Så lenge han kan huske har Sven Nyhus vært opptatt av musikk, og siden han var ni år har fela alltid vært med den nå 90 år gamle folkemusikeren, komponisten og professoren i folkemusikk.
Sven Nyhus vokste opp på Aursunden på 1930-tallet og var aktiv spellemann i distriktet helt til han flyttet til Oslo for å studere i 1952. Senere har han jobbet som musiker, komponist, forfatter, professor og programleder.
Ville bli som Ole Bull
Sven Nyhus hadde alltid hatt et ønske om å få til noe innen musikk, og allerede på skolen skrev han stiloppgave om at han ville bli som Ole Bull.
– Det går så lenge tilbake som til 1941, da var jeg ni år. Da fikk jeg den første fela mi, fra da og til nå så har jeg spilt i 80 år ihvertfall.
Sven Nyhus jobbet som vikar i Arbeidets Rett på starten av 50-tallet da Johan Falkberget kom innom ham på jobb, ga den unge spellemannen en tusenlapp og ba ham om å dra ut og lage et monument over bergmannens musikk; et monument bergrosas far nå i en mannsalder har arbeidet med å reise.
– Du fikk farten opp når det var noe Falkberget hadde sagt. Da tror jeg at jeg betraktet det som om det var en lov. Jeg reiste allerede noen dager etter jeg hadde fått tusenlappen, for da var jeg ferdig med mitt vikariat i Arbeidets Rett, humrer Sven Nyhus.
Falkberget levde ikke lenge nok til å se hva Sven Nyhus ville få til, men han hadde alltid et øye med den unge spellemannen fra Aursunden.
– Falkberget fikk ikke oppleve det da, men han visste at jeg var i gang. Han visste det så lenge han levde, forteller Nyhus.
Hyllet med festkonsert
I anledning sin 90 års-dag ble nestoren i folkemusikeren hyllet på Riksscenen 23. april, hvor et stjernelag av musikere hadde samlet seg for holde festkonsert. Medvirkende i den anledning var blant andre PÅ Røstads Orkester, Glåmos Spellmannslag, Mukampen Spelemannslag, Østerdølenes spelemannslag i Oslo, og John Ole Morken.
– Hvordan var det å se konserten?
– Det var helt kolossalt. Når du har samlet 150 spellemenn på scenen, som det da var på avslutningsnummeret. Det var så fullt på scena at dem kom helt fram til første publikumsbenken som vi satt på. Det var så overfylt at det var såvidt de fikk plass til instrumentene sine. Musikere fra rundt om i landet har øvd på dette i hele vinter. Det var en stor, stor opplevelse, forteller Nyhus.
Sven Nyhus ble hedret for et langt og innholdsrikt liv viet til musikken. Han var sentral i å starte Glåmos spellmannslag hvor han også var musikalsk leder, og spellmannslaget var med for å hedre ham på festkonserten. Spellemannen Jon Olav Morken fra Ålen har kjent Sven Nyhus lenge, og ledet festkonserten.
– Det ble en fantastisk flott kveld i Oslo, og det var utrolig mange flotte aktører på scenen som fikk hedre Sven musikalsk. Sven Nyhus har betydd enormt mye, han betyr enormt mye, og han kommer til å bety enormt mye. Han er en grunnpilar for å si det rett ut. Hele miljøet kan rette en stor takk til Nyhus for alt han har gjort, fastslår John Olav Morken
Norge første professor i folkemusikk
I 1956 tok Sven Nyhus orkestermusikereksamen på bratsj ved musikkonsevatoriet. Etter det var han bratsjist i Nationaltheatrets orkester, Den Norske Operas orkester, Kringkastingsorkesteret og Filharmonisk Selskaps orkester, og i 1971 ble ansatt som konservator ved Norsk Folkemusikksamling på Universitetet i Oslo. Her drev han medomfattende innsamlingsvirksomhet og arbeidet med og publisere de siste bindene i Norsk folkemusikk. Hardingfeleslåtter.
Han arbeidet i 10 år som programleder og programsekretær for Folkemusikkavdelingen i NRK, og fikk spre kulturarven ut til hele befolkningen. I tillegg har han skrevet flere bøker, blant annet en kritikerrost selvbiografi.
– Også hadde jeg igjen en del av livet og da ble det innført et professorat i folkemusikk på Norges musikkhøgskole. Det hadde ikke vært noen sånn stilling før. Jeg fikk jobben og var da den første professor i folkemusikk i Norge.
Spiller fortsatt
Etter et langt liv som musiker, komponist, forfatter og professor, skulle man kanskje tro at det var på tide å ta seg en pause, men spellemannen fra Aursunden spiller fortsatt hver dag.
– Jeg sitter og spiller et par-tre timer om dagen for å prøve å holde meg i den formen jeg var, for du kan kanskje ikke regne med å bli noe mye bedre når du er 90 år. Men det viser seg at det går an å holde koken hvis du er frisk, så lenge hodet og fingrene er i orden, forsikrer Nyhus.
