Solid økning i påskehandelen

En veldig fornøyd handelsstand kan vise til gode tall i boka når de oppsummerer påska. Etter en et par år med lite påskehandel var det endelig klart for et normalår med mange påskegjester på Røros.

– Vi er veldig fornøyd med årets påskehandel. Nå har jeg kun sammenlignet noen år bakover, men vi ser at vi har en solid økning i forhold til de foregående årene. Til tross for at sola fikk sitt gjennombrudd på onsdag i påska, så var det en av våre aller beste dager, sier daglig leder ved Røros Sport, Jørn Engzelius.

Det har vært et jevn handel av ski og vinterutstyr, men det er virkelig salget av elsykler som har markert seg. Etter flere år med leveringsutfordringer har årets modeller blitt levert til riktig tid, og det har gitt utslag på salget.


– Vi har aldri solgt så mange elsykler så tidlig på året noen gang. Mye av dette salget kom uka før påske og også i selve påskeuka var det flere som sikret seg nye sykler, sier Engzelius.

Leder i Røros Handelstand, Rikke Lolk Norvik, har også bare fått gode tilbakemeldinger på påsketrafikken av sine medlemmer. Til tross for strålende vær har det vært travle dager.


– Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger, men dessverre ingen konkrete tall å vise til enda. Det er veldig godt å få en slik påske etter det som vi godt kan betegne som to dårlige år.  Dette lover godt for vårsesongen, og handelsstanden er nå klar for at det etterhvert vil skje mer rundt omkring på Røros i tida fremover, og det hjelper jo bestandig på handelen også, sier Lolk Norvik. 

Isbadende lærere plumpet uti

Tirsdag hadde kroppsøvingslærerne på Røros skole opplæring i sjølberging på isen i Hittersjøen. Egil Galaaen Gjølme og Borgar Ness fra forskningsgruppa Water Competence ved NTNU holdt kurs for en gjeng litt engstelige men engasjerte lærere.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Egil Galaaen Gjølme og Borgar Ness. Foto: Svend Agne Strømmevold


En lærer fra hvert trinn dukket opp for å lære om sjølberging på isen. I fjor hadde de kurs ved gjettjønna. – Det var ihvertfall ikke badesesong da, men det var ikke noe is heller, sier Jan Ødegård. I år er første gang de skal trene på isen, både på å falle uti og å redde noen fra å drukne. Her skal det øves på kuldesjokk, pusting, og hvordan å dra seg opp fra vannet og komme i trygghet.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Jan Ødegård drar seg opp fra vannet. Foto: Svend Agne Strømmevold
Skal man lære må man plumpe uti. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Tanken bak er å øke kompetansen innen sjølberging til lærere så de kan lære det videre til elevene. Tradisjonell svømmelæring foregår i basseng, mens drukneulykker skjer ute, så det er et poeng å trene i autentiske omgivelser på en trygg måte, forklarer Egil Galaaen Gjølme.


Rektor Ingvild Prøsch-Moen sier at i forbindelse med fagfornyelsen er livredding noe som skal mer inn i svømmeundervisningen, og at nå får lærerne endelig øvd seg på isen.

Forfatterkveld om heltekongen Haakon

Historiker Carl Emil Vogt kommer til Røros bibliotek med sin nyeste bok «Heltekongen Haakon. Symbol i krig og fred».

Røros bibliotek inviterer til forfatterkveld med historisk svung. Denne gangen er det Kong Haakon som skal være midtpunktet for forfatterkvelden. Den danske prinsen som takket ja til tronen i Norge i 1905 og 40 år senere var blitt den største nasjonalhelten det moderne Norge har hatt.

Det er jo på en måte veldig aktuelt nå for tiden dette med symboler i krig og fred, og det er jo det vi opplever i disse dager også. Det er jo veldig universelt dette, og det gjør det enda mer aktuelt enn det vi noen gang kunne ha forestilt oss da vi booket inn denne forfatterkvelden, sier bibliotekar Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Kong Haakon var den danske prinsen som takket ja til tronen i Norge i 1905 og 40 år senere var blitt den største nasjonalhelten det moderne Norge har hatt.

H7 ble det aller sterkeste symbolet på motstanden mot den nazistiske okkupasjonsmakten og det norske Nasjonal Samling.

Helt siden 1940 har Kongens Nei! vært et begrep og kong Haakon hatt en unik plass i norgeshistorien. Foredraget handler om kongens posisjon både under og etter andre verdenskrig.


Vi synes det er veldig gøy at det er en historiker som kommer og forteller denne kvelden. Jeg tror det kan bli en veldig interessant og fin kveld for de som er historieinteressert, avslutter Ellen Vibeke med.

Har skrevet bok om Wessel-slekta (+)

Kåre Wessel har skrevet bok om historien til Wessel-slekta i Aursund, Brekken og Malmagen. I likhet med så mange andre lokale familienavn har Wessel-slektas historie dype røtter i bergverksindustrien på 16- og 1700-tallet.

Hjemme i Lorentz Lossius gate har han papirer, notater og permer med kilder og slektshistorie som han har vært nedgravd i gjennom den fem år lange skriveprosessen. At han skulle bli forfatter hadde aldri vært en ambisjon, men bokdebutanten er allerede i gang med bok nummer to om Sødals-slekta.  

“Wessel-slekta i Aursund, Brekken og Malmagen” favner en periode på flere århundrer, og har blitt et langt mer omfattende arbeide enn han hadde regnet med – Pandemien kom jo egentlig beleilig på meg, for da fikk jeg virkelig tid til å studere og fordype meg, ler Wessel.

Redder historien

I utforskningen av sin egen slekts historie ender Wessel opp i den tyske og svenske bergverksindustrien på 1500-tallet. Derfra følger han slekten til Kongsberg på 1600-tallet og så til slutt til Røros, hvor arbeidsinnvandringen av bergverksfolk, lykkejegere og straffanger la grunnlaget for dannelsen av nye familiekonstellasjoner.

– Vi er jo heldig vi som bor i et gruvesamfunn, for her var det bergskrivere, og dem skrev jo ned alt, og mer enn alt. Det er bergskrivera som redder hele historia. 

Boka er langt fra bare en liste over navn og årstall, og gir sammensatte skildringer av levde liv, utformet med et rikt tekst- og bildemateriale. Med et øye for detaljer og en evne til å plassere historiene i en bred historisk sammenheng, maler forfatteren tydelige tidsbilder av sine forfedre.

Speiler Røroshistorien

På spørsmål om hva som inspirerte han til å skrive boka sier Kåre at det mer eller mindre kom av seg selv og føltes som en naturlig ting å gjøre. – Når du blir eldre så begynner du mer og mer å interessere deg for slekta, forklarer Wessel.

– Det hele begynte med at jeg satt på en god del med bilda, og i utgangspunktet var det stort sett jeg som visste hvem som var på de bildene, og det er jo for gæli at det skal forsvinne etter meg. Jeg tenkte at dette må jeg få systematisert litt, og satte meg ned med notater. Dermed begynte jeg å tenke at det må jo finnes noen stamfar og stammor. Sånn begynte letinga, og jeg havna jo helt i Tyskland. 

Boka speiler Røroshistorien så vel som andre røros-slekters historie, og bergstadens utvikling fra et gruvesamfunn til dagens moderne Røros er en historie som her blir fortalt fra Wessel-slektas perspektiv.

– Det her er jo prototypen på alle slekter på Røros, alle ble dannet på den måten. Det kom tyskera oppover, det kom svenska og dem blanda seg her og dannet familiekonstellasjoner. Det her kunne ha vært hvilken som helst røros-slekt.