Dag: 1. juli 2022

Kjære ordfører

av

Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her>>

Elvine Claussen har skrevet brev til ordfører Isak Busch om et tema som hun brenner for.

Kjære Ordfører.

Først og fremst håper jeg det er ok at jeg sender dette skrivet. Å at du virkelig tar deg tid til å lese dette. Jeg vet hvor mye befolkningen og menneskene som rommer Røros kommune betyr for deg, men det er vel akkurat derfor jeg skriver også.

I min barndom ble jeg puttet ned med hvem som faktisk bygde opp ikke bare landet vårt, men også plassen vi bor på. Det er i dag 2 til 3 generasjoner over meg. Mange av disse lever i dag. Noen på sykehjemmet vi har i Røros, mens andre i sine egne hjem. Visste du at mange av disse, faktisk sitter alene uten hjelp fra kommunen? Jeg mener jo ikke at du ikke vet, for det skjønner jeg at du gjør, men mitt poeng er. Mange eldre sitter i dag, gjerne i rullestol  helt alene hjemme. I går besøkte jeg som frivillig gjennom frivilligtjenesten en eldre dame. Hun hadde ingen hos seg lengre. Støttekontaktverket hennes har blitt fratatt at «behovet var ikke stort nok» Absurd! Damen jeg snakker m hadde sittet i  rullestol alene, i 3 dager hadde hun ikke hatt melk og brød FOR INGEN KAN HJELPE

Mitt ønske for kommune er at du går ut, ber folk stille opp for naboen i sommer, en tur i butikken eller bare en kopp kaffe på trappa. Det er noe alle har tid til. Det håper jeg du også har. For den dagen du selv blir gammel, ønsker du deg vel hjelp selv? Jeg vil nevne at givergleden for de nye Rørosinger fra Ukraina har vært RØRENDE OVERVELDENE OG FANTASTISK .

Men nå er det på tide å våkne opp for naboene være hjemme her på sta å. Vi må få hjelp av deg som folk har en gedigen respekt av til å faktisk se hverandre, lytte å vise empati for hverandre. Så håper jeg, du som ordfører tar deg tid i sommer til å reise rundt til de gamle, som faktisk bygde opp Bergstaden som vi er så stolte å lever i, i dag. Hadde ikke disse, igjen fått familie, altså deg og meg.. å du igjen ditt barn… SÅ har vi ikke hatt en plass å ønske mennesker fra verden , eksempel  Ukraina velkommen med alt det vi kan tilby dem.

 For meg, gjør du en kjempe jobb. Jeg setter genuint stor pris på, det du og dine gjorde under pandemien, så jeg kunne føle meg trygg å frisk under hele perioden. Da hørte jeg på deg. HOLDT AVSTAND, BRUKTE ANTIBACK, HOLDT MEG HJEMME VED LOCK DOWN OG SYKDOM. Så jeg håper at denne gangen kan du høre på meg

Elvine Claussen

Kunstgleder der keramikk og berggrunn går i ett

av

I dag, fredag 1. juli starter årets Kunstvandring i fjellheimen. Det er tredje sommeren på rad at kunstner Bente M. Strømmen og tekster Arve G. Lønnum setter ut kunst med små tekster til på strekningen fra Kongens til Rødalsgruva. I sommer står gjenstandene ute til og med 31. august. 

Kunst og natur

Kunstvandring i fjellheimen gir folk mulighet til å oppleve kunst og natur til fots i en fire kilometer lett vandring. Langs stien fra Kongens til Rødalsgruva er det satt ut 30 kunstverk. Bruker man øynene mens man er på tur kan man finne kunstgleder der keramikk og berggrunn går i ett. I tillegg kan man lese poetiske ord. Se – men ikke røre. Nyte- og bli glad er oppfordringen fra Bente og Arve. 

Kunsten blir satt ut dagen før vandringen starter. Bente og Arve fikk så god respons på kunstvandringen både første året, og i fjor at de ønsket å ha kunstvandring i år også. Prosjektet startet under koronapandemien. Bente og Arve hadde lyst til å gi et tilbud til folk som gikk i fjellet. Da ble det en utstilling utendørs, der man ikke trengte å være nærme hverandre. 

Nye gjenstander

Til årets vandring har Bente laget nye ting. Det er i hytta på Rugldalen at kunsten blir til. Bente forteller at hun fikk ganske mange ideer, som hun ønsket å prøve ut. Årets påske ble arbeidspåske med å lage kunst til vandringen. 

Rakubrenning

Kunsten som stilles ut har vært igjennom rakubrenning, som er en spennende måte å brenne keramikk på. Bente og Arve har et eget ovnshus på hyttetomta for rakubrenning. Hele familien hjelper til under brenningen. Ovnen for rakubrenning går opp til 1000 grader. 

Tekster

Arve lager de små tekstene til gjenstandene som stilles ut. I følge Arve starter tekstene  med at han og Bente har en diskusjon om tittel på gjenstanden. 

– Der er Bente fantastisk til å samle på ord og uttrykk. Det gjør at mange av titlene på gjenstandene hennes blir eksotisk, spennende og annerledes. Ord som kanskje mange ikke har hørt, og som man må grave litt i for å forstå. Så prøver jeg å finne noen ord som både kan forklare, men også lede folk inn i en tankeprosess slik at det kan bli en opplevelse, ikke bare å se men å tenke hva ligger bak dette. For eksempel valgte hun nå i år å modellere noe som har fått titler knyttet til klær og kostymer. Da må du finne et eller annet som matcher det igjen. Jeg tror dette er for de som går der og ser det, også kan være spennende for det blir litt annerledes titler enn de kanskje er vant til fra en ordinær kunstutstilling. Jeg synes det er spennende. Hun setter veldig krav til seg selv, og hun setter også krav til de ordene, så vi har lange diskusjoner før vi lander på noe, men i sum så blir vi jo fornøyd da, sier Arve. I tillegg til å være tekster er Arve praktisk håndlanger i prosjektet.

Han tar seg av kontakten med blant annet kultursjefen på forhånd for å fortelle om kunstvandringen. Arve ordner med de grafiske produktene som plakater og flyers, som han leverer blant annet på hoteller, og oppsetting av plakater. Arve tar også kontakt med media. Under rakubrenningen har Arve en ganske omfattende jobb å gjøre.

– Vi er et tospann. Det har vi alltid vært, sier Arve. 

God hjelp

Bente legger til at de har god hjelp av datter og svigersønn til brenning av raku, da det er såpass krevende. Når kunsten skal settes ut får de god hjelp av en grunneier som kommer med ATV og frakter de tunge tingene fra Kongens og over til Rødalsgruva. Det er viktig å finne de riktige plassene slik at gjenstandene står trygt, at de vises og kanskje må man lete litt for å finne kunsten når man er på tur.