Glimt fra tiendes braksuksess (+)

Tiende trinn ved Røros skole gjennomførte tirsdag premieren på sin oppsetning av Elden i Storstuggu. 

Elden har blitt en innarbeidet tradisjon på Røros, og forventningene er skyhøye hver gang det skal settes opp. Alle har vi våre favorittsanger, og mange av oss har vokst opp med å ha det rundt oss i lokalmiljøet og familien.

Forventingen denne gang var at vi skulle få se en skoleforestilling, men tiende trinn har ikke satt opp en skoleversjon av Elden, de har satt opp Elden. 

For her er alle sanger og scener med, og det hender flere ganger i løpet av oppsetningen at scener og skuespillere er like gode som originalen. 

Det er ikke bare skuespillere og sangere som imponerer, men også regi, musikk og scenografi.

Hyttklokka og kanoner fyller scenerommet, og når soldatene går dødsmarsjen på fjellet forvandles scenen til et iskaldt landskap. Scenebildet er i konstant bevegelse, koreografien er mesterlig utført og ingenting virker tilfeldig.

Unni Ryen har stålkontroll på regien, og elevene selv står for de kreative og effektive kulissene.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Marit Solli, Ådne Gløtheim og Margrethe Hauge

Aktørene

Skuespillerne skal både spille og synge, og fallhøyden er ofte stor med et så velkjent og folkekjært materiale. Men aktørene holder et jevnt og høyt nivå gjennom hele forestillingen, og mestrer sangene, alvoret og ikke minst: humoren. Humor er et viktig element i Eldens alvor, men det kan også bli for mye. Her har de funnet balansen.  

Mange av skuespillerne imponerer stort, og man skulle tro at Elden har nok av unge talenter å hente inn fra skole-ungdommen frammover.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Majlen Løkken imponerer som Maren

I detta krig

Hjertet i Elden er følelsene, for hvis ikke publikum føler noe for karakterene eller handlingen, mister forestillingen sin nerve. Det er et alvorstungt stykke, og alvoret i verdens krig og elendighet kan ikke gjøres rettferdighet hvis ikke publikum blir grepet. 

Og grepet blir vi, helt fra starten, og det blir ikke mindre gripende i løpet av historien som ender med dødsmarsjen på fjellet. 

Når Ukraina-flagget til slutt heves over soldatene, og vi minnes på at vi er i den virkelige verden og ikke i et skuespill, gir tiende trinn Elden en ny følelsesdimensjon.

Karolinerne ankommer Bergstaden

Elden er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug. For ordens skyld er Arnfinn Strømmevold far til artikkelforfatter Svend Agne Strømmevold

Tiden er inne for å stille klokka

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Natt til søndag 27. mars går vi over til sommertid og du må stille klokka én time fram.

– Kveldene vil bli lysere, selv om verden er blitt mørkere. Jeg skulle ønske at vi kunne stille klokka til en tid der både krig og pandemi var over, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Mange lurer på hvor lenge vi skal fortsette med normaltid og sommertid. Norge venter nå på at EU-landene skal ta stilling til et forslag som innebærer at man skal slutte å stille klokka.

– På grunn av pandemien er ikke forslaget ferdigbehandlet hos Rådet for den Europeiske Union. Norge kommer til å vente på EU før vi tar stilling til hvordan vi løser dette, men det er sannsynlig at vi legger oss på samme linje, sier Vestre.

Komiteen for transport og turisme i Europaparlamentet ba i mars i fjor Rådet om å få fortgang arbeidet. Så lenge saken ikke er ferdig behandlet vil EU og EØS-land med unntak av Island fortsette å bruke sommertid og normaltid.

Har dårlig tid

Med ansvar for Justervesenet har næringsministeren også ansvar for riktig tid i landet. Selv har statsråden store ambisjoner for norsk næringsliv, og dårlig tid til å nå regjeringens store mål.

– Selv om verden er ustabil er denne regjeringens jobb fortsatt å skape jobber, styrke investeringene på fastlandet og øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. På samme tid skal vi kutte klimagassutslipp med begge hender – derfor har vi dårlig tid, sier næringsministeren.

Spørsmål og svar om sommertid og normaltid

Hvorfor stiller vi klokka? 
Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? 
Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva er sommertid, vintertid og normaltid? 
Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

Hvor lenge har Norge hatt sommertid?
Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: https://snl.no/sommertid)


Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? 
En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.

Hva gjør nabolandene våre?
Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.