Eier søkes

En løs hun er tatt vare på i Tufsingdalen i dag. Hunden ble påtruffet mellom Os og Narjordet. Eier, eller de som har opplysningen om hvem eieren kan være bes ringe 970 20 551.

+ «Bodøpålen» tar form

Ved flyplassen reiser det seg nå et tårn, som skal fungere som Bodø flyplass sin forlengede arm til Røros. I april neste år legges flyveledertjenesten ned på Røros, og dagens tårn erstattes av ei fjernstyrt tårnmast bygd i betong. Arkitektonisk er det en betydelig forandring i forhold til dagens tårn, som går en nokså uviss skjebne i møte.

Foto: Tore Østby

Byggingen er i ferd med å bli sluttført, og «Bodøpålen» er godt synlig i terrenget. Avinor effektiviserer drifta, og Røros er en av 15 flyplasser som mister tårn og flyvelederfunksjon i tiden fram til september 2022.

Avinor gjennomfører en rekke tiltak for å modernisere og effektivisere virksomheten og for å legge til rette for fortsatt vekst i luftfarten. Avinor Flysikring innførte fjernstyrt tårntjeneste ved Røst lufthavn 19. oktober 2019. I oktober 2020 åpner det nye Remote Towers Centre i Bodø, hvor seks lufthavner og blant dem Røros, vil være i operativ drift fra sommeren 2021. Dette blir verdens største fjernstyrte tårnsenter.

Et fjernstyrt tårn innebærer at de som styrer trafikken på flyplassen sitter i et tårnsenter i stedet for hvert enkelt tårn. På flyplassen er det installert kameraer, mikrofoner og annet utstyr som gir svært detaljert informasjon om vær og aktiviteter på flyplassen til enhver tid. I følge Avinor er målet med denne satsningen å legge til rette for enda bedre og mer effektiv drift på lufthavnene. Dette gir betydelige effektiviseringsmuligheter og lavere utgifter.

Operasjonsrommet ved Remote Towers Centre i Bodø. Det kan se ut til å være et nokså påkostet
sparetiltak Avinor gjennomfører. Foto: Avinor Flysikring AS.

Tidslinje for implementering av fjernstyrte tårn

  • Røst – Fjernstyrt tårntjeneste siden 19. oktober 2019
  • Vardø – oktober 2020
  • Hasvik – november 2020
  • Berlevåg – november 2020
  • Mehamn – april 2021
  • Røros – april 2021
  • Rørvik – oktober 2021
  • Namsos – oktober 2021
  • Svolvær – desember 2021
  • Sogndal – desember 2021
  • Molde – mars 2022
  • Førde – mars 2022
  • Bodø (tentativ/ikke endelig avklart) – mai 2022
  • Lakselv (tentativ/ikke endelig avklart) – juni 2022
  • Kirkenes – september 2022

Rykte i Funäsdalen om rykte på Røros

Rørosnytt har fått flere henvendelser fra beboere i Funäsdalen, som mener det går et forferdelig rykte på Røros, og ber om at Rørosnytt avsanner dette ryktet. Etter det Rørosnytt kjenner til, medfører det ikke riktighet at det går noe slikt rykte på Røros, så det første vi kan gjøre er jo å avsanne ryktet i Funäsdalen. For ordens skyld kan vi også avsanne det ryktet som ikke går på Røros, slik at dette er satt på plass en gang for alle.

Ryktet i Funäsdalen går ut på at det går et rykte på Røros om at alle i Härjedalen er smittet, at mange har dødd, og at det blant de døde er et sju år gammelt barn. Som alle, som ikke har vært innestengt i ei gruve det siste halvåret vet, så har dette ingen ting med virkeligheten å gjøre. Det er velkjent at det ikke er registrert nye smittetilfeller i Härjedalen siden 24. juli.

I Härjedalen bor det 9697 mennesker, og de aller fleste av dem lever og er helt friske. I løpet av pandemien har det vært svært mange smittetilfeller i Härjedalen sammenlignet med norske kommuner. 87 er smittet i Härjedalen, mens det i de 37 kommunene utenom Trondheim er registrert 128 smittede til sammen. I Røros er det så langt ikke påvist smitte, det samme gjelder Tydal. I Holålen er det registrert en smittet.

Svenske myndigheter har ikke gått ut med tall på fordelingen av smitte innad i kommunene, men etter det Rørosnytt kjenner til, er det østlige Härjedalen som har hatt mest smitte, mens det har vært færre tilfeller i Funäsdalen. Svenske helsemyndigheter går heller ikke ut med tall på døde på kommunenivå. I Jämtlands Län er det registrert 64 døde.

Mediedekningen i de to land er vanvittig forskjellig. Mens svenske tidninger prioriterer salg av fastigheter over de 64 døde, er det oppslag i norsk media om alle nye smittetilfeller og døde som følge av Covid 19. På regjeringsnivå er det også store forskjeller. Det kan se ut til at svenske myndigheter bagatelliserer situasjonen, mens den norske regjeringen maner folk til å ta alvoret innover seg. Våre to regjeringen ser nesten ikke ut til å leve i samme verden.

Når den norske regjeringen utformer reiseråd, gjøres det på to måter. For de fleste land vurderes smittesituasjonen hele landet sett under ett. For nabolandene Sverige, Danmark og Finland beregens smittesituasjonen i regioner. Hadde Härjedalen vært en egen region, hadde grensa vært åpen siden tidlig juli, men fordi tallene for Jämtland og Härjedalen slås sammen, har grensa bare vært åpen i sju dager i den samme tidsperioden. De nyeste smittetallene viser at antall smittede i den siste uken er 9. Er det like få eller færre smittetildeller neste uke, blir grensen åpnet 26. september klokken 24.00.

Om det ikke kommer noe rush over grensen den første helga og uka etter en åpning denne gangen heller, skyldes nok ikke det fantasifulle rykter. Regjeringens råd er å unngå unødige reiser også til de landene som har gul status. Mange holder seg derfor i ro. Handel har mye med vaner å gjøre, og lang periode med stengt grense har trolig endret vaner. Grensehandelen vil trolig gå seg til over tid.

Når det gjelder rykter, så avhenger ryktespredning av to ting. Folks fantasi og tilgang på fakta. Ryktet forteller at på Røros sprer Arbeidets Rett, Fjell-Ljom, Nea Radio og Rørosnytt informasjon om Covid 19 hver dag, mens i Härjedalen er medietrykket kanskje noe lavere.