+ Farlige kulturminner

I naturen rundt Røros er det enormt mange spor etter 333 års gruvedrift. De forteller en viktig historie og er sterke kulturminner. Dessverre kan de også være farlige. Enkelte steder er det for mange år siden satt opp skilt, der folk oppfordres om å se opp for gruvehull. Skiltene står der av en grunn, selv om rådet om å se opp kanskje ikke er det beste.

Mange gruvehull er sikret opp gjennom årenes løp, men det er også mange som står åpen. Noen av de som har vært sikret tidligere, har etter ras blitt åpne hull. Mange av hullene er svært dype, og et fall ned i et av hullene han påføre den uheldige stor skade. Av og til faller det ned bygninger, og det er ikke trygt å gå inn i alle ruinene og under falleferdige konstruksjoner.

De ble satt opp en rekke skilt i terrenget for å advare for mange år siden. Dette er et av de få skiltene som fortsatt står oppreist, og er leselig. Foto: Tore Østby

Også der det ligger lokk over gruvehull, kan det være grunn til forsiktighet. Råte og rust fortærer sikringene der disse materialene er brukt. I noen gruvehull, som er fylt igjen med stein og grus, er det rasfare.

Når snøen har lagt seg kan de mange gruvehullene være vanskeligere å se. De utgjør ingen fare for de som følger de oppkjørte løypene. Om man legger i vei utenfor løypene kan det lurt å være litt på vakt.

I 2015 ble det satt i gang et arbeid med å sikre gruvene på Kongsberg. Der er det blant annet satt opp gjerder for at ingen skal falle og skade seg. Tiden er kanskje inne for å ta en ny runde på sikring av gruvene.

I Røros-regionen har det vært drift i over 40 kobbergruver og i mer enn 200 kromgruver og -skjerp. Flere av gruvene har også mer enn en åpning. De fleste hullene ligger i Nordgruvefeltet, og i Storwartzområdet. Det finnes flere gruver også i andre områder.

Nå heter vi Statsforvalteren i Trøndelag

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Frank Jenssen ble den første fylkesmannen i sammenslått Trøndelag, men også den siste. For nå heter vi Statsforvalteren i Trøndelag.

Fylkesmannsembetene har en lang historie. Faktisk helt tilbake til 1662. Da ble den første «amtmannsinstruksen» undertegnet av kongen. Først i 1918 vedtok Stortinget at amtmann skulle fornyes til «fylkesmand». Departementet ville ta i bruk «jarl», men dette fikk ikke tilslutning i Stortinget. Fylkesmand, senere fylkesmann, har vært et slitesterkt navn, da det tok 103 år før navnet nå på nytt ble endret – til Statsforvalteren.

Nytt navn, men oppgavene er de samme

Selv om vi er Statsforvalteren i Trøndelag, betyr ikke det at oppgavene våre er endret.

-Statsforvalter er en benevnelse som tydeliggjør vårt ansvar som statlig myndighet i fylket, sier statsforvalter Frank Jenssen. 

Våre mange oppdrag for innbyggere, kommuner og samfunnsutvikling består, og vi vil fortsatte å bidra til at Trøndelag er et godt sted å bo, vokse og virke for alle, sier Jenssen. 

Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvaret for å følga opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Vi har også en viktig samordningsfunksjon av statlig virksomhet på regionalt nivå, i tillegg til å være et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.

Testplikt for innreisende innføres fra 2. januar

Pressemelding fra Røros kommune

Regjeringen har innført plikt til å teste seg for covid-19 for innreisende til Norge fra 2. januar 2021. Plikten gjelder også norske statsborgere. Testen skal gjøres så snart som mulig og senest 24 timer etter ankomst. Så langt mulig skal testing skje på flyplassen eller annen grensestasjon, hvis ikke må den reisende ta kontakt med kommunen eller annen teststasjon for å bestille testing.

Bestill test

Hvis du ikke har mulighet til å teste deg på flyplass eller grensestasjon må du bestille test i kommunen.

For å få time samme dag må testen være bestilt innen klokken 10.15.

Mer informasjon