Dag: 24. juni 2022

På fredag kom Statssekretær Aleksander Heen i Klima og-miljødepartementet på Rørosbesøk og ble orientert om Kulturminnefondets virksomhet.

Heen ble møtt av varaordfører Christian Elgaaen, byantikvar Magnus Borgos, verdensarvkoordinator Odd Sletten og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås utenfor kirka.

Kulturminnefondet er direkte underlagt Klima og-miljødepartementet, og Aleksander Heen fikk en gjennomgang av hvordan kulturarven forvaltes i Bergstaden. Han fikk også besøkt sentrum, kirka, museet og småsetran.

– Det er mange fine inntrykk når jeg reiser rundt i landet. Det er en viktig del av jobben å se det som skjer ute, ikke bare lese om det eller få det presentert. En må ut og få kjenne det litt på pulsen hva folk er opptatt er og hvor stolte folk er av den jobben som er gjort lokalt, forteller Heen.

– Hva er forholdet ditt til Røros?

– Jeg har ikke vært på Røros før, men jeg har jo hørt om Røros, og man har jo gjennomført en undersøkelse på hva folk forbinder med Røros, og jeg tror jeg kan krysse av på flere av de punktene selv. Jeg kjenner jo til historien med gruvedrift og flotte bygninger, og jeg er jo byggmester selv, og synes det er veldig kjekt å gå rundt her og se på så mange flotte trebygg, forklarer statssekretæren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Varaordfører Christian Elgaaen mener det er viktig med besøk fra departementet.

– Det er alltid nyttig og viktig å ha besøk av regjeringsapparatet, og spesielt Klima og-miljødepartementet, som har ansvaret for så mange betydningsfulle ting på Røros. Det er et særdeles viktig departement for oss å ha god kontakt med. Som vi ser nå er det representanter fra kommunen, Rørosmuseet og Kulturminnefondet, og det mener jeg er et veldig godt bilde på det gode samarbeidet som mange aktører har i Rørosregionen når det gjelder forvaltning og formidling av verdensarven, sier Elgaaen.

Når Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg, går av stabelen helga 12. – 14- august, vil det være flere lokale opplevelser å få med seg. 

Det er tredje gang Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg, gjennomføres. Med nesten 300 festivalaktiviteter, feires matregionen over hele Trøndelag, og flere av aktivitetene vil foregå i Rørosregionen.

Dette skjer i regionen

Kaffekråa: Fredag 12 og lørdag 13. august inviteres det til lokal matglede og hjemmebakst på Kaffekråa i Ålen. Kaffekråa er for mange kjent for sitt Ålbyggsodd, en tradisjonell rett laget etter eldgammel oppskrift av lokale råvarer. 

Rørosmeieriet: Fredag den 12. er det omvisning på Rørosmeieriet, hvor du kan få innblikk i historien til bedriften, og se hvordan produktene blir produsert. Det vil også bli servert smaksprøver underveis.

Galåvolden Gård: Omvisning på Galåvolden Gård fredag og lørdag. Det blir invitert til historiefortelling, omvisning og servering. Galåvolden gård vil også tilby fersk Rørosis rett fra iskremmaskina. i løpet av dagen vil det lages ulike smaker. Det kan være ulike fløteiser, tjukkmjølksiser og sorbeter. 

Kalsa Gårdsbakeri: Har åpen gård på fredag og lørdag, 

Rørosrein: Lørdag vil det være åpent gårdsutsalg hos Rørosrein. I tillegg blir det middag i koia på lørdag med bordbestilling og samisk reinsdyrmiddag

Stensaas Reinsdyrslakteri: På lørdag er det pølsemakerkurs hos Stensaas Reinsdyrslakteri, hvor man vil få mulighet til å lære å lage spekepølse i Stensaasens pølsemakeri. Her får man selv velge krydder og smakstilsetninger. 

I gata på lørdag er det Gørrgodt! Det gode måltid på Røros, hvor det vil være muligheter til å handle lokalmatprodukter fra Rørostraktene ved Nilsenhjørnet. Det vil bli uterestaurant og matbord med servering av gode retter. 

Stortinget har bestemt at alle strømkunder i Norge får ny nettleie fra 1.juli 2022. Formålet med endringen er å bruke strømmen smartere, og bruke strømnettet vi har mer effektivt.

Røros E-verk Nett har i dag gått ut med informasjon om den nye nettleiemodellen som de nå vil ta i bruk. 

Derfor innføres det ny nettleie.

Formålet med ny modell er å få jevnet ut forbruket gjennom døgnet. Dette gjør til at man utnytter strømnettet bedre når man unngår topper med høyt forbruk. Ved å utnytte det nettet man allerede har bedre kan man spare store kostnader; Det gjør at man kan holde nettleien lavest mulig for deg som forbruker.

– Det kan sammenliknes med veibygging. Det er dumt å bygge ut firefelts motorvei for å ta unna noen timer med rushtrafikk, hvis vi kan fordele trafikken på flere av døgnets timer. Har vi bomstasjoner er det dyrere å kjøre i rushtiden. Slik må vi tenke med strømnettet også. Vi står foran en stor elektrifisering av samfunnet som en følge av det grønne skiftet, sier Ren Røros i  en pressemelding.

Strømnettet er et stort spleiselag som i sin helhet betales av brukerne gjennom nettleien. Nå innføres en ny prismodell for nettleie som gjør det lønnsomt for forbrukeren å bruke strømmen smartere. Med den nye nettleiemodellen får du muligheten til å påvirke nettleieprisen ved å flytte noe av strømforbruket ditt til tider på døgnet hvor belastningen i strømnettet ikke er så stor. Du vil tjene på å ikke bruke energikrevende utstyr samtidig.

Nettleien vil fortsatt bestå av to ledd

Nettleien vil bestå av to ledd som før, et kapasitetsledd (tidligere kalt fastledd) og et energiledd. Fra 01.07.2022 har kapasitetsleddet ulike trappetrinn. Hvor du havner, bestemmes av gjennomsnittlig forbruk fra den høyeste timen i tre ulike døgn innenfor en måned.

Spørsmål og svar

Hvordan fungerer den nye prismodellen for nettleie?

Tidligere var det bare antall kilowattimer som påvirket nettleien din. Nå får du større mulighet til å påvirke regningen. Fra 01.07.2022 vil nettleien for privatkunder bestå av to deler:

• Kapasitetsleddet (fastleddet per måned) blir fastsatt etter hvor mye strøm du bruker samtidig.
• Energileddet, et beløp per kilowattime, avhengig av når på døgnet du bruker strømmen.

Kapasitetsleddet bestemmes av gjennomsnittlig forbruk fra de tre høyeste timene fra tre ulike døgn innenfor foregående måned.

Dersom du jevner ut strømforbruket gjennom døgnet, får du et lavere kapasitetsledd enn om du bruker mye strøm på én gang.

Energileddet bestemmes av hvor mye strøm du bruker totalt, og når du bruker strømmen. Du betaler mindre om natten enn på dagtid.

Røros E-verk Nett beregner nattpris fra klokken 22.00 til 06.00, det vil si åtte timer.  

Hvem vil få høyere, uendret og lavere nettleie enn i dag?

Strømnettet er et stort spleiselag som i sin helhet betales av brukerne gjennom nettleien. Generelt er det slik at de med små boliger og lavt samtidig forbruk vil betale en mindre andel enn i dag, mens de med større boliger og én eller flere elbiler vil betale en større andel. Disse har likevel gode muligheter til å tilpasse forbruket sitt og dermed redusere nettleien, men det krever en egeninnsats.

Hva betyr dette for ulike kundegrupper?

Små leiligheter: De fleste vil få uendret eller lavere nettleie, fordi strømforbruket i utgangspunktet er forholdsvis jevnt og lavt. Kundene her vil normalt havne i de rimeligste kapasitetstrinnene 1 og 2.

Eneboliger: Vil fordele seg på flere kapasitetstrinn, og kan påvirke nettleien ved å jevne ut forbruket slik at de havner på et rimeligere trinn. De som har elbil, kan spare penger på å lade med godkjent lader hjemme om natten. Da vil normalt både strømprisen og nettleien være rimeligere.

Boliger med solceller: Bruk av egenprodusert strøm vil gi litt mindre sparegevinst fordi energileddet i nettleien reduseres, men det vil fortsatt være mye å spare på strømpris og avgifter. Også for disse er det viktig å jevne ut forbruket, spesielt i de timene de ikke har egen strømproduksjon.

Etterisolering, varmepumpe etc.: Energieffektiviseringstiltak vil gi litt mindre sparegevinst, fordi energileddet i nettleien reduseres. Men det vil fortsatt være mye å spare på strømpris og avgifter.

Fritidsbolig: For eiere av hytter med gjennomsnittlig areal blir regnestykket omtrent som for eiere av eneboliger. Her gjelder det samme rådet om å jevne ut strømforbruket gjennom døgnet. Hvis du kommer med elbil til kald hytte, kan det være lurt å vente med å lade elbilen til hytta er varmet opp.

Bedrifter med årlig forbruk under 100.000 kWh: Ingen vesentlig endring for disse, men kunder med høyt strømforbruk i enkelttimer bør vurdere tilpasninger.

Hvordan kan jeg følge med på hvor mye strøm jeg bruker samtidig?

Røros E-verk Nett AS var veldig tidlig ute med fjernavleste AMS-målere. Det er en strømmåler som registrerer og sender strømforbruket ditt automatisk, slik at du slipper å lese av måleren selv.  Rundt halvparten av disse kan i dag bare avlese forbruket per døgn. Det betyr at de nå må skiftes ut.  

– Ved å logge inn på «min side» hos oss, kan du se hvor mye strøm du har brukt per time. Informasjon i sanntid får du med å koble deg til HAN-porten på strømmåleren. Samtidig må du be oss gi deg tilgang til data fra måleren. Måleren kan kommunisere med automatiske styringssystemer for energibruk i hjemmet, skriver Ren Røros i pressemeldingen

På alle nye strømmålere kan effektbruken leses av i sanntid. 

Hvorfor innføre dette på et tidspunkt med svært høye strømpriser?

Innføring av ny nettleie har vært diskutert og planlagt i flere år. Olje- og energidepartementet tok den endelige beslutningen om å innføre ordningen, med støtte fra nettbransjen.  Det er mye å forholde seg til, men det positive er at man får større mulighet til å påvirke nettleien.

Hva med brannfaren om folk begynner å vaske klær om natta?

Flytting av forbruk skal ikke gå ut over komfort eller sikkerhet i hjemmet. Ren Røros fraråder å bruke vaskemaskin, tørketrommel eller oppvaskmaskin når de sover eller ikke er tilstede. Det er heller ikke mye å spare på dette. Elbil kan man derimot trygt lade om natten, om du har installert egen tilpasset lader.

Tjener nettselskapene på den nye ordningen?

Nettselskapenes samlede inntekter bestemmes av myndighetene gjennom årlige inntektsrammer, og påvirkes ikke av ny prismodell. Drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet i Norge koster årlig rundt 27 milliarder kroner. Denne regningen dekkes i sin helhet av brukerne av nettet. Ved å utnytte kapasiteten i nettet smartere, kan man nå holde nettleien lavest mulig for strømkundene over tid.

Hva er effekt og hvor mye effekt bruker du?

I avregning brukes ikke øyeblikks effekt, men gjennomsnitts effekt i en hel time. Effekt kan beskrives som din bruk av kapasitet i nettet, eller hvor mye strøm du bruker samtidig. 

Fra 1. juli 2022 blir en større andel av nettleia bestemt av hvor mye effekt du bruker. Jo mer strøm du bruker samtidig, jo større kapasitet legger du beslag på i strømnettet. Når alle elektriske apparater i en husholdning er slått på samtidig, så bruker vi mye effekt. Målsettingen med å innføre ny nettleiemodell er å belønne de som fordeler strømbruken sin utover døgnet, slik at effekt-toppene blir lavere, og det blir behov for mindre investeringer i strømnettet.

Bueskytteren Monicha Nergaard fra HEG IL har blitt tatt ut til å representere Norge i VM.

Uttakskomiteen i Norges Bueskytter Forbund har i dag presentert hvem som skal representere Norge under  VM i 3D 2022 som arrangeres i Terni, Italia fra 04.-10. september 2022.

Monicha Nergaard som representerer HEG IL er tatt ut for å skyte i instinkt damer under verdensmesterskapet.

H.E.G. IL – Bueskyttergruppe er en del av Norsk Bueskytterforbund og teller nesten 50 medlemmer, med to som er med på landslaget. Bueskyttergruppa har faste treningstider i Engan og Galåen, og tilbyr prøveskyting for dem som er nysgjerrige på sporten.

I helga var det sesongstart for Fæmund II.

Fæmund II legger ut fra kai i Synnervika hver morgen, og i juli på onsdager og lørdager kjøres det forlenget rute helt til Buvika. Høstruta kjøres fra 19. august til 11. september, og da kjøres det på fredag, lørdag og søndag. Kaptein Svend-Andreas Schie styrer båten i sommer, og det er hans andre år som kaptein.

– Det handler for det meste om å være et tilbud for folk som ønsker å komme seg ut i marka i sommer, og for de som ønsker å se Femundsmarka fra et myggfritt område, som båten er, forklarer Schie. 

Hver dag i sesongen starter M/S Fæmund II sin rundtur fra Synnervika. På turen er båten innom stoppestedene: Røa, Femundshytten, Haugen, Jonasvollen, Revlingen og Elgå.

Dampskipselskapet Fæmund ble stiftet i 1886, og året etter gikk de til anskaffelse av et treskip. Båten ble døpt «Fæmund». Siden dengang har det vært kontinuerlig rutetrafikk på sjøen.

I 1904 besluttet selskapet å kjøpe enda et skip, et dampdrevet jernskip, 82 fot langt og 6 fot dyptgående. Skipet ble fraktet i deler fra Trondheim med jernbane til Røros. Derfra med hest ut til Synnervika hvor skipet ble satt sammen. Båten sto ferdig våren 1905, og har siden den gang trafikkert Femunden hver eneste sesong. Båten fikk navnet «Fæmund II»