Leserinnlegg av Ole Jørgen Kjellmark
Til kommunestyret i kveld har kommunedirektøren innstilt på at kommunen avstår fra å
benytte forkjøpsretten til hovedbygningen på Falkberget. Dette forslaget støtter jeg.
Ettersom jeg møter i Fylkestinget som er samlet i Rørvik i dag, får jeg ikke mulighet til å delta
i behandlingen av saken. Mitt standpunkt må begrunnes med erfaringer for hva som skjer
når Røros kommune tar over eiendommer som ikke kan brukes til boliger for ansatte eller
flyktninger. Sjøl boliger og eiendommer som er i bruk, sliter med manglende vedlikehold.
Slike eksempler er Mølmannsdalen og Ratvolden. Vi slapp heldig vis å ta over Aasengården,
så takk til etterslekta som eier gården nå og tar vare på den for oss, noe som er en verdi i seg
sjøl.
I hus må det bo folk som evner å ta vare på dem av egeninteresse. Jeg kjenner godt
innsatsen til nåværende eier har lagt ned på Falkberget og har medvirket i arbeidet som er
utført der. Det må forventes mer vedlikehold der framover. Behovet er blir mye større i
ubebodde enn i hus der det bor folk.
Vi skal ta vare på arven etter Johan Falkberget, selv om den generasjonen med hans store
tilhengerskare snart er borte. Dette gjør vi best gjennom en kraftsamling i det nye
biblioteket vi har vedtatt, samt gjennom å tilrettelegge og vedlikeholde Ratvolden langt
bedre enn vi gjør i dag. For å vise fram historien omkring ham, kan vi ikke forvente at de som
kommer til Røros skal bruke tid først i biblioteket, så på Ratvolden og deretter gå 500 meter
til Falkberget for å se et lite loftrom der han satt en del av tida si under sitt forfatterskap.
Johan Falkberget skrev ikke historie, men fiksjoner om noe som kunne ha skjedd på Røros i
gamle dager. Verdien i forfatterskapet er i form av trykte bindsterke bøker, noveller,
avisartikler og brevsamlinger. Intet av dette kan presenteres på Falkberget eller Trondalen
som gården egentlig hette da Johan ble født der.
Så la noen med spesiell interesse få kjøpe Falkberget, holde eiendommen i stand. Historien
om at der ble Johan Petter Lillebakken født og vokst opp forblir uforandret. Dikterloftet kan
bli der som det er eller gjenskapes på Ratvolden eller enda bedre i biblioteket på Røros, der
tilgjengeligheten blir langt bedre.
