Dag: 22. juni 2022

Over et 50 timers kursløp har fremmedspråklige ansatte på Flokk gjennomgått opplæring i norsk. 

Flokk har ansatte fra mange nasjoner og er avhengig av at de lærer seg godt nok norsk til å kommunisere på arbeidsplassen og i hverdagen. Nå har noen av de ansatte deltatt på et norskkurs i regi av Skolert AS.

Engasjerte deltagere

Lærer og avdelingsleder i Skolert i Trondheim, Hanne Eva Jørgensen, forteller om hva et sånt kurs går ut på.

– Det er at man skal få på plass en del grunnleggende ting, sånn at man skal få en uttale som er akseptabel, slik at man kan bli forstått. De går også ut på å få en del struktur både muntlig og skriftlig. I tillegg handler det om å tilegne seg et større ordforråd både i forhold til den jobben de gjør og den hverdagen de har, forklarer Jørgensen.

Læreren er godt fornøyd med engasjementet blant kursdeltagerne, og er glad for at så mange synes de har fått mye ut av å være med. 

– Engasjementet fra kursdeltagerne er hundre prosent, absolutt. Det er helt enormt. Det er spørsmål, det er tanker, det er ideer og forslag, – hele tida. Det er bare en glede å være her. Det er en kjempegjeng å ha kurs for, oppsummerer Jørgensen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bygger kompetanse og trygghet

Produksjonsleder på Flokk, Kjell Rune Olsen, forklarer at de har planlagt å ha norskkurs i cirka fem år, men når de holdt på å komme i gang så ble de stanset av pandemien. Olsen mener kurset har vært en suksess og merker stor forskjell på språkferdighetene til flere av kursdeltagerne. 

– I og med at vi har fått flere og flere fremmedspråklige medarbeidere, så har behovet blitt sterkere og sterkere. Vi har jo produksjonssystemer som går på norsk. Kompetanse er noe vi har fokus på i Flokk, og vi ønsker å tilby medarbeiderne våre en mulighet til å øke sin kompetanse, forklarer Olsen.

– Flere av dem som har vært med på kurset har vokst mye, og har nå lettere for å ta ordet i avdelingsmøter og allmøter, mens før så hadde de vanskeligheter med å få med seg mye av budskapet. Er du usikker på språket ditt så trekker du deg mer tilbake. Du blir ikke inkludert så godt i teamet og i avdelinga, og dette ser vi stor endring på mot slutten av kurset her, forklarer Kjell Rune Olsen, og tilføyer:

– Jeg får en del tekstmeldinger nå, og jeg ser stor forskjell. De har også blitt tryggere på seg selv. Før måtte enkelte ha med seg følge om de skulle opp på kontoret og snakke med meg, så kurset har absolutt gitt høyere selvtillit. Alle tilbakemeldinger jeg har fått av kursdeltagere, har vært positive.

Fornøyde kursdeltagere

Flere av kursdeltagerne virker fornøyde med kurset, og flere av dem mener de har lært mye av å være med. Daniel Hagos Gebre forteller at han merker stor fremgang etter å ha deltatt.

– Det har vært veldig bra å være med på kurset. Læreren er flink, og dyktig til å forklare ting på en enkel måte. Det hjelper mye, og kommer til å være til stor hjelp fremover. Jeg har merket mye fremgang siden kurset startet og er veldig fornøyd, sier Daniel Hagos Gebre.

I flere år har det vært planlagt å sette ut sandkasser i gatene. Nå har Handelsstanden fått plassert ut seks stykker.

Med midler fra Røros parkering har Røros Handelsstand fått satt ut sandkasser. Leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik, er godt fornøyd med at de endelig har blitt satt ut.

– Vi fikk 10.000 kr for to år siden, som vi skulle bruke på miljøtiltak. Da var det Nina fra Rørosbarn som hadde den brilliante ideen med at det hadde vært flott å ha sandkasser rundt omkring. Så i fjor sommer skulle vi bestille, men da var det utsolgt overalt, så vi fikk ikke sandkassene før til høsten, og da venta vi til i år med å sette dem ut, forteller Rikke, og legger til, – Ellers må jeg bare få skryte av kommunen, som skal ha stor takk for å ha snekret det sammen og satt ut sandkassene. Vi er veldig fornøyd med hjelpa fra kommunen.

Nå er det satt opp seks sandkasser. To ved platten, en utenfor Kaffestuggu, en utenfor Rørosbarn, og to i parken på Nilsenhjørnet.  Sandkassene vil være åpen under åpningstiden til butikkene de er plassert utenfor.

Rikke tror sandkassene blir et løft for gata.

– Det kommer godt med at familier kan trives litt mer i sentrum, også blir det litt hyggeligere utenfor butikken, konkluderer Rikke Lolk Norvik.

Røros Slakteri og Fatland utvider samarbeidsavtalen for å bli større på slakting i Østerdalen og Gudbrandsdalen, samtidig som Fatland ønsker å bidra til Røroskjøtt sin fremtidige satsing på økologisk kjøtt, skriver de i en pressemelding.

Økende etterspørsel fra kundene, fokus på lokalmat, samt å følge politiske satsinger, er viktige grunner for å sikre en fremtidig råvaretilgang.  

– Det er utfordrende tider og nå sikrer vi muligheten til å fortsette utviklingen av slakteriet og merkevaren Røros i den retningen vi ønsker.Fatland har også over lengre tid vært ledende innen betaling til bonden og hatt en jevn vekst av nye bønder. Det utvidede samarbeidet gir nå Røros Slakteri muligheten til å betale sine eksisterende og nye leverandører bedre, noe som er viktig for bondens økonomi i Røros Slakteris naturlige nedslagsfelt, sier daglig leder ved Røros Slakteri, Kjell Ove Oftedal i en pressemelding.

– Vi har til nå ikke hatt nok norske råvarer til kundene våre. At vi i tillegg kan levere økologiske kjøttprodukter til butikkene som en del av sortimentet vårt, er viktig. Dette samarbeidet kan bidra til å oppnå dette. Vi har et stort mangfold av kunder og det er viktig for oss at forbrukerne er fornøyde, sier Anders Sørheim Hundseid, konsernsjef i Fatland.  

Som en mindre aktør i kjøttbransjen, ser Røros Slakteri flere fordeler ved å få en stor samarbeidspartner som Fatland med på laget. 

Den økte betalingen Røros Slakteri får fra Fatland gjennom det utvidede samarbeidet, skal gis direkte tilbake til bøndene som leverer slakt til Røros Slakteri gjennom bedre priser. Målet er å øke lønnsomheten for bonden og øke antallet leverandører slik at man får utnyttet kapasiteten og effektiviteten til anlegget på Røros Slakteri best mulig.  

– Det er svært viktig for oss å styrke og videreutvikle det lokale landbruket i regionen. Vi er helt avhengige av ungdommen som skal overta stafettpinnen i landbruket og da må det lønne seg å produsere mat på gårdene, sier Oftedal. 

Desentraliserte og mindre slakterier betyr bedre beredskap og bærekraft 

Med dette samarbeidet, ønsker også de to selskapene å bevare en spredt slakteristruktur i landet og benytte eksisterende slakteristruktur bedre. Fokus på bærekraftig landbruk og industri skal gå hånd i hånd. 

– Vi mener vi får en bedre beredskap og bærekraft for både bonden, Fatland, Røros, og forbrukeren med en spredt slakteristruktur. Vi mener de eksisterende desentraliserte små og mellomstore anleggene i et langstrakt land som Norge, gir en bedre totalberedskap enn å bygge sentraliserte, få og store anlegg, sier Axel Dønnum Jensen, som er slakterileder ved Fatland Oslo. 

– Selv om det isolert sett kan være bedriftsøkonomisk lønnsomt å sentralisere slakteristrukturen, er verdien av dyrevelferd, miljø, bærekraft og fleksibilitet også viktig. Vi ser at andre mindre anlegg med dagens rammevilkår lykkes og vi ønsker å legge til rette for dette hos Røros. I tillegg gir dette lokale og regionale arbeidsplasser som igjen gir forutsetninger for bærekraftige lokalsamfunn ute i distriktene nærmere bonden, sier Hundseid.  

Bevaring av kompetanse og lokale arbeidsplasser er også en verdi slakteriene ønsker å ivareta.  

– En viktig side av desentraliseringen er også å bevare mathåndverket og mattradisjoner i distriktene. Her ser vi frem til et spennende samarbeid om kompetanseutveksling med Røros, som holder til i et område med en sterk merkevare og rike mattradisjoner, sier Hundseid.   

Kortere avstander fører til bedre dyrevelferd 

Fatland og Røros Slakteri er opptatt av dyrevelferd, miljø og bærekraft, og mener det er viktig å opprettholde dagens slakteristruktur for å oppnå dette best mulig.  

–  Ved å samarbeide om slakting oppnår slakteriene betydelig kortere inntransport av levende dyr, enn om slakting sentraliseres til noen få store sentraliserte anlegg i landet. Levende dyr tar også betydelig større plass under transport enn slaktede dyr, så det er også miljømessige gevinster, avslutter Oftedal.   

Fatland er Norges største private kjøttbedrift. Konsernet har 1044 årsverk og omsetter for 6 milliarder kroner i året. Det familieeide konsernet har en 130 år lang historie i slakte- og kjøttbransjen og har i dag slakterier og videreforedlingsanlegg i Ølen, Jæren, Oslo og Sandefjord. Fatland har 5000 bønder som leverer slakt og dette utgjør nærmere 20 prosent av det norske slaktevolumet. Gjennom de siste årene er Fatland-konsernet en av aktørene i kjøttbransjen med stor vekst og leverer til butikkjedene Coop og Norgesgruppen, industribedrifter, slakterbutikker, restauranter og storkjøkken.  

Røros Slakteri AS ble etablert i 1955, har 16 ansatte og driver med slakting av storfe og småfe. Røros Slakteri er største eier (53 prosent) i Røroskjøtt AS og har 14 ansatte som driver med kjøttforedling og leverer til dagligvare og restauranter. Til sammen omsetter Røros Slakteri og Røroskjøtt for ca. 120 millioner kroner i året. Selskapene har fokus på lokal verdiskapning med utgangspunkt i kvalitetskjøtt fra Rørostraktene. 

 

Kalsa Gårdsbakeri har i sommer et nytt tilbud. I løpet av de siste årene har Såmmårfjøset på Brynhildsvollen blitt istandsatt til å bli et nytt serveringslokale på gården.

Fjøset ble satt opp i 1869. Driver av gården, Hans Morten Karlsen Kvaks, hadde ganske mye penger så han gjorde mye på gården. Blant annet så satte han opp fjøset som ble brukt om sommeren.

Såmmårfjøset

Sommerfjøset ble brukt i 14 dager om våren før kyr og kalver dro til seters på Storelvavollen i Ridalen. De var også innom sommerfjøset en tur før de kom tilbake til fjøset nede på gården, om høsten. Fjøset var i bruk i nesten 90 år, før gården fikk tilgang på strøm.

Stor jobb

Nå har driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll tatt fjøset i bruk igjen.

– Vi har så mange gamle fine hus på gården. Vi har satt istand Såmmårstuggu og smia, så nå synes jeg at sommerfjøset stod for tur. Jeg vet ikke om det var så mange andre som så muligheten i det, men jeg er så glad i gammelt, og har mange gode barndomsminner fra setra i Trysil. Da kunne jeg ikke annet enn å prøve å få med meg noen til å hjelpe til. Gubben han sa nå ja som vanlig, og ble med. Vi skjønte det var en stor jobb som lå foran oss. Det tar mer tid når det er veldig gammelt. Det var en del som var «skjevt og skakt», men det er jo noe av sjarmen med gamle hus, sier Tove Iren.

Starten

Da arbeidet med sommerfjøset startet var det gjennomtrekk på grunn av dårlig tømmer og hull i taket. Massen i fjøset måtte fjernes, og over 100 trillebårlass ble tatt ut. Til tross for at det var sommer da arbeidet startet var det fortsatt tæle i bakken og spettet måtte taes i bruk for å få løs all jorda.

Lagerplass

Sommerfjøset har i nyere tid blitt brukt som lager, men på grunn av utett tak og dårlig tømmer var mye blitt ødelagt i tidens løp, men allikevel er det mange fine skatter Tove Iren har kunnet plukke frem fra glemselen. Eierne på Brynhildsvollen er glad for at Uthusprosjektet har kunnet bidra økonomisk i arbeidet med istandsettelsen av fjøset. Byantikvar Magnus Borgos så potensialet i fjøset, og Jo og

Jostein i Uthusprosjektet gjorde en kjempejobb. Det som måtte byttes ut ble byttet ut, og det som var i orden ble tatt vare på.

– I tiden som vi lever i nå så snakker vi mye om bærekraft, og da må man ta vare på det som er bra og bytte ut det som ikke kan brukes mer. Det vises godt det som er nytt og det som er gammelt, men det er så bra å se at både gulv, tømmer og takåser er i god nok stand til å brukes opp igjen. Noen plasser så er nye og gamle åser skjøtet sammen. Det synes jeg er skikkelig tøft, sier Tove Iren.

Båsplasser

Mye av inventaret som var i sommerfjøset er tatt vare på. Båsskillene er av stein, og trengte en skikkelig skuring for å bli rene. De er satt inn igjen som små sittegrupper på sidene i fjøset der båsene var og ved hver sittegruppe er det et skilt med et ku-navn, blant annet Dagros og Staslin. Båsholderne er brukt opp igjen og på veggene henger fortsatt ku-grimene.

Steinheller

Steinhellene ved inngangspartiet er opprinnelig fra Ridalen og har ligget her siden fjøset ble bygget. For å få godkjenning fra Mattilsynet måtte fugene mellom steinhellene støpes for å kunne holdes rene.

Plass til 40 – 50 personer i Såmmårfjøset

– I oppstarten vil vi servere rømmegrøt og spekemat, samt kalvepølse som slakteriet har spesiallaget for oss, og selvsagt serverer vi våre egne spesialiteter som Inger-lemse, pjalt, hyllkake og gom. Drikke er lokalt fra Bryggeriet, sier Tove Iren, og legger til at det foreløpig ikke er planlagt strøm i fjøset, men en solid peis skal få stå for oppvarming på de dagene det trengs.

– For oss er det viktig å være her for både lokalbefolkning og turister. I dag har vi et godt samarbeid med Vauldalen Fjellhotell og ønsker å knytte til oss flere lokale samarbeidspartnere. Vi har også planer om å få på plass gårdsaktiviteter for barna som kommer på besøk, sier Tove Iren.