I et fjøs i Brekken designer Ketil Haugen Skjei lyd i biler. Forrige helg gikk han igjen til topps i European Championships i Salzburg.
Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis trondelagsnytt.no. Tekst: Tore Østby
Denne gangen vant han med en svart BMW cabriolet, med en lydopplevelse av en annen verden. Lydkunstneren fra Brekken i Røros kommune, er den alle lytter til i bil-stereobransjen.
Dette er sjette gang Kjetil Haugen Skjei har rigget vinnerbilen i EM. På grunn av covid ble mesterskapene i 2020 og 2021 avlyst. Dermed var årets mesterskap ekstra viktig. Denne seieren åpner dører til nye markeder, og han får med seg nye importører i flere land. Fra før lever han lydutstyr til fem land i Europa, samt USA og tre land i Sør-amerika. Håper på få leverandører i 15 nye land, og India er blant dem.
– Det ble ei produktiv helg med gode resultater for alle bilene jeg har hatt noe med å gjøre, sier en godt fornøyd Ketil Haugen Skjei på telefon i bilen på vei fra Sveits og hjem til Brekken.
Ketil Haugen Skjei sin butikk og verksted, litt der ingen skulle tru. Det er er ingen lysende skilter som viser vei, og de som tilfeldigvis svinger innom kommer tilsynelatende til en vanlig gård med fjøs og våningshus. I Fjøset ligger kundemottaket, kontoret og verkstedet til Ketil Haugen Skjei. Han importerer, selger og monterer det råeste som finnes av lydutstyr til biler.
Ketil Haugen Skjei sikret seg en ny gjev pokal til samlinga på loven.
Oppunder taket henger ei hylle, som forteller sin historie. Der står det et hopetall av pokaler, som blant annet er bevis for at innehaveren er flere ganger Europamester i å lage gode lydanlegg i biler. Han har vært rundt i verden, og en bilulykke i Brasil er en av årsakene til at han til slutt vendte hjem til der det hele startet.
Ketil Haugen Skjei ble født på et gårdsbruk ved Aursunden i Brekken. Foreldrene drev gårdsbruket, der det var melkekyr fram til de ble levert i 1982. Deretter ble det drift med ungdyr på gården, inntil gårdsdriften tok slutt i 1992. Ketil gikk «bilmek» på Røros Videregående skole, før han gikk fagskole i Kongsvinger
Så ble han lærling på Tynset og flyttet dit. Han ble på Tynset til 1999, da han fikk tilbud om å jobbe på Bilradiospesialisten Lillehammer. Virksomheten på Lillehammer konket etter 18 måneder, men da ble Ketil innleid av Pioner Norge, og reiste mye både i inn og utland for dem. Interessen for lyd i biler ble sterkere og sterkere etter det.
2002 var han med å starte en Norgesavdeling av bilstereokonkurranseorganisasjon EMMA (European Mobile Media Association) sammen med en kamerat fra Hoksund. Det ble gjennomført en rekke konkurranser, Ketil tok opp igjen konkurreringen i 2007. Han ble en legende i miljøet. Arrangeringen av konkurransene tok en del av tiden, men en fleksibel arbeidsgiver på et bilverksted i Oslo åpnet for det.
I Osloområdet var behovet for bilmekanikere skrikende. Ketil fikk en meget fleksibel jobb, der han kunne ta så mye fri han ville for å drifte konkurransene. Han brukte mange uker av året på å reise rundt og holde konkurransene. I 2005 sluttet han som bilmekaniker, for å fokusere 100% på bilstereo, samtidig som han tok over hjemgården. Han åpnet eget verksted i 2005 på Alnabru. Verkstedet ble flyttet to ganger i løpet av årene der. I 2009 ble deler av hjemgården fredet, i forbindelse med Skardsfjella og Hyllingsdalen.
I 2012 skjedde noe som snudde tilværelsen på hodet. Ketil var i Brasil for å holde kurs, da han ble påkjørt og skadet. Det var brudd i armen, og skadene lengre ned på kroppen, medførte hofteprotese. Det ble etter hvert umulig å drive verksted alene som før.
Veien tilbake til arbeidslivet startet hos Planet HiFi i Trondheim. Der er Ketil medeier, og jobbet da der i nesten 2 år, før han flyttet hjem til gården ved Aursunden, i mars 2014. Erstatningen i forbindelse med fredningen, ble utbetalt i 2014, og pengene ble investert i virksomhet på hjemgården.
Nå er det kontor, kundemottak og verksted i siloen og nye tilbygg til fjøset på gården. Butikken ved Aursunden har kunder over hele Norge og Skjei sitter som europadistributør av enkelte varer.
I går inviterte Røros og Holtålen demensforening til informasjonsdag på Røros Frivilligsentral. Folk kunne stikke innom for en prat og få servert vaffel og kaffe. Foreningen arbeider med både hjerte-karsykdommer og demens.
-Vi driver med begge deler, for vi regner med at skal vi berge når vi blir gamle så trenger vi hele livet med kosthold og aktivitet, sier Målfrid Kvarteig som er leder for Røros og Holtålen demensforening – Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Proffilering
I går var de på Frivilligsentralen mest for å proffilere seg. De hadde med brosjyrer, og ønsket at folk kom innom for en prat og få informasjon om hva foreningen gjør.
-Vi ønsker selvfølgelig å få flere medlemmer også. Det er en av de tingene som vi prøver når vi har proffilering, sier Kvarteig.
Hoppetau
Målfrid forteller at de også driver med kosthold og livsstil i skolen. Nasjonalforeningen for folkehelsen har nettopp startet en hoppetaukonkurranse som går over hele landet. Blant skolene som deltar er skolene i Brekken, Glåmos og Røros. Nasjonalforeningen er opptatt av både barn og eldre.
Røros og Holtålen demensforening har et vidt spekter av aktiviteter, og har noe å tilby ganske mange. Noen av deres tilbud er: Pårørendeskole, temamøter i Holtålen og Røros, markering av Alzheimerdagen med demensaksjon, helsepolitisk påvirkning, opplysningsvirksomhet og informasjonsmateriell, aktivitetstilbud og hyggekvelder, aktivitetsvenn og demensvennlig samfunn.
-Ellers så har vi Hjertemarsjen. Der er vi ti organisasjoner som jeg virkelig vil slå et slag for. Vi har med oss Barnas turlag som er de minste, og vi har med oss folk som er eldre. De som har vært med på Hjertemarsjen har vært fra man sitter i barnevogn til man går med rullator. Da synes jeg at vi klarer å få ut veldig mange for å se litt av den vakre naturen som vi har i Mølmannsdalen
Felles måltid
Under koronapandemien har Røros og Holtålen demensforening tatt med seg eldre ut for et felles måltid. Flere har møttes for å spise middag sammen. For demente som er på dagsenter har foreningen hatt aktiviteter et par ganger ved Doktortjønna. Foreningen har også hatt samarbeid med Rørosmuseet som har vist gamle bilder, som er veldig populært for demente, da kjenner de seg igjen. I tillegg har foreningen vært på besøk hos Gjøsvika sykehjem og Øverhagaen bo- helse og velferdssenter. Der har de servert kaffe, og det har vært litt underholdning for å få litt adspredelse for de demente.
Det har ikke vært tilbud bare til demte blant de eldre. Foreningen har også hatt tilbud for enslige som bor hjemme. De har også blitt samlet til middagsfest ved Doktortjønna.
-Det var jo bare kjempemorsomt for vi hadde kokk fra Trondheim, som laget til dem litt spesialmat, blant annet grønn suppe som mange aldri hadde sett før, sier Målfrid.
Medlemmer
Røros og Holtålen demensforening har rundt 40 medlemmer, men de ønsker seg mange mange flere medlemmer. Under Frivillighetens år er det halv kontigent for å bli medlem i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
-Selvfølgelig ønsker vi oss mange flere medlemmer, for desto mer høres stemmen vår. Vi prøver også å være litt politisk aktiv slik at vi er litt pådrivere for hva vi mener både når det gjelder eldreomsorg og når det gjelder demensomsorg, sier Målfrid.
Nasjonalforeningen for folkehelsens målsetting er at færre skal bli rammet av alvorlig sykdom og flere skal få et godt liv med god helse. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon med helselag og demensforeninger over hele landet. Foreningen arbeider med to store helseutfordringer: Hjerte-karsykdommer og demens.
Personer med demens trenger individuelt tilrettelagt tilbud for å fungere best mulig. Pårørende trenger informasjon og støtte. Kunnskap og forståelse for sykdommen kan gjøre hverdagen lettere for alle som er berørt av demens.
