+ Drømmen om ei attåtnæring

Ellen-Ingrid Fjorden Sødal og ektemannen Per Albert Sødal har funnet veien til ei bærekraftig framtid. De starter for fullt som «Inn på tunet» gård den 1. mars.

Sødalen søndre ligger midtveis mellom Glåmos og Brekken litt lenger inn enn Kalsa gårdsbakeri nordover fra Aursunden. På nabogården bor fjorårets frivillighetsprisvinner Reidun Båtnes Sødal. Gården har fått navnet etter dalen som har navngitt elva Storsøa som har sitt utspring i Sødaltjønnan cirka halvveis mellom Aursunden og Riasten. 

Kjører du fra Røros og ønsker å komme til Sødalen søndre så er det hipp som happ hvilken vei rundt Aursunden du kjører. Du kan velge å kjøre med sola i ansiktet, eller i ryggen. Frem kommer du uansett. Forskjellen er om du blir blendet av utsikten eller om du bare ser skyggene. Slik er det kanskje også å drive gård i dag. Hvordan du ser på fremtiden avgjøres av hvilken vei du snur deg og ser. 

– Det er viktig og engasjere seg. I forhold til skolesaken i fjor høst så var den viktig for oss siden gården er vår arbeidsplass og vårt hjem, og vi er avhengig av å ha skole og butikk i nærheten for å kunne bo her. I tillegg så har jeg hele familiehistorien min her slik at det er ikke bare å selge alt og flytte et annet sted. Tilhørigheten hit er sterkest for oss. Sterkere enn til Brekken, Glåmos og Røros. Så det er akkurat her vi vil bo og hvis det grunnlaget forsvinner, da kan det hende at vi ønsker og flytte et helt annet sted, sier Per Albert. 

Per Albert Sødal. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Inne i stua bredde lyden av barn som dekket kaffebordet seg med duften av hjemmebakt pjalt og nytraktet kaffe. Ellen-Ingrid sammen med familien med tre barn to hunder og ektemannen Per Albert stiller opp og deltar i samtalen om fremtidsutsiktene deres. Noen mer fokusert enn andre. Det er ikke like enkelt for journalisten å holde tråden med aktiviteten til tre barn, god mat på bordet og to nysgjerrige hunder som vil hilse på.

Nå har også Ellen-Ingrid sammen med Oda Marie Skott blitt engasjert som varamedlemmer til styret i Senterpartiet på Røros etter skoledebatten i fjor høst. Ellen-Ingrid sier at det er mange som snakker ned primærnæringene og at hun engasjerer seg i politikken slik at hennes stemme også skal bli hørt. Ektemannen Per Albert er engasjert i Bondelaget. 

 – Det er mange som har sterke meninger om landbruksnæringa vår. Jeg sa i fjor at det hang over meg hele sommeren den debatten om at man har dyr stående på bås og at kalvene blir fratatt moren sin. Vi vet at det ikke er slik som det blir fremstilt. Derfor er det viktig for meg å engasjere seg i politikken å dra trenden den andre veien. Man får ihvertfall kommet frem med sitt synspunkt på ting da, sier hun engasjert mens minstemann har for mye energi til å sitte stille på fanget til far og heller vil gi hunden pjalt med brunost. 

Hunden tar pjalten! Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Inn på tunet til Sødalen søndre

Den første mars har Ellen-Ingrid den første gruppen av mennesker i prosjektet “sammen mot ensomhet – på gården” inn på tunet. Dette er et pilotprosjekt som er en del av myndighetenes og Helsedirektoratets satsing på å forebygge ensomhet. Inn på tunet Norge hadde søkt på vegne av flere gårder om et pilotprosjekt som går ut på å mobilisere mot ensomhet blant unge og eldre. Denne ensomheten har blitt forsterket under nedstigningen av landet og som følge av smitteverntiltakene. Tilbudet er en dag i uken og går over fem timer. Ellen-Ingrid og Per Albert har hatt planer om å bli en «Inn på tunet» gård en god stund allerede. 

– Jeg tror vi begynte å snakke om å bli en “Inn på tunet” gård mens jeg studerte til å bli fysioterapeut. Mens jeg hadde praksis opplevde jeg å være med på en “Inn på tunet” dag. Det var i forbindelse med kombinasjonen barn og barnevern i forbindelse med dyr og bondegård. Så tanken på å bli en «Inn på tunet» gård har eksistert ganske lenge. Men frem til i fjor så har vi vel tenkt at det har vært greit å ha en lønn utenfor gården også. Det er jo trygt å ha en sikker sum hver måned. Men så har vi fått tre unger på relativt kort tid og fant ut at det var lettere å få hverdagen til å gå opp hvis vi fant på noe hjemme, sier hun. 

Prosjektet vil gå fra 1. mars til 1.september og tilbudet er for innbyggerne i regionen. Det vil være gratis for de som ønsker å være med fordi det er Helsedirektoratet som betaler. Et lavterskeltilbud med fokus på det sosiale og lett fysisk aktivitet sier Ellen-Ingrid.

– Vi skal sette opp en lavvo her når temperaturen blir litt bedre. Tanken er at vi skal være ute men at vi kan ta kaffe og mat når de kommer. Det skal være noe fysisk som foregår med tur, ski, truger, spasertur eller aking. Slik at man kommer i aktivitet. Så blir det et varmt måltid i en sosial setting i lavvoen før de drar igjen.Hvis man har lyst til å komme seg ut for å treffe noen,uten at man nødvendigvis trenger å gå på kafe for å være sosial, så passer tilbudet for deg, sier hun. 

Optimistisk 

Selv om de har startet med «Inn på tunet-virksomheten» nettopp så har Ellen-Ingrid og Per Albert planer om noe større på sikt. Drømmen er å bygge ut og legge gården virkelig til rette for slik aktivitet som en besøksgård. 

– Vi er nå helt i startgropa i dette prosjektet men jeg har drømt om det store “Inn på tunet-huset” med besøksgård og dyr i den nederste etasjen og kafeteria og overnattingsmuligheter i etasje nummer to. Det vil si at gården ble virkelig tilrettelagt for å drive med dette. Alle som vi har snakket med sier at vi må starte en plass å bygge oss oppover. Men det må være lov å drømme. Det kan jo tenkes at man en gang i fremtiden kan  kombinere bygging av nytt fjøs med et slikt bygg. Det er jo en gård med et organisasjonsnummer, men det vil være to næringer.  Akkurat nå kjennes det veldig optimistisk i forhold til at man kan få til noe slikt i fremtiden, sier Ellen-Ingrid.