Alle har vi hørt 17. mai-salutten som år etter år åpner nasjonaldagen på morgenen. Eksplosjoner som ljomer gjennom gatene mens vinduer dirrer og bergstaden våkner til live.
Bjørn Røistad og Erling Kjellmark har forberedt sprengingen på slegghaugan siden klokka halv seks på morgenen, og har gjort flere forberedelser kvelden før. Mye må dobbeltsjekkes for å være sikker på at det ikke skal bli ledningsbrudd eller feil på tennerne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Selv har Røistad vært med på dette i 30 år, men vet ikke hvor lenge det har vært salutter på 17. mai. Tradisjonen kan de begge huske at har blitt gjennomført så lenge de har levd.
– Vi bruker dynamitt. Det gjorde de før og, men da brukte dem tjærelunte for å tenne mens nå bruker vi elektrisk tenning, forklarer Røistad.
– Det er mye tryggere å gjøre det på denne måten, forsikrer Kjellmark – før måtte dem tenne på hver enkelt salve og så kaste ifra seg.
– Det var forskjellig lengde på dem, og de begynte på toppen og gikk nedover og fyrte på, men da kom ikke eksplosjonene på riktig tidspunkt, sier Røistad.
Artikkelen fortsetter under bildet.
For å kunne gjennomføre en slik dynamittsprengning må man ha godkjenning, og Røistad har erfaring med sprengning fra gruvedrfit, tunnelsprengning og anleggsarbeid.
– Det er tre serier med tilsammen ni eksplosjoner med fem sekunder mellom hver smell og 30 sekunder opphold mellom seriene. Så det er tre ganger tre, også har vi en reservesmell i tilfellet noe skulle skje, forklarer Kjellmark.
– Det er en kongesalutt, og hvis kongen er til stedet er det 21 skudd, men han kom ikke i år, humrer Røistad.
– Det er jo greit at en gjør sin innsats på nasjonaldagen, sier Kjellmark.
