Skal spille Kølfogden i An-Magritt

Sist så vi han i Elden. Nå skal Jo Bjørner Haugom spille Kølfogden i Proletarteaterets oppsetning av An-Magritt.

Forestillingen settes opp av Proletarteateret på Bruket kulturhus i Hommelvik, og spilles i perioden 5-17. november. I tillegg arbeides det med å få tatt med forestillingen til Røros.

Haugom har satt seg godt inn i rollen som Kølfogden, og har blant annet lest «Kølfogden Hedstrøm – Mysteriet i Falkbergets diktning» av Eiliv Grue for å bli bedre kjent med den mystiske karakteren.

– Altså denne skikkelsen var opprinnelig en gammel svensk karolineroffiser som falt, ble gravlagt og sto opp igjen, lenge før handlingen i An-Magritt. Han er en levende-død som både er en ånd og fysisk tilstede, og som er An-Magritts skytshelgen. Han går fysisk inn når An-Magritt er i fare, og gir henne råd og frampek på hvordan hun skal oppføre seg. I tillegg har han en tendens til å dukke opp når han trengs. Det er en veldig underfundig rolle, forklarer Haugom.

Lang erfaring med Falkberget

Haugom har lang erfaring med Falkberget, og har gjort høytlesninger av Falkberget i Røroskirka, Nidarosdomen og ved Falkbergets skrivepult på Ratvolden foran Falkbergetkjennere. Haugom har også spilt flere roller av Falkberget i teatersammenheng.

– Jeg vil jo ære Falkberget, og jeg er stolt over at Falkberget er rørosing, og stolt over at jeg har vært så heldig og har fått ta del i mye Falkberget. Det har gitt meg et helt annet innsyn i Falkberget, og spesielt har jeg lært mye av å jobbe med Unni Ryen og Harald Hauge. Harald har den teologiske tilnærmingen til Falkberget, og selv om jeg ikke er religiøs, er jeg veldig interessert i det, og synes at jeg har fått litt mer oversikt over Falkbergets diktning, sier Jo Bjørner.

En stor rolle å fylle

Regissøren av forestillingen, Torstein Fosmo, ble først kjent med Jo Bjørner når de begge var på turné med Turnéteaterets oppsetning av Bør Børson Jr.

Fosmo hadde planlagt å sette opp An-Magritt allerede før de la ut på turnéen, og det ble mer og mer klart for han at Haugom måtte være den riktige til å spille rollen som Kølfogden.

– Det er en stor karakter å fylle, og man må ha noen som både har pondus som sanger og skuespiller, og det synes jeg at vi har lyktes med i valget av Jo Bjørner. Han er lidenskapelig Rørospatriot, og det er ingen tvil om at det er et poeng at han har stoffet såpass nærme seg, og har så stor forståelse for Falkbergets betydning, både for kulturen og gruvesamfunnet, fastslår Fosmo.

En profesjonell amatør

– Du fikk ikke nok av teater etter Børson?

– Nei, jeg får aldri nok av teater. Det gir alltid mersmak, og det er veldig hyggelig å få en profesjonell rolle igjen. Jeg veksler mellom å gjøre ubetalte roller og profesjonelle roller. Det passer meg helt fint. Jeg er en amatør på papiret, og amatør betyr egentlig at man er glad i det man holder på med, avslutter Haugom.

Proletarteateret er et teater med base i Hommelvik i Malvik kommune. An-Magritt er et teaterstykke av Edvard Normann Rønning, med musikk av Henning Sommerro. Musikalen er basert på Johan Falkbergets firebindsverk Nattens Brød. Proletarteaterets oppsetning har premiere 5. november.

Eiendomsoverdragelser i august

27 eiendommer har fått nye eiere i august. Her er oversikt over eiendomsoverdragelser:

Langegga 95 (Gnr 138, bnr 218) er solgt for kr 1.750.000 fra Anne Nyrønning til Robin Keiserås (01.08.2022)

Synnervika 113 (Gnr 132, bnr 1838) er solgt for kr 1.320.000 fra Guro Buås-Hansen til Mari Snortheim og Tølløv Øhlander Tamnes (02.08.2022)

Mælan 55 (Gnr 135, bnr 633) er solgt for kr 2.170.000 fra Rolf Kristian Holte til Heidi Hofstad og John Roger Sollie (02.08.2022)

Gamle Vintervollveien 100 (Gnr 62, bnr 88) er solgt for kr 2.050.000 fra Marianne Sponås og Viggo Storvold til Morgan Bjarne Gran og Siri Mette Bråthen Gran (02.08.2022)

Andel av Pinstivollen 8 (Gnr 58, bnr 73) er overdratt for kr 1.455.977 fra Lars Norvald Mosdahl og Terje Mosdahl til Marius Svarliaunet (04.08.2022)

Andel av Pinstivollen 8 (Gnr 58, bnr 73) er overdratt fra Nils Monrad Mosdahl til Lars Norvald Mosdahl og Terje Mosdahl (04.08.2022)

Andel av Ole Guldals gate 19 (Gnr 137, bnr 166) er solgt for kr 1.725.000 fra Ove Grytbak til Åshild Løkken Opsahl (10.08.2022)

Hyttskrivarveien 42 (Gnr 401, bnr 18) er solgt for kr 5.550.000 fra Anne Margrete Jonassen til Anne Bakosgjelten og Magnus Kristian Mo (10.08.2022)

Andel av Johan Falkbergets vei 1368 (Gnr 12, bnr 8) er solgt for kr 650.000 fra Yngve Hofstad Hansen til Guri Hofstad (10.08.2022)

Vollberget 66 B (Gnr 18, bnr 103, seksjon 1) er solgt for kr 670.000 fra Berit Therese Nilsen og Reidar Ulseth Nilsen til Else Marie Lind (16.08.2022)

Vollberget 66 B (Gnr 18, bnr 103, seksjon 1) er overdratt fra Tore Nilsen Sæbø til Berit Therese Nilsen og Reidar Ulseth Nilsen (16.08.2022)

Stenhåmmårveien 12 (Gnr 59, bnr 90) er solgt for kr 3.500.000 fra Opplysningsvesenets Fond til Stig Johnsbråten og Vivi S Johnsbråten (16.08.2022)

Andel av Gubbstenveien 21 (Gnr 59, bnr 67) er solgt for kr 1.500.000 fra Iver B Ødegaard Brandtzæg til Ida Mari Devle (17.08.2022)

Stormoveien 5 (Gnr 133, bnr 264) er overdratt fra Per Magne Langen til Marit Irene Bekkevold (17.08.2022)

Arne Mikkelsens vei 1 (Gnr 134, bnr 67) er overdratt fra Liv J Kvikne Sjøvold til Wenche Kvikne Sjøvold (18.08.2022)

Hagaveien 5 (Gnr 137, bnr 219) er overdratt fra Arne Bekkos til Anders Bekkos og Trine Bekkos Wannebo (19.08.2022)

Mælan 65 (Gnr 135, bnr 646) er solgt for kr 2.850.000 fra Torgun Brean til Astri-Marie Indset og Tor Indset (22.08.2022)

Lerdalsveien 35 (Gnr 17, bnr 19) er solgt for kr 2.900.000 fra May Synnøve Kobberrød til Anne-Irene Johansen Paule og Iver Waldahl Lillegjære (22.08.2022)

Klokkarveien 1 (Gnr 137, bnr 213) er solgt for kr 3.450.000 fra Elin Viken til Gunnvor Broen (23.08.2022). Salget omfatter også Gnr 137, bnr 244

Stor-Renholdtveien 30 (Gnr 135, bnr 392) er solgt for kr 3.900.000 fra Lars Tørresvold til Ingrid Skott og Joakim Storrønning (23.08.2022)

Galådalsveien 385 (Gnr 151, bnr 30) er overdratt fra Ruth Galåen til Ole Ingvar Galåen (24.08.2022)

Brekkveien 898 (Gnr 112, bnr 4) er overdratt fra Kåre Eiliv Møller til Borghild Møller (25.08.2022)

Yter Øya 96 (Gnr 133, bnr 627, seksjon 4) er solgt for kr 2.700.000 fra Ingunn Haugseggen til Einar Nørbech og Eirin Sletten Nørbech (29.08.2022)

Andel av Flanderborg 13 (Gnr 161, bnr 28) er overdratt fra Espen Sandall til Eirik Grinde (29.08.2022). Overdragelsen omfatter også andel av Flanderborg 15 (Gnr 161, bnr 29)

Mælan 21 (Gnr 135, bnr 551) er solgt for kr 2.750.000 fra Niklas Tamnes Sandbakken til Robin Bakken Ericson (29.08.2022)

Gråbergsveien 158 (Gnr 132, bnr 396) er overdratt fra Kåre Guldal til Anne Grete Guldal (30.08.2022). Overdragelsen omfatter også Gnr 132, bnr 891. Overdragelsen omfatter også Lars-Tørresveien 1 (Gnr 137, bnr 297)

Ellenåsen 28 (Gnr 67, bnr 76) er solgt for kr 3.950.000 fra Vibece Hjelen Helland til Sissel Engelsen og Stig Simonsen (31.08.2022)

Rødt om riksvei 30: – Usolidarisk løsning

Medlem av hovedutvalg for veg i fylkestinget, Hallgeir Frøseth Opdal fra Rødt, og leder i Rødt Røros, Johnny Johansen, var på folkemøte om riksvei 30 på Røros. Rødt er prinsipielt motstandere av bompenger, og mener det rammer usosialt. 

Frøseth Opdal kom til Røros for å overvære folkemøte om fylkesvei 30.

– Jeg kom kjørende til Røros på fylkesveien nå, og det er klart at det må til noe vedlikehold og utbedring av veistrekningen, det er det ikke noe tvil om. Sånn som jeg ser det bør det være et offentlig ansvar, finansiert gjennom skatteseddelen eller gjennom andre avgifter man har i forbindelse med bilbruk, sier Hallgeir.

Voldsomme kostnader

Hallgeir forklarer at det spesielt kommer til å ramme hardt på små steder hvor det ikke eksisterer et godt kollektivtransport-tilbud.

– Det er helt vanvittige priser hvis man skal dagpendle mellom Haltdalen og Røros. Uansett om man bare skal gjennom en bom så blir det voldsomme kostnader, sier Hallgeir.  

– Hvis du kjører til Trondheim så skal du gjennom tre bomstasjoner før Støren, også har du tre etter, også skal du hjem igjen. Da blir det en betydelig utgift, og med drivstoffprisene man har i dag så er jo det helt horribelt, forklarer Johansen.

Statlig ansvar

– Etter min mening er det helt nødvendig vedlikehold som må gjøres på veien, men den burde vært vedlikeholdt for lenge siden. Det er egentlig et statlig ansvar som er forsømt, og at man nå kommer med en pakke som bilistene må betale stort sett alt av, er uakseptabelt, fastslår Frøseth Opdal.

– Det er en usosial greie, forklarer Johnny, – for det er en flat pris til folk som har forskjellig å rutte med. Tenk på eneforsørgere, pensjonister og uføretrygdede. De sliter, og må betale det samme som alle andre gjør. Hadde vi hatt en differensiering på bompengene så hadde det truffet mye bedre. Rødt imot bompenger som prinsipp fordi det rammer usosialt. Det er rett og slett en usolidarisk løsning

Strømstøtte til husholdninger

Regjeringen har innført en strømstøtteordning som skal hjelpe husholdninger med å håndtere ekstraordinære strømpriser. Ordningen gjelder strømforbruk fra og med desember 2021 til og med mars 2023. 

Røros kommune har den siste tiden mottatt mange henvendelser om strømstøtteordningen fra hytte og boligeiere. Kommunen har ingen ting med strømstøtteordningen å gjøre. Firma som utbetaler strømstøtte bruker bygningsopplysninger i matrikkelen for å finne ut om du har rett på strømstøtte.

RenRøros har oppgitt at følgende registreringer i matrikkelen ikke gir rett til kompensasjon:

  • 162 Helårsbolig benyttes som fritidsbolig
  • 163 Våningshus benyttes som fritidsbolig

Du har rett til støtte

Administrerende direktør i interesseorganisasjonen Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) har tolket reglene dit hen at dersom du skal få strømstøtte for hytta, må den være registrert som primærbolig eller sekundærbolig. NVE har bekreftet at man kan få kompensasjon for alle boliger man eier.

Hvem kan få strømstøtte

Har du en eiendom som i matrikkelen er registrert som en av punktene under kan du få støtte hvis du krever retting i matrikkelen:

  • 162 Helårsbolig benyttes som fritidsbolig
  • 163 Våningshus benyttes som fritidsbolig

Retting i matrikkelen

Hvis din bygning i utgangspunktet er godkjent som bolig etter plan og bygningsloven, kan du sende krav om retting av matrikkelen til postmottak@roros.kommune.no.

Dette vil føre til at du kan motta strømstøtte, men vi gjør oppmerksom på at du kan få endringer på kommunale avgifter og i grunnlaget for eiendomsskatt.

Eiendommer som er bygd og registrert som fritidsboliger/hytter er ikke omfattet av ordningen, og kan ikke kreve retting i matrikkelen.

Bruksendring

Kommunen gir ikke tillatelse til bruksendring fra fritidsbolig til bolig i områder som er regulert til fritidsbebyggelse. Ligger fritidsboligen i et boligområde kan det være mulig å søke om bruksendring. Ta kontakt med et firma som kan hjelpe deg med dette.

Hvor kan du finne ut hvordan din eiendom er registrert

Du kan logge inn på “min side” på Røros kommune sine nettsider for å finne ut hva din eiendom er registrert som i matrikkelen.

Hvem skal du kontakte

Hvis du har en eiendom du mener kommer inn under ordningen må ta kontakt med strømselskapet. De vet også hvordan din eiendom er registrert.

Folkemøte om fylkesvei 30: Publikumsreaksjoner

I går var det folkemøte på Storstuggu om bompengeutredning på fylkesvei 30. Vi snakket med noen av dem som var på møtet om hva de syntes om det som ble presentert og hvilke tanker de hadde gjort seg rundt prosjektet.

På folkemøtet om utbedring av fylkesvei 30 presenterte Trøndelag fylkeskommune foreslåtte tiltak og orienterte om bomplasseringer og takster. I tillegg ble det presentert en kost/nytte-analyse av prosjektet.

Publikumsreaksjoner

– Jeg er bekymret. Jeg bor på Røros og pendler til Ålen, og med utgiftene fra de foreslåtte bomstasjonene vil det koste meg 5000 i måneden, og jeg arbeider firedagers-uke. Må jeg rett og slett begynne å se meg om etter en ny jobb? Jeg skulle gjerne kjørt med kollektivtransport, men i dag finnes det ikke noe tilbud jeg kan benytte meg av, sier Kai Gøtze.

– Jeg tror det kan bli mye fraflytting fordi folk ikke kommer til å ha råd til å dra på jobb. Jeg tror også at det kommer til å bli tøft for bedriftene. Andre steder har de løst det med å ha omkjøringsveier som lokalbefolkningen kan bruke, som en eksrta ordning til de som bor der, sier Sandy Gøtze.

Sandy og Kain Gøtze. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Jeg tror at med dette møtet så fikk saken et løft. Jeg håper at flest mulig rørosinger fikk med seg argumentasjonen som ble servert her, og ikke minst kost/nytte-analysen; hvor store ringvirkninger det har at vi har en god vei. Fylkesvei 30 er hovedpulsåren vår til omverdenen, for arbeidsplassene våre, for reiselivet og dem som skal besøke oss på Røros. Jeg tror at rørosingene innser at vi sitter på enden av veien. Vi har størst nytte av veiprosjektet, og vi betaler minst, sier Ole Jørgen Kjellmark.

Ole Jørgen Kjellmark. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Jeg synes det er store summer det er snakk om, også synes jeg ikke jernbaneovergangen på Harborg er den verste. Da synes jeg nok heller at Singsås er verre. På Harborg skulle en ha hatt reingjerdet, for der er det reinene som er problemet, og ikke overgangen. Jeg kjører til Trondheim en del ganger i året, så jeg ser jo det at det blir veldig dyrt. Røros-Singsås blir ganske dyrt, også blir det i tillegg dyrt fra Singsås til Trondheim, sier Magnus Lien.

Magnus Lien. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Jeg var veldig enig i trasévalget, der det skulle bygges ny vei. Per i dag så er det jo en av de verste strekningene. Jeg har kjørt der i snart 60 år, så jeg vet hvor problemene er hen. Med de nye strekningene som nå er foreslått, så vil jeg påstå at mange av problemene er borte, med bakker, svinger og ras. Det er på høy tid at det gjøres noe nå, sier John Tamnes.

John Tamnes. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Les også:

Folkemøte om fylkesvei 30