale kommunikasjonen.

– Jeg pleide å jobbe på Bjørgåsen mottak i Ålen hvor det var plassert 40 afghanske gutter, og da brukte vi telefontolk, og man prater jo, men det blir veldig endimensjonalt, sier Lena.

Kan navn og nummer utenatt 

Med erfaring fra asylmottaket i Ålen, bistår Lena nå med å hjelpe flyktninger med alt fra små hverdagslige ting til å ordne bankkonto og telefon.

– Jeg tror nesten jeg kan navn og etternavn på alle de ukrainske flyktningene, og nesten alle bursdager og, sier Skogås, – For jeg må hjelpe dem med papirer og aktivere bankkort og lignende, og jeg kan til og med personnummeret til noen av dem utenat. Jeg tror jeg kan navn, etternavn, adresse og bursdager på nesten alle som har kommet. 

Utrolig priviligert

I det siste har det kommet flere ukrainske flyktninger enn man hadde regnet med, og da blir det også mer å gjøre for å gi dem en god introduksjon til lokalsamfunnet. 

– Er det utfordrende å plutselig få mer å gjøre?

– Nei, vi tenker jo at vi har nok å gjøre, men for det første så er vi utrolig priviligert som har muligheten til å hjelpe, også er det den her styrken med de små samfunnene –  at det er veldig korte linjer. Hele Rørossamfunnet, alle ansatte i kommunen, er med på samarbeidet, stiller opp og tar de oppgavene man kan ta, forteller Toril.

Sammen redder vi liv

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen.

Millioner av mennesker venter på å få medisinsk behandling. Det står rett og slett om liv.
Mange får livene side ødelagt, mister sine kjære og barn får ikke vokse opp.

Informasjon og kunnskap om sykdommer, helse, og hva som må til for å kurere en tilstand er
viktig. Kanskje er det bare ett sprøytestikk eller to tabletter som må til for å bli frisk.

Siden starten i 1974 har NRKs TV-aksjon samlet inn totalt ni milliarder kroner til gode og
viktige formål. Samarbeidet mellom organisasjoner, kommuner, næringsliv og frivilligheten
er et kjennetegn for TV-aksjonen. I tillegg til innsamling av penger, er aksjonen en stor
holdningskampanje der et nytt tema hvert år får mye oppmerksomhet og omtale.

Årets TV-aksjon er tildelt Leger Uten Grenser, i samarbeid med organisasjonen Drugs For
Neglected Diseases Initiative (DNDi), som ble opprettet da Leger Uten Grenser mottok
Nobels fredspris i 1999. DNDi jobber for å utvikle billige og trygge medisiner mot
sykdommer som oftest rammer fattige og nedprioriterte pasientgrupper.

Leger Uten Grenser ble startet i 1971 av franske leger og journalister, i etterkant av
Biafrakrigen. De har 60 000 ansatte verden over, og prosjekter i over 70 land. I tillegg til å gi
livreddende helsehjelp, er det et mål for dem å formidle og «bære vitne» om krisene og
konfliktene de står i. Leger Uten Grenser hadde også TV-aksjonen i 2006.

Med midlene fra årets aksjon skal Leger Uten Grenser og DNDi forebygge og behandle
sykdommer i fire land: Bangladesh, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske
republikken Kongo og Sierra Leone. Noen eksempler på bruk av pengene er behandling av
hepatitt C, malaria og sovesyke, informasjonsarbeid, opplæring av helsearbeidere og
vaksinasjon.

Malaria kan behandles ved hjelp av to tabletter som koster 10 kroner. De siste 20 årene er 23
millioner menneskeliv spart på grunn av vaksinering mot meslinger. 8 av 10 vet ikke at de har
hepatitt C-viruset, og nye medisiner gjør at hepatitt C kan kureres på tre måneder. Med andre
ord, vår innsats og innsamling nytter og vil hjelpe svært mange mennesker.
2022 er frivillighetens år, og det er derfor ekstra viktig for meg i år å takke alle som stiller opp
som bøssebærere og frivillige. Dere er helt avgjørende for at det skal bli noen TV-aksjon slik
vi kjenner den. Tusen takk.

Jeg vil ønske alle involverte lykke til med årets aksjon, og jeg håper givergleden er stor.

Christian Elgaaen (SV)
varaordfører og leder av TV-aksjonskomiteen i Røros

Stenger dørene

av

Rørosbarn stenger butikken i Bergmannsgata og blir ren nettbutikk.

Det melder butikken selv på sin Instagramside. 31. desember blir siste åpningsdag, de går da over til kun å være ren nettbutikk.

– Vi har storkost oss med å ha dørene åpne og er takknemlig for alle som har tatt turen innom oss disse to årene, men nå må vi dessverre la tallene tale, skriver Rørosbarn på sin Instagramside.

Gatenavn på Røros: Erzscheiderveta

av

Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.

Det er nok Kaffestugguveta den blir kalt oftest, men egentlig går den under navnet Erzscheiderveta.

Det vites ikke hvordan veta fikk navnet, men erzscheider er en yrkestittel fra bergverksdrifta som betyr malmekspert.

Erzscheideren hadde ansvaret for vaskarryssen, som var barnearbeiderne ved Røros Kobberverk. Navnet vaskarryss kommer av at de arbeidet med å skille gråberget fra malmen før den gikk til smelting.

På starten av 1800-tallet ble Kaffestuggugården eid av bergkirurg Jens Mathisen, og ble etter han kalt Mattisveta.

Veta har også blitt kalt Rodeveta, etter politimester og sorenskriver Carl Henrik Rodem som kjøpte Kaffestuggugården i 1884.

Et annet navn som har blitt brukt er Breidablikkveta, etter et eldre navn på kafeen.

Se også:

Gatenavn på Røros: Bergmannsgata
Gatenavn på Røros: Mørkstugata
Gatenavn på Røros: Rauveta
Gatenavn på Røros: Lasse Støpveta
Gatenavn på Røros: Stengelveta

Inviterer til åpent folkemøte med frivilligheten og Robert Mood

av

Folkeakademiet Røros inviterer til folkemøtet Frivillighetens dilemmaer i Storstuggu på FN-dagen mandag 24. oktober.

For anledningen kommer tidligere generalmajor i den norske hæren, Robert Mood, for å holde foredraget  «Frivillighetens dilemmaer – Hvordan opprettholde dugnadsånden?». Arrangementet skjer i forbindelse med Frivillighetens år.

I tillegg skal Os mannskor underholde.

Dilemmaer med frivilligheten

Styreleder i folkeakademiet, Aud Selboe, og styremedlem Berit Sevatdal fra Frivilligsentralen, forklarer at etter pandemien er det ekstra viktig å fokusere på frivilligheten.

– Det er på FN-dagen, og det er et åpent folkemøte, og vi mener at Robert Mood har god bakgrunn for å snakke om alle vanskeligheter som oppstår i forbindelse med frivillig arbeid, sier Selboe, som forteller at Mood vil drøfte dilemmaer og utfordringer med frivillighet og dugnadsarbeid.

Kulturen avhengig av dugnad

Til folkemøtet har Folkeakademiet invitert lokale lag og foreninger. I tillegg kommer generalsekretæren for Folkeakademiet og styrelederen i landsstyret. 

– Hvis vi tenker på de store kulturarrangementene vi har på Røros, og hvor avhengig vi er av frivillighetsgjengen som stiller opp og bærer, lemper, rydder, snekrer, ordner, doner og selger billetter og så videre. Det er en enorm jobb, og da er spørsmålet hvordan vi skal klare å ta vare på dem og bevare gløden og lysten til å bidra, for det virker som den er litt synkende, i hvert fall på landsbasis, sier Selboe.

– Vi merker også at det er vanskeligere å få med folk etter pandemien, sier Berit, – og det er en utfordring å få dem på banen igjen. Nå har vi ikke fått lov et par år, og da har folk på en måte meldt seg litt ut. 

Litt av meningen med møtet er å drøfte og ha synspunkt på hvordan å ivareta dugnadsånden, sier Selboe, som håper at mange frivillige lag og foreninger dukker opp.

– Røros er kåret til landets beste kulturkommune for 10.-11. år på rad, både på grunn av et godt tilrettelagt kommunalt kulturtilbud tilbud, men også på grunn av store frivillige arrangementer så godt som hver måned året igjennom. Ville noe av dette vært mulig uten et stødig og engasjert frivillighetskorps som bruker tid og krefter på ulønnet innsats i lokalsamfunnet? Det ville jo ikke det, sier Berit.

Folkeakademiet

Folkeakademiet Røros ble stiftet i 1905, og var først og fremst en folkeopplysningsorganisasjon. Aktiviteten døde ut på 60-tallet, også ble det tatt et nytt initiativ på å få opp aktiviteten igjen for en 7-8 år siden, forteller Selboe, som forklarer at styre består av blant andre Ungdommens Hus, Frivilligsentralen og biblioteket.

– Det er primært en folkeopplysningsorganisasjon, men ikke opplysning i form av kurs og sånne ting, men opplysning i form av dialog og møte med folk, sier Selboe.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.