Dag: 6. oktober 2021

Femundløpet 2022 arrangeres 03.-07. februar (+)

av

Endelig kan Femundløpet igjen ønske velkommen til Bergstaden Røros og Femundløpet 2022. Etter å ha måttet avlyse i 2021 på grunn av Covid-19 er det en stor glede å igjen kunne arrangere løp med start og mål på Røros. Gjenåpningen av landet gjør at rammene er tilstede for å skape akkurat den folkefesten de ønsker.

Nytt av året er start torsdag for de klassene som kjører lengst (F650 og F450), og på fredag for rekrutteringsklassene (Fjunior og F200). Dette gir Femundløpet muligheten til å skape publikumsopplevelser gjennom hele helga og deltakerne kommer i mål til liv og røre. Nytt av året er også at Malmplassen er arena for målgang. Et vakkert skue blir det.

Malmplassen er også «base camp» for en rekke aktiviteter for store og små fra torsdag til søndag. Og selvsagt blir det folkefest også på alle løpets sjekkpunkter.

Dette er sjekkpunktene: Tufsingdalen, Drevsjø, Flendalen/Trysil, Søvollen, Orkelbogen og Tolga. Alle steder er driftige sjekkpunktledere og deres organisasjoner klare til å ta imot hunder, kjørere OG publikum. Sammen med Femundløpets partnere legges det opp til aktiviteter for hele familien. Det skal være gøy å være publikum på Femundløpet, dag, natt og kveld.

Som før er fokus på hundevelferd viktig for de i Femundløpet. Et godt organisert internasjonalt veterinærkorps skal sammen med deltakerne bidra til at dette blir en god opplevelse også for de firbente.

Femundløpet 2022 har fire klasser; FJunior, F200, F450 og F650. Løpet byr på muligheter både for nye hundekjørere og de med lang erfaring. For F200 har vi utvidet antall plasser til 50, for at flere skal kunne kjøre sitt første løp og samtidig kvalifisere seg for våre lengre distanser. FJunior gir unge mellom 15 og 18 år mulighet til en barsk konkurranse i vår vakre region.

Hovedprogram er lagt ut på Femundløpets hjemmesider www.femundlopet.no, der vil det også legges ut program for aktivitetene på sjekkpunktene etter hvert som det blir klart.

Påmeldinga åpner den 15.10.21.Femundløpet ønsker deltakere fra inn og utland velkommen! Lista over påmeldte deltakere oppdateres kontinuerlig.

Foto: Tove Østby

14 vil bli verdensarvkoordinator (+)

av

14 personer har søkt på stillingen som verdensarvkoordinator. Dette er en 100 % fast stilling. Det er sju kvinner og sju menn som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Are Skarstein Kolberg (38) fra Trondheim

Susanne Saue (54) fra Indre Fosen

Are August Flannagan Furubotn  (26) fra Århus

(Stein) Hallvard Trohaug (54) fra Lærdal

Ingunn Salberg Salberg Jensen (26) fra Stjørdal

Lars Sankar-Øyan (49) fra Tolga

May Irene Arnevik Løseth (54) fra Røros

Robin Westgaard (26) fra Trondheim

Sverre Hovind (48) fra Røros

Ragnhild Godal (53) fra Alstahaug

Nynke van Dijk (38) fra Måsøy

Henrietta Andreasdotter Taube (39) fra Oslo

Ingrid Rekkavik (30) fra Bergen

En person er unntatt offentlighet.

Støtte til Samisk språkuke (+)

av

Sametingsrådet støtter ulike prosjekt i forbindelse med Samisk språkuke med 1.116.000 kroner. Røros kommune får støtte til Gïelevåhkoe 2021 – 43 Plassjen/Rørosen Tjïelte. Røros søkte om kr 40 000,-, og ble tildelt kr 35 000,-.

I uke 43, fra 25. til 31. oktober, markeres Samisk språkuke i hele landet. Den uka blir det både digitale og lokale arrangementer og tiltak. 

Samisk språkuke er en felles satsing for å synliggjøre samiske språk, og er et samarbeid mellom Sametingene i Finland, Sverige og Norge. Samiske språksentre er i full gang med å planlegge lokale program for samisk språkuke.   

I forbindelse med årets språkuke har sametingsrådet gitt tilskudd til 36 prosjekter, på til sammen 1.116.000 kroner.  

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har mottatt så mange søknader i forbindelse med Samisk språkuke. Det er gledelig at det er så stor interesse for å arrangere noe i forbindelse med språkuken, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR). 

Sametinget har mottatt flest søknader fra Finnmark. For eksempel har det kommet flere søknader fra Tana kommune. En av søkerne er Kildesli Sjøsamiske Naturhus, som skal arrangere duodjikurs, hvor de bruker fiskeskinn. Nesseby kommune vil invitere samiskspråklige til salmesang med Ann Jorid Henriksen og Andreas Gundersen, og ønsker ungdom velkommen som publikum. I Snåsa skal Montessoriskolen arrangere kurs hvor de skal lage belter. Fra Sør-Norge har det blitt søkt om midler til å synliggjøre samiske språk og samisk kultur i forbindelse med språkuken. Det er blant annet bevilget midler til Ålgård skole i Gjesdal kommune, og Undheim skule i Time kommune.    

Sametingsrådet er fornøyde med at det blir så mange ulike arrangementer under årets språkuke. 

I år åpnes Samisk språkuke i Tromsø med et offisielt arrangement 24. oktober. Gáisi språksenter strømmer den offisielle åpningen direkte fra nettsiden www.gaisi.org. Det er også mulig å følge med på Samisk språkukes Facebook side “Giellavahkku / Gïelevåhkoe / Giellavahkko / Samisk språkuke”og Instagram siden ”giellavahkku”.



Innstilt som samisk språkstimulator (+)

av

Unni Fjellheim er innstilt til stillingen som samisk språkstimulator hos Svaale, Ysterhagan barnehage. Dette er et engasjement på 60 %. Det var to søkere til stillingen. Stillingen er et 60 % engasjement som språkstimulator ved samisk barnehageavdeling Svaale, ved Luvlege maanagierte / Ysterhagan barnehage med barn i alderen 1–6 år.

Det er stort behov for samisk kompetanse i barnehagen og det kan være aktuelt å fylle opp stillingen ved å dekke inn øvrige behov for slik kompetanse. Stillingen gir mulighet for tilrettelagt arbeidstid som avtales med barnehagens avdelingsleder i samråd med pedagogisk leder.

Unni Fjellheim. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Ysterhagan barnehage er en tre-avdelings barnehage hvor den ene avdelingen er samisk med sørsamisk som dagligspråk. Arbeidet i den samiske barnehageavdelingen Svaale går ut på å bidra til bevaring og ivaretakelse av det sørsamiske språket gjennom direkte arbeid med barna.

Sammen med pedagogisk leder skal Unni Fjellheim være med å legge til rette for et rikt språkmiljø gjennom aktiviteter som har de samiske årstider som utgangspunkt.

Hyller poteten (+)

av

Poteten har sin egen merkedag, nemlig onsdagen i uke 40 som i år er 6. oktober. Potetdagen er en merkedag for å sette søkelys på alt det positive omkring poteten.

– Poteten er viktig i vårt kosthold fordi den inneholder kostfiber, vitaminer og mineraler og den er en god kilde til vitamin C. Poteter inneholder ca. 80 % vann og har mye færre kalorier enn eks. ris og pasta. Siden poteten også i stor grad er produsert i Norge er det også et kortreist og bærekraftig valg, sier matfaglig rådgiver Toril Gulbrandsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

– Knapt finnes det en råvare som har en så nøytral og behagelig smak, og er så anvendelig og tilgjengelig, rimelig og god, fortsetter Toril.

Vi bruker potet kokt, stekt, bakt, stuet, i supper og gryteretter, i salater og omeletter, og selvsagt i bakverk, for å nevne noe. Potet kan brukes til det meste, og inngår som en viktig ingrediens i vårt daglige kosthold.

Pr. i dag spiser vi ca. bare 18 kilo hver, i året. Forbruket av matpoteter har sunket med 75 % siden 70-tallet. Det kan vi gjøre noe med. Tiden er inne for å gi den større plass i kostholdet vårt.

Eksempler på potet i nye type retter:

Knuste poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/knuste-poteter/

Bakte poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/patatas-bravas/

Moste poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/potetmos-med-sprostekt-potetskrell/

Kokte poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/thailandsk-potetgryte/

Potet i grateng – https://www.frukt.no/oppskrifter/lok–og-potetgrateng/

Raspede poteter – https://www.frukt.no/oppskrifter/rosti/

Potet i bakverk – https://www.frukt.no/oppskrifter/focaccia-pugliese/

Potethistorikk:

  • Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor den har vært dyrket i flere tusen år.
  • Spanske conquistadorer, egentlig på jakt etter gull i Sør-Amerika på 1500-tallet, brakte poteten med seg til Europa (og er indirekte ansvarlige for at norske skoler i dag har høstferie, som jo var den viktige potetferien. Alle måtte hjelpe til å få opp denne viktige knollen fra jorda!).
  • Da de første potetene kom fra Sør-Amerika til Europa, fordømte engelske prester dem fra prekestolene på midten av 1500-tallet. De sa at den var en djevleskapt fristelse siden den ikke var nevnt i Bibelen, og i tillegg vokste i jorden. Og i Frankrike bestemte parlamentet at poteten var årsak til spedalskhet.
  • Elizabeth 1, som var dronning av England fra 1558 til 1603, la sin elsk på poteter. Det fikk en utrolig betydning.
  • Urtebokforfattere på den tiden skrev at poteten kunne lege mange tilstander, alt fra diaré til sult.
  • Poteten kom til Norge i ca.1740. Ifølge et gammelt sagn var det presten Jens Boye som hadde med seg de første potetene til Norge i 1747.
  • Den første dokumentasjon på potetdyrking i Norge er fra dagboken til potetdyrker og tollskriver Niels Mathiassen Aalholm, på Hove gård på Tromøya. Der kan det leses at han, den 13. oktober 1757, hadde høstet poteter. Nå fantes det nok poteter også andre steder i Norge på denne tiden, men Aalhoms nedtegnelser regnes som den første dokumentasjon på at det ble dyrket poteter i Norge*
  • Prester og andre embetsmenn gikk i spissen og oppmuntret til potetdyrking her i landet. Hans Nielsen Hauge (1770-1824) fikk tittelen potetprest da han reiste rundt i Norge og forkynte potetens velsignelser ved siden av sitt kristne budskap.
  • «Potetprester» ble en betegnelse på prester som på 1700-tallet ivret for potetdyrking i Norge, dels etter kongelig pålegg. Den allmenne helsetilstanden var dårlig, samtidig som det var kjent at poteten var både næringsrik og velegnet for dyrking her i landet. Poteten fikk en stor betydning.
  • Hungersnød i Irland midt på 1800 tallet, som var forårsaket av potettørråte og dermed feilslått avlinger, forårsaket at 1 million døde og 1 million flyktet til Amerika i løpet av 4 år.
  • Poteter dyrkes i nesten hele Norge, fra Kristiansand i sør til Alta i nord. I dag spiser vi ikke mer enn 18 kg pr. person. Det kan økes.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.